Ber flere åpne døren for lærlinger

Mens mange bedrifter klager over mangel på kvalifisert arbeidskraft, velger de samtidig å lene seg på bemanningsbyråer fremfor å satse på lærlinger.

Fra lærling til nøkkel­medarbeider

Rawands Yousif har 24 år bak seg i logistikkbransjen etter at han begynte som lærling i 2001.

– Det er en kortsiktig løsning på et langsiktig problem, sier Liv-Marit Nordli, som arbeider med rekruttering og oppfølging i Opplæringskontoret for Service og Samferdsel SA (OSS).

OSS er et opplæringskontor som er eid av medlemsbedriftene sine, og har per i dag nesten 300 aktive og inaktive medlemsbedrifter. Noen er lærebedrifter i kun ett fag, og noen har lærlinger i flere fag.

– Vi jobber i hovedsak med Yrkessjåførfaget og Logistikkfaget, så har vi noen få lærlinger i et par andre fag, forteller hun.

Sammen med Thomas Skeie kontaktlærer i VG2 Transport- og logistikkfag ved Glemmen videregående skole, ser hun hvordan bransjens vegring mot å ta inn lærlinger hemmer rekrutteringen – og dermed gjør det vanskelig å sikre kompetanse og arbeidskraft til bransjen.

En bransje som skyter seg selv i foten

– Vi møter stadig bedrifter som sier de ikke får tak i folk, men som samtidig velger bort lærlinger. Mange synes det er enklere å bestille arbeidskraft fra bemanningsbyråer, sier Nordli.

Hun understreker at er en kortsiktig løsning på en langsiktig utfordring. Hun peker på hvor lite effektivt det er å bruke flere uker på å lære opp midlertidige ansatte som uansett forsvinner etter kort tid, og man reduserer effektiviteten og lønnsomheten til flere ansatte i prosessen.

– Bruk heller tiden på en lærling du kan forme selv. En lærling som de kan bruke god tid på å lære opp på en grundig trygg måte, og som blir en solid ressurs i fremtiden. En lærling som får vokse med oppgavene, blir som regel værende i bedriften. Det ser vi gang på gang.

Thomas Skeie mener mange bedrifter glemmer at lærlingordningen nettopp er ment å gi unge den erfaringen de ellers mangler.

– Vi hører stadig at bedriftene vil ha folk «med erfaring». Men da må de også bidra til å skape den erfaringen. Det er bransjens ansvar, sier han.

Bemanningsbyråer som sovepute

Bruken av bemanningsbyråer er en kjent sak, særlig i større lager- og terminalmiljøer. Nordli mener det har gjort mange bedrifter late i rekrutteringsarbeidet.

– Bemanningsbyråer løser et kortsiktig behov, men de bygger ikke kompetanse. Når man bruker fire til seks uker på å lære opp midlertidige vikarer, får man en middelmådig arbeidstaker – ikke en lojal fagarbeider, sier hun.

Hun viser til erfaringstall fra opplæringskontoret:

– De aller fleste som har hatt to år i lære, fortsetter i den samme bedriften etter fagprøven. Det er kanskje den tryggeste rekrutteringen du kan gjøre.

Et fagområde i vekst – men få praksisplasser

Logistikkfaget vokser. I Oslo, Akershus og Østfold tilbyr sju videregående skoler programmet Transport og logistikk, og søkertallene har i år gått opp. Men selv om søkertallene øker, står mange elever uten reell praksis.

– Yrkesfaglig fordypning (YFF) utgjør ni timer i uka på VG2. Der får elevene den første smaken på arbeidslivet. Men mange skoler sliter med å finne nok praksisplasser, sier Skeie.

– Det betyr at elevene mister den delen av opplæringen som faktisk motiverer dem til å fortsette.

Han skulle gjerne hatt en stor «kundebank» av bedrifter som sa ja til YFF-elever.

– Hver utplasseringsdag er et lite jobbintervju. De som får vist seg frem i praksis, får også læreplass etterpå.

Etter endt VG2 venter to år i læra for elevene, og nesten alltid fortsetter de hos bedriftene der de har hatt YFF.

Kompetanseløft i logistikk

Opplæringskontoret for Service og Samferdsel har i tre tiår jobbet med transport- og logistikkfag. Nå har de besluttet å rette et særskilt fokus mot logistikksiden.

– Vi har startet et initiativ vi kaller «Kompetanseløft i logistikk». Det handler om å styrke både kunnskapen og erfaringen i faget – og å få flere lærebedrifter på banen, sier Nordli.

Hun understreker at opplæringskontoret er der for å gjøre prosessen enkel for bedriftene.

– Mange tror det er mye papirarbeid, men vi håndterer alt det administrative. Bedriften trenger bare å ha en faglig leder og en vilje til å lære bort.

Slik fungerer ordningen

For å bli godkjent lærebedrift må man kunne dekke deler av læreplanen. Resten kan dekkes av opplæringskontoret, for eksempel på teoretiske områder som import og eksport.

Lærlingen skal ha en fagarbeiders årslønn fordelt på to år. Som regel får lærlingen 40 prosent av fagarbeiderlønn første året, og 60 prosent andre året.

– Første året er opplæring, andre året er produksjon, forklarer Skeie.

– Vi ønsker at bedriftene skal se på lærlingen som det han eller hun er: en elev under utdanning, ikke en fullverdig ansatt.

Han understreker at gevinsten for bedriftene er stor:

– Den som bruker tid på en lærling, får en lojal medarbeider. De kjenner bedriften, rutinene og kundene – og de blir værende.

En dedikert fadder gjør hele forskjellen

Både Nordli og Skeie peker på én suksessfaktor som går igjen i bedrifter der lærlingordningen fungerer godt: en engasjert person som følger opp.

– Det handler ikke om å ansette noen ny, men å finne én som har lyst til å ta ansvar for lærlingen, sier Skeie.

– En faglig leder eller fadder som ser ungdommen, forklarer sammenhenger og gir tilbakemeldinger underveis.

Nordli understreker at dette ikke trenger å være tidkrevende.

– Det viktigste er at lærlingen føler seg inkludert. En som sier «bli med, så skal jeg vise deg hvordan vi gjør det her», betyr mer enn mange tror. Den typen oppfølging er ofte avgjørende for om lærlingen lykkes – og for om bedriften velger å ta inn flere senere.

– De som har hatt lærlinger, angrer sjelden, sier Nordli.

– De får medarbeidere som tar ansvar, som kjenner bedriften, og som blir. Hvis vi vil ha flinke folk i fremtiden, må vi slippe dem til i dag.

Trygghet, stabilitet og fremtid

Logistikkfaget byr på stabile jobber, god lønn og et bredt spekter av utviklingsmuligheter. Likevel er kunnskapen om yrket begrenset blant unge.

– Mange ungdommer vet rett og slett ikke hva logistikk er, sier Skeie.

– Derfor må bransjen vise seg frem. La elevene komme på besøk, la dem se verdikjeden, la dem forstå hvorfor det er viktig. Da får vi engasjementet tilbake.