GIR AVFALL NYTT LIV:

GJØR INDUSTRILØFT: Susanne Nærvermo-Sand leder bærekraftsatsingen hos Celsa Nordic.

Smelter to «eiffeltårn» i uka 

MO I RANA: 1,4 millioner tonn stål går inn og ut av smelteverket i Mo i Rana i året. Innen 2040 skal Celsa Armeringsstål sørge for at ståltransporten er helt fossilfri.

Publisert Sist oppdatert
TUNGE LASS: Mesteparten av skrapet kommet sjøveien, og blir fraktet til smelteverket via en egen tungtransportvei mellom havna og Mo Industripark.

Fra kaia i Mo i Rana går det en egen tungtransportvei opp til Mo Industripark. Opp den to kilometer lange strekningen kjørers stålskrap i gigantiske tilhengere – som ikke har noe på en offentlig vei å gjøre.

Stålet er på vei til Celsa Armeringsstål som er en del av Celsa Nordic Group, ledende produsent av bærekraftig og klimaeffektivt armeringsstål i Norden.

– Vårt råmateriale er stålskrap. Vi tar et avfall og gir det nytt liv i form av armeringsjern til bygg- og anleggssektoren i Norden, forteller Susanne Nævermo-Sand.

TO EIFFELTÅRN: Skrapet sorteres før smelting, av store elektriske kraner. I underkant av 800.000 tonn skrap sendes til Mo i Rana hvert år. Det tilsvarer to Eiffeltårn i uka - eller 100 i året om du vil!

Hun er direktør for bærekraft og strategi i Celsa Nordic. Men du må ikke tro hun bare er en naiv, «grønn» teoretiker, uten forståelse for hvordan industri og produksjon foregår. Hun er nemlig utdannet gruveingeniør og har blant annet erfaring som prosjektleder i LKAB og gruvesjef og sjef for forskning og utvikling i Rana Gruber.

Du kan høre Susanne Nævermo-Sand fortelle om Celsa Nordics bærekraftsstrategi under Transport & Logistikk på Lillestrøm torsdag 28. september. 

Se fullstendig program og meld deg på konferansen her. 

Halvere utslippene

Nå har hun oppdraget med å lede organisasjonen som skal halvere utslippene fra Celsa Nordics transport innen 2030 og gjøre den helt fossilfri innen 2040. Det arbeidet skal hun fortelle om på Transport & Logistikk som den første innlederen på den første sesjonen etter åpningen av konferansen.

RÅMATERIALER: Skrap klar til smelting fraktes inn i smelteverket.

Det er store volumer som går til og fra smelteverket i Mo i Rana.

– Vi transporterer i underkant av 800.000 tonn skrap til Mo i Rana per år. Det tilsvarer to Eiffeltårn i uka, som vi resirkulerer. Ut går det rundt 600.000 tonn ferdige armeringsprodukter, sier Nævermo-Sand.

Siden stål finnes mer eller mindre over alt i et moderne samfunn, går ikke Celsa Armeringsstål over mange bekkene for å finne råvarene sine.

– Vi henter skrap fra hele Norden, men mesteparten av råmaterialene er fra Norge. Vi produserer produktene i Norge og hovedmarkedet er Norge. Det er ganske unikt, sier bærekraftssjefen.

Samarbeid er nøkkelen

ENERGIKREVENDE: Å drive stålverk krever mye energi, men Celsa sørger for at strømmen som brukes er grønn.

Transporten foregår i all hovedsak på bøljan blå. 98 prosent av transporten av både råmaterialer og ferdige produkter går på skip til og fra Mo i Rana havn. Volumene fra Celsa Armeringsstål bidrar til å gjøre Mo i Rana til en av Norges største havner målt i tonn gods.

Celsa jobber også nøye for å sikre at skipene som kommer med skrap til Mo i Rana, forlater havna med ferdige produkter og ikke med ballasttankene fulle.

Når Celsa jobber seg ned mot sin fossilfrie målsetting i 2040, er samarbeid nøkkelen. Celso samarbeider blant annet med Statkraft om et elektrolyseanlegg i Mo i Rana, som skal kunne produsere grønt hydrogen, som skal forsyne valseovnen i smelteverket og annen industri i Mo Industripark med grønn energi.

VARMT: Stål til videre bearbeidering og valsing kommer ut av semelteovnene. Stålet er faktisk ofte fortsatt varmt når det kommer ned på kaia til lasting på skipene.

– Vi kan ta ansvar for våre utslipp, hva slags energi vi bruker når vi smelter skrapet. Mens kal vi bli helt fossilfrie er vi avhengig av alle vi samarbeider med. Det trengs et sirkulært samarbeid der vi gjør avtalene grønnere og lager strategier sammen, sier Nævermo-Sand.

Deltar i studier

Celsa eier så godt som ingen befordringsmidler selv, og er derfor avhengig av at leverandørene sine.

 – Vi ser på hvor det er viktigst å kutte, og det er der hvor potensialet er størst. Det er per i dag på skipene – og da må vi delta i arbeidet for å få skipstrafikken fossilfri, sier Nævermo-Sand, som følger nøye med på all utvikling innen grønn maritim næring.

SAMME VEI TILBAKE: Ved Mo Industriterminal venter armeringsstål på å bli lastet om bord på skip, samme sted som mesteparten av skrapet kom til Mo i Rana.

– Vi deltar i alle slike forstudier for å omstille skipsfarten. Vi er forberedt på å gå inn i samarbeidsprosjekter der vi også må investere en viss del. Det har mye å si at vi sammen kan gjøre en forskjell, sier Nævermo-Sand.

Hun påpeker altså at næringslivet selv må ha en investeringsvilje i det grønne skiftet, men hun synes også myndighetene kan strekke seg enda lenger for å legge til rette for de som satser klimavennlig. Inn mot næringen Celsa leverer til, bør det være stort rom for å sette statlige krav, mener hun.

– Vårt sluttprodukt er armeringsstål til byggenæringen. 90 prosent av den finansieres av staten, som har fokus på gode offentlige anskaffelser. Vi har et krav som sier at man kan vekte opptil 30 prosent på miljø i anbud. Fra og med 1. januar 2024 skal alle anbud vektes med 30 prosent. Vi mener at myndighetene kunne benyttet denne anledningen til å stille langt høyere krav, sier hun og påpeker:

EKSPORT: Mesteparten av armeringsstålet skal brukes i Norden, men akkurat dette skipet lastes med stål som skal til Canada.

Høyere pris

– Industrien ønsker strengere krav fra myndighetene velkomne. Mange er villige til å gjøre en omstilling, men kostnaden er høy. Virkemiddelapparatet må være godt nok og klimavennlige produkter må verdsettes høyere.

Nævermo-Sand tror at strengere krav fra myndighetene gjør at miljømessig bærekraftige produkter også vil bli mer bærekraftige i økonomisk forstand.

– Vi tror at når vi gjør alle disse grønne tiltakene, så vil våre produkter blir høyere verdsatt og kan få en høyere pris. Da blir det lettere å gå den grønne veien.

Du kan høre Susanne Nævermo-Sand fortelle om Celsa Nordics bærekraftsstrategi under Transport & Logistikk på Lillestrøm torsdag 28. september. 

Se fullstendig program og meld deg på konferansen her. 

 

aktuelt it supply chain

Nytt om navn

Powered by Labrador CMS