Kystverket har fått godt gjennomslag for sine prioriteringar i Nasjonal transportplan 2022-2033. Foto: Kystverket
Kystverket har fått godt gjennomslag for sine prioriteringar i Nasjonal transportplan 2022-2033. Foto: Kystverket

-Gode vilkår for sjøtransporten i ny NTP

Kystdirektøren ser positivt på Nasjonal Transportplan for 2022 til 2033

Publisert

- Jeg er fornøyd med at vi har fått gjennomslag for våre prioriteringer. Transportplanen inneholder enkeltprosjekt med stor samfunnsnytte, og den har store nok overordnede rammer til at vi kan fortsette satsingen innenfor sjøsikkerhet, teknologiutvikling og miljøberedskap til beste for sjøtransporten.

Mannen som uttaler dette er kystdirektør Einar Vik Arset.

Totalt er det planlagt brukt 33 milliarder kroner til Kystverket i Nasjonal Transportplan 2018–2029. Dette svarer til omlag 2,7 milliarder hvert år i planperioden. Dette er en økning på nesten 1 milliard kroner pr. år, sammenlignet med Kystverkets budsjett for 2021, selv om man trekker fra Stad skipstunnel. Kystverket påpeker at skipstunnelen er en betydelig investering i sjøsikkerhet og fremkommelighet. Det er satt av 2,7 milliarder kroner til prosjektet i første planperiode (2022 – 2027), opplyser Kystverket.

– Transportplanen legger til rette for videre utvikling av sjøtransporten. Vi har fått gjennomslag for alle tiltak, hvor vi kan dokumentere en samfunnsøkonomisk nytte som er større enn kostnadene. De totale rammene gjør det mulig for oss å prioritere både vedlikehold og nye tiltak, som bidrar til bedre sjøsikkerhet og en god beredskap mot akutt forurensning, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Kun store prosjekt er med i planen

Sammenlignet med eksisterende plandokument, inneholder kommende Nasjonal transportplan to viktige endringer. For det første er det bare farvannstiltak planlagt i første seks årene og på over 100 millioner kroner, som er nevnt i planen. For det andre tar man i bruk begrepet og metoden porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. For Kystverket betyr det at planen nå blir mer strategisk og overordnet, og det er mange tiltak som ikke er omtalt med navn – men som likevel er med.

Det er sett av 10,1 milliarder kroner til større farvannstiltak i hele planperioden, som er på 12 år. Dette er tiltak som i hovedsak hver er på over 100 millioner kroner.

Porteføljestyring sikrer samfunnsnytte

Gjennom porteføljestyring kan Kystverket foreslå å endre rekkefølgen på utforming og gjennomføring av de store prosjektene – dersom behov, teknologiske muligheter og andre forutsetninger blir endret. Porteføljestyring skal kort sagt bidra til effektiv ressursbruk. Om et prosjekt skal gjennomføres, må man kontinuerlig jobbe med det, for å gjøre prosjektet så lønnsomt og nyttig som mulig.

– Dette gir oss større handlingsrom, slik at vi kan videreutvikle og optimalisere investeringene og dermed prioritere de nyttigste prosjektene. Men dette betyr også at dersom kostnadene for et prosjekt øker og samfunnsnytten blir mindre, kan det hende at prosjektet ikke blir gjennomført – selv om det står i NTP-dokumentet, forklarer kystdirektør Arset.

I transportplanen er det også sett av 2,5 milliarder kroner til mindre farvannstiltak. Dette er tiltak som har kostnad under 100 millioner kroner. Disse tiltakene er altså ikke nevnt med navn, men det er i stedet opp til Kystverket å vurdere hvilke tiltak som skal gjennomføres og når man skal gjøre det.

Nærskipsfartstrategi og havneplan

Regjeringen har i meldingen innarbeidet en nærskipsfartsstrategi og en nasjonal havneplan.

– 90 prosent av den samlede importerte og eksporterte godsmengde blir fraktet sjøveien, og skadekostnader knyttet til blant annet forurensning, ulykker og personskader, er små sammenlignet med andre transportformer. Hovedfortrinnet ligger i frakt av store volum og tungt gods over lange avstander. Men – ny kunnskap viser at også korte sjøtransporter kan være attraktive, når det er nærhet mellom havn og næringsliv, og når logistikk-kjeden ellers er effektiv. Dette må vi utnytte, slår kystdirektøren fast.

Transportplanen stadfester i havneplanen, at en desentralisert havnestruktur er hensiktsmessig og må opprettholdes. Viktige tiltak i nærskipsfartsstrategien er blant annet gjennomføring av farvannstiltak, en moderne og tilpasset infrastruktur, god overvåking, trygg losing, tilskudd til næringen og gjennomføring av grønt skipsfartsprogram.

Støtte til næringen gjennom tilskudd

Regjeringen legger opp til å videreføre tre tilskuddsordninger i planperioden, med totalt 2,5 milliarder kroner.

1.Tilskuddsordningen for nærskipsfart, også kjent som insentivordningen for overføring av gods fra vei til sjø, bidrar til å nå de transportpolitiske målene. Ordningen bedrer tilgangen på sjøtransport for næringslivet, og den reduserer de samlede skadekostnadene fra godstransport, ved å flytte gods fra vei til sjø. Denne tilskuddsordningen fortsetter på dagens nivå.

2.Tilskuddsordningen for investering i effektive og miljøvennlige havner, skal effektivisere logistikk-kjeden gjennom tiltak i havnene. Dette kan være med på å forbedre godsflyt og godshåndtering, gi kostnadsreduksjoner, gi bedre samspill i logistikk-kjeden og mellom transportformene, mer godsoverføring fra vei til sjø, samt ha positive klima- og miljøeffekter. Denne tilskuddsordningen skal økes over tid.

3. Tilskudd til kystkultur har som formål å ivareta den maritime kulturarven. Tilskuddsordningen fortsetter på dagens nivå.

Teknologi – en stor del av løsningen

Rett bruk av ny og eksisterende teknologi bidrar til bedre tjenester for næringen. Digitale tjenester som SafeSeaNet, BarentsWatch og ulike e-navigasjonsløsninger skal utvikles videre. Fokuset er effektiv drift og brukerrettede tjenester. Kunnskapsutvikling og innovasjon skal skje i tett samhandling med næringslivet, og både forvaltning og tjenester skal bygge på oppdatert kunnskap. Det er blant annet nevnt i transportplanen, at det er nødvendig med utvikling av metoder og utstyr i nordområdene, for å handtere akutt forurensning.

Videre nevner regjeringen at Kystverket skal satse på lukke vedlikeholdsetterslepet på lykter og sjømerker, samtidig som installasjonene blir videreutviklet og modernisert.

Pengene kommer over statbudsjettene

– Alt i alt er dette en god transportplan for sjøtransporten og for Kystverket. Vi kan optimalisere drift- og vedlikeholdsnivået, realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme farvannstiltak og satse på kunnskapsutvikling og bedring av tjenestene våre, innen blant annet digitalisering og datadeling, forteller kystdirektøren, og legg til:

– Dette er uansett en overordnet plan med en økonomisk ramme, hvor vi har fått gjennomslag for våre prioriteringer. Kystverket er likevel avhengige av de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. Det forutsetter at vi spiller inn gode tiltak og leverer godt, sier kystdirektør Einar Vik Arset.