Narvik havn – port mot verden

NARVIK: Havnedirektør Rune Arnøy evner å se inn i fremtiden og legge til rette for vekst. Samtidig som Narvik havn tjener gode penger, står havnen foran en stor økning i årene som kommer.

Publisert Sist oppdatert

- Kiruna trenger Narvik, og Narvik trenger Kiruna, sier Arnøy. Gruveselskapet LKAB, heleid av den svenske staten, har i mer enn 100 år brukt Narvik som utskipningshavn. Det er denne veien selskapet kan få rasjonell og rimeligst transport, noe som har gjort at Ofotbanen er blitt Norges viktigste jernbane og Narvik en svært viktig havn. Men det stopper ikke der. I høst har et annet gruveselskap, Northland Resources, bestemt seg for å bruke Narvik som utskipningshavn. Det skjedde etter en nøye vurdering av flere alternativer, hvor finske Kemi var viktigste konkurrent. Narvik vant fordi havnen er isfri året rundt, kan ta de største malmskipene – og fordi det finnes velvilje til å legge forholdene til rette.

To-trinns løsning

Northland Resources ønsker å komme fort i gang med å ta ut jernmalm i grenseområdene mellom Sverige og Finland. Allerede i 2013 må Narvik Havn KF ta imot de første toglastene og skipe dem ut. Det er kort tid, men man er godt forberedt. Det kommunale havneselskapet med havnedirektøren i spissen har gjennom flere år målbevisst kjøpt opp områder for å kunne vokse. Derfor står havne godt rustet til å ta imot Northland Resources.

Et område på rundt 45.000 m2 er nå i ferd med å bli fylt opp for å skaffe mer kaiplass, bygninger er revet for å gi plass til nye jernbanespor, mens annen bygningsmasse stilles til rådighet for gruveselskapet. Alt som en midlertidig løsning for en periode på anslagsvis fem år.

Like nord for byen har man begynt å se på et område for permanent utskipningsterminal for Northland Resources. Her blir alle fasiliteter liggende godt skjult i fjell, bortsett fra selve kaianlegget. Prislapp: Godt over en milliard kroner.

Også et annet gruveselskap med planer om å bryte malm i Nord-Sverige, Scandinavian Resources, har tatt kontakt med Narvik Havn for å bruke Narvik som utlastingshavn. Hvis dette går i orden, ønsker Arnøy å se infrastrukturen for de to “nye” gruveselskapene i sammenheng.

Også containerhavn

Selv om det er jernmalmen som i sterkest grad preger Narvik Havn, så er dette også containerhavn. Med de utvidelser som nå skjer i havneområdet, vil Narvik på sikt kunne få like stor kapasitet på containersiden som Oslo.

Den containertrafikken som går over havna i dag, er likevel for småtteri å regne mot det som kan komme. – Norske politikere har sagt at nordområdene er vårt viktigste satsningsområde, og det har jeg tro på, sier Arnøy. Samtidig er næringslivet på hele Nordkalotten, samt ikke å forglemme Russland, i ferd med å få opp øynene for hvilke muligheter som ligger i å bruke Narvik som eksporthavn. For store deler av Russland og Asia er Atlanterhavet nærmere enn Stillehavet, og containertrafikken trenger ikke å slåss med annen trafikk som i pressområder i sentrale deler av Europa, eksempelvis Rotterdam. Også i et slikt perspektiv er det Ofotbanen og Narvik havn som utgjør nøkkelen. LKAB, verdens største gruveselskap, så allerede for mer enn 100 år siden at det er slik. Nå vil andre i økende grad følge etter.

Tjener Penger

Økt etterspørsel etter stål har gjort at LKAB har økt utskipningen over Narvik betraktelig. Det genererer selvsagt inntekter for Narvik Havn. I tillegg er det kommunale havneselskapet en stor eiendomsbesitter og tomteeier og får inn betydelige leieinntekter. Narvik Havn KF har i dag 14 ansatte og omsetter i år for nesten 30 millioner kroner. På bunnlinjen kommer det til å ligge igjen et overskudd på drøyt fem millioner kroner.