Kort konklusjon for flåtekost: Med dagens europeiske prisnivå er BEV på depotlading klart billigst per km, diesel i midten, og hydrogen dyrest – med unntak der H₂-prisene faller til godt under €10–€12/kg og/eller hvor vekttillegg/operasjon favoriserer H₂ (rask tanking, kulde, nyttelast). Infrastrukturkravene i AFIR kan endre bildet over tid.
Hva er hydrogen?
Hydrogen (H₂) er et energibærende gassmolekyl som kan brukes til å produsere elektrisitet i en brenselcelle.
Hvordan fungerer det?
I en brenselcelle reagerer hydrogen med oksygen fra lufta og danner strøm, varme og vann – uten forbrenning og uten CO₂-utslipp.
Bruk i transport:
Hydrogen brukes i brenselcelle-elektriske kjøretøy (FCEV), hvor en elmotor driver hjulene. Lastebiler, busser og tog er de viktigste bruksområdene i dag.
Rekkevidde og fylling:
Et tungt kjøretøy med hydrogen har gjerne rekkevidde på 600–800 km, og tankes på 10–15 minutter.
Tanktrykk og kapasitet:
Hydrogen lagres ved 350–700 bar i lette komposittanker. Et typisk vogntog kan ha 30–70 kg hydrogen om bord.
Produksjonstyper:
Grått hydrogen: produsert fra naturgass – med CO₂-utslipp.
Blått hydrogen: naturgass + CO₂-fangst.
Grønt hydrogen: elektrolyse av vann med fornybar strøm – utslippsfritt.
Fordeler:
Lang rekkevidde, lav vekt, rask fylling og stabil drift i kulde.
Ulemper:
Kostbar produksjon, begrenset infrastruktur og lav virkningsgrad sammenlignet med batterielektriske løsninger.
Boschs løsning:
Bosch produserer egne Fuel Cell Power Modules og tester dem nå i tunge kjøretøy. Serieproduksjon har startet i Stuttgart-Feuerbach.
Hvor mange H₂-stasjoner i Europa? Det var 186 offentlige, operative H₂-fyllestasjoner i Europa pr. mai 2025, størst tetthet i Tyskland, Frankrike og Nederland i følge European Hydrogen Observatory
AFIR-kravet (Alternative Fuels Infrastructure Regulation): Innen 2030 skal det være H₂-stasjoner minst hver 200 km på TEN-T og i alle «urbane knutepunkter».
