Omlasting av container på Nygårdstangen i Bergen.
Omlasting av container på Nygårdstangen i Bergen.

Opptur for godstogene

Koronautfordringene ser ut til å slå positivt ut for målet om mer gods på bane.

Publisert

Årets pandemi ser ut til å slå positivt ut for målet om mer gods på bane. Så langt i år er det fraktet mer gods på jernbane enn tilsvarende periode i 2019. Mye av økningen er gods som normalt skulle ha gått med lastebil, opplyser Bane Nor.

– Jernbanen kan beholde denne andelen også etter korona. Vi sammen med godstogselskapene må sørge for en fortsatt god punktlighet og effektive tog- og terminalopplegg, sier Oskar Stenstrøm som er godsdirektør i Bane Nor.

Flere nye ruter

Oskar Stenstrøm er godsdirektør i Bane Nor.
Oskar Stenstrøm er godsdirektør i Bane Nor.

Det har det siste året blitt etablert flere nye godsruter på norske skinner. Tidligere i år startet CargoNet sammen med Asko, Meyership og Nova Sea opp Næringsmiddeltoget fra Trondheim til Mo i Rana og Bodø. Toget er rettet mot dagligvarebransjen. I tillegg er det flere godstogselskap som har eller er i prosess for å etablere seg på det norske markedet. Det er nå totalt ti togselskap som har tillatelse til å frakte gods på norske skinner. I 2019 var det sju.

På strekningen Åndalsnes-Oslo kommer godstogselskapet Onrail til å etablere seg med kombitransport (containere). CargoNet har fra og med den 9. september begynt et nytt opplegg mellom Gøteborg havn og Oslo. Det svenske selskapet BLS Rail har videre startet opp tømmertransport til Norske Skog.

Økt konkurranse

Fordi flere godstogselskap har etablert seg på det norske markedet er det sterk konkurranse om godset. Selskapene tar andeler fra hverandre. For eksempel kan nevnes Sørlandsbanen der GreenCargo har overtatt volumer fra CargoNet og det samme gjelder også «Nord-Norgebanen» strekningen Oslo-Narvik, gjennom Sverige, der disse to selskapene konkurrerer. Godsruten frakter blant annet store mengder fisk til eksport sørover, og dagligvarer og forbruksvarer nordover.

Punktlige

Grafene viser punktligheten til godstog i ni ulike europeiske land og er hentet fra «2018 PRIME Benchmarking report».
Grafene viser punktligheten til godstog i ni ulike europeiske land og er hentet fra «2018 PRIME Benchmarking report».

Stenstrøm i Bane Nor kan også fortelle at statistikken viser at norske godstog er mest punktlige i Europa. Trenden er også positiv for Norges del, ifølge en sammenligning gjort av PRIME, som er et samarbeidsforum mellom EU-kommisjonen og europeiske infrastrukturforvaltere for jernbane.

– Sammen med togselskapene har vi som infrastrukturforvalter i Norge lenge hatt høyt fokus på punktlighet. Det viser seg i den positive trenden. Hver uke gjennomfører vi operative tavlemøter der vi sammen med togselskapene går gjennom og vurderer tog for tog, forsinkelse for forsinkelse. Punktlighetsreisen stopper ikke her uten er en kontinuerlig forbedringsprosess og vi har fortsatt et stykke igjen til at vi oppnår våre nasjonale målsetninger. At vi er best i Europa er dog noe som vi sammen med togselskapene skal være veldig stolt over, sier Oskar Stenstrøm.

Den europeiske sammenligningen er gjort for årene 2012-2018 med ankomstpunktlighet innen 30 minutter av oppsatt togrute. Etter denne perioden har Bane Nor hat ytterligere forbedring. Fram til og med august i år har 89,8 prosent av godstogene i Norge vært i rute etter denne definisjonen, mens tallet for 2019 var 88,7.