Autonom transport:

EU-prosjektet MODI, som Statens vegvesen er partner i, har fått 250 millioner kroner av forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon Europe til et banebrytende prosjekt om førerløs tungtransport.

Skal kjøre fra Moss til Rotterdam uten hender på rattet

Innen tre og et halvt år skal det gå lastebiler uten fører fra Nederland til Moss.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gjennom forskningsprogrammet Horizon Europe, har EU-kommisjonen tildelt det såkalte MODI-prosjektet 23 millioner euro (ca. 250 mill. kroner). Forskningsprosjektet ledes og koordineres av ITS Norway, og skal demonstrere automatisert tungtransport uten sikkerhetssjåfører fra Rotterdam til Moss innen 3 ½ år.

Dette inkluderer kjøring på motorvei, kryssing av fire landegrenser og terminaldrift ved havnene Rotterdam, Hamburg, Göteborg og Moss.

Strekningen E6 Moss-Svinesund er den eneste offentlige veien som det skal kjøres helautomatisert uten sikkerhetssjåfør på, og er den strekningen i Norge som er høyest prioritert til å bli klargjort for automatisering.

Banebrytende forskningsprosjekt

- Gjennom MODI bidrar Statens vegvesen til at norske interessenter, forskning og industri får delta i europeiske prosjekter og kvalifisere seg til framtidige leveranser gjennom utprøving, demonstrasjoner og pilotering, sier direktør Per Morten Lund i divisjon Transport og samfunn i Statens vegvesen.

De norske partnerne i MODI er ITS Norway, Q-Free, Statens vegvesen, Kartverket, Sintef, TØI og Viken fylkeskommune. I tillegg er Asko og Moss havn assosierte partnere.

- MODI-prosjektet er banebrytende i Europa, og dette blir den første gangen veitransport uten sjåfør til stede i kjøretøyet blir testet i en slik størrelsesorden i Europa. Statens vegvesen ser frem til å teste og ta i bruk det ypperste av ny teknologi og kunnskap.

Må utforme nytt lovverk

I MODI-prosjektet har Statens vegvesen ansvaret for å legge til rette for at MODI-prosjektet skal kunne gjennomføres mellom Moss og Svinesund. Statens vegvesen skal også bidra til å utforme spesifikasjonene til digital infrastruktur for SAE L4-kjøring, som er det nest høyeste nivået for veitransport uten menneskelig styring.

Et av hovedmålene til Statens vegvesen i MODI-prosjektet, er å få oversikt over hvilken digital infrastruktur vi må ha på veiene i Norge for at biler skal kunne kjøre selv uten sikkerhetssjåfør. Dessuten må det utformes et permanent gjeldende lovverk for all selvkjørende trafikk. I dag har vi kun et utprøvingslovverk for selvkjøring i Norge.

Her kan du lese mer om MODI-prosjektet.

Fordeler med selvkjøring

Logistikksektoren har knapphet på sjåfører, press for å redusere kostnader og krav om høy utnyttelse av kjøretøy sammenlignet med personbiler. Derfor har automatiserte kjøretøy stort potensial for å bidra til lønnsomme forretningsmodeller innenfor logistikksektoren.

- Dessuten kan innføringen av CCAM (Connected, Cooperative and Automated Mobility) føre til mange positive samfunnseffekter, som nullutslippstransport, sikrere og mer effektiv transport og logistikk over alt og for alle, skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding.

Konkurransefortrinn for norsk industri

Årsaken til at transportkorridoren fra Nederland til Norge er valgt ut til piloteringsområde i prosjektet, er at Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge er forventet å være blant de første landene i Europa til å ta i bruk helautomatiske kjøretøy. MODI-prosjektet er ventet å resultere i detaljerte forretningsmodeller for logistikksektoren, noe som kan bidra til økt konkurransekraft for norske aktører.

I tillegg til Statens vegvesen, er Kartverket, Sintef, Transportøkonomisk institutt (TØI), Q-Free og Viken fylkeskommune norske partnere i MODI-prosjektet. Totalt har prosjektet 29 partnere innenfor hele verdikjeden for logistikk, blant dem Einride, Volvo, DAF, Göteborg havn, New Mobility Solutions Hamburg og Teknisk universitet i Eindhoven.

Horizon Europe er EUs viktigste finansieringsprogram for forskning og innovasjon, med et budsjett på ca. 100 milliarder kroner. Programmet skal bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og legger særskilt vekt på klima og miljø.

Powered by Labrador CMS