HYLLES: Constantin Florin Tudor er en av DB Schenkers sjåfører i Drammen, og ble portrettert i forrige utgave av MT. Han er en av hverdagsheltene som holder Norge igang under koronakrisen.
HYLLES: Constantin Florin Tudor er en av DB Schenkers sjåfører i Drammen, og ble portrettert i forrige utgave av MT. Han er en av hverdagsheltene som holder Norge igang under koronakrisen. (Foto: Espen Braata)

En hyllest til sjåføren og terminalarbeideren

ERLING SÆTHER: Igjen opplever vi hvilken livsviktig rolle sjåføren, lager- og terminalarbeideren har i landet vårt. Hadde det ikke vært for dem, ville vi neppe kommet oss gjennom den krisen landet er i for tiden.

Om artikkelserien:

ERLING SÆTHER: er en nestor i norsk
transport- og logistikkbransjen. I fjor gikk
han av som næringspolitisk direktør i NHO, og har sammen med Hans Kristian Haram, Roger Kormeseth og Geir Berg startet selskapet Flowchange.
Sæther tar i hver utgave av Moderne Transport opp et aktuelt tema og belyse det fra sitt ståsted.

Du finner artiklene til Sæther her.

Erling Sæther, Flowchange. Bilde: www.gudim.no

Gjennom et langt liv i transportbransjen undrer jeg meg stadig over at transport- og logistikkarbeideren tas som en selvfølge.

Les også: Møter koronastengte toaletter

For 26 år siden hadde vi OL på Lillehammer. Da engasjerte vi 3000 bussjåfører som løste det nesten umulige transportoppdraget til toppkarakter. Vi sørget for god opplæring, riktignok, og derfra gjorde de jobben mer enn det kunne forventes av dem.

I min tid i Linjegods og Schenker kunne jeg stadig observere hvilken enorm innsats sjåførene gjorde. Ta for eksempel distribusjonssjåførene: Lasting og fraktbrevadministrasjon fra tidlig morgen, utkjøring sommer som vinter, håndterende jekketraller over brøytekanter, bærende tunge varer fordi jekketraller ikke var lov på fine flisgulv i kjøpesentrene, løftende papirpaller opp i etasjene i avlåste bygninger hvor de nesten måtte be om lov til å komme inn i for å levere varer. For deretter å starte innhenting og ende opp i kø på terminalen for å levere innkommet gods.

Eller trafikksjåførene som håndterer tunge vogntog over vinterfjellet og med leveringer på ti-femten steder, før klargjøring til retur.

De tas som en selvfølge, men i realiteten er de våre helter!

Riktignok anonyme helter, for de gjør ikke mye av seg. De bare løser oppgaven slik at du og jeg får vår føde der vi sitter hjemme og holder Skype- og Teams-møter i vårt selvpålagte hjemmekontor.

Våre sanne helter fortjener heder. Det samme gjør taxisjåførene og ambulansesjåførene, for ikke å si bussjåførene når de nå holder livsviktige funksjoner i gang i en situasjon der samfunnet er stengt ned.

Kafeer, hvilerom, toaletter og dusjer er også stengt. Det er enda et eksempel på at de tas som en selvfølge. Men etter regjeringens korona-forskrift betraktes sjåførene som samfunnskritisk personell. Det skulle bare mangle at de ikke som et minimum tilbys slike nødvendige fasiliteter.

Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet sier det slik til Dagsavisen: «Jeg er veldig stolt over det samfunnsansvaret sjåførene tar nå. Mange kunder setter pris på jobben de gjør. La oss håpe at det holder seg etter at dette er over. Den situasjonen vi har nå synliggjør hvor viktig vare- og persontrafikken er i samfunnsmaskineriet.»

La oss ta utfordringen fra Jim Klungnes: Vær med å gi våre anonyme helter gode tilbakemeldinger – også etter koronakrisen!

Til toppen