DELVIS I TUNNEL: Den nye motorveien gjennom Bærum er for en stor del planlagt anlagt i tunnel og vil frigjøre arealer i den folkerike kommunen vest for Oslo.
DELVIS I TUNNEL: Den nye motorveien gjennom Bærum er for en stor del planlagt anlagt i tunnel og vil frigjøre arealer i den folkerike kommunen vest for Oslo.

Modig av Sverre Myrli

JA TIL E18: Den ennå unge, men erfarne samferdselspolitikeren Sverre Myrli fra Lillestrøm står i spissen for modige grep nå før sommeren.

Publisert Sist oppdatert

Om artikkelserien:

ERLING SÆTHER: er en nestor i norsktransport- og logistikkbransjen. I fjor gikkhan av som næringspolitisk direktør i NHO, og har sammen med Hans Kristian Haram, Roger Kormeseth og Geir Berg startet selskapet Flowchange.Sæther tar i hver utgave av Moderne Transport opp et aktuelt tema og belyse det fra sitt ståsted.

Les artiklene her.

Myrli representerer Arbeiderpartiet og sørger nå for flertall på Stortinget for utbyggingen av første trinn av E18. Det er fire km strekning med tunnel, vei, kollektivfelt og sykkelfelt fra Lysaker til Ramstadsletta. Det er modig fordi Arbeiderpartiet støtter de borgerlige partiene mot det AP-dominerte Oslo-byrådet som er imot utbyggingen.

Fra siste kommunevalg sørget en flertallsallianse mellom Oslo-byrådet og det nye Ap-dominerte flertallet i det nye Viken fylke for å omstøte Oslopakke 3-løsningen med E18-utbygging, Fornebubane, ny T-banetunnel og omfattende kollektivsatsing.

Aps valgalternativer i Stortinget ble da enten å støtte sine partifeller i Oslo-byrådet og Viken eller å støtte regjeringspartiene. Myrli og Ap valgte det siste.

FÅR SKRYT: Sverre Myrli og Ap har sørget for flertall for utbygging av ny E18 i Bærum.
FÅR SKRYT: Sverre Myrli og Ap har sørget for flertall for utbygging av ny E18 i Bærum.

Det var modig og sterkt.

Hvorfor E18-utbygging

Et godt svar ga den forrige direktøren i Firda Billag i Førde da han fikk spørsmål om hvordan han prioriterte veiutbygging i Norge:

«For oss på Vestlandet er det viktigste veiprosjektet E18-utbygging i Oslo og Bærum, dernest E39 mellom fergestrekningene.»

Han prioriterte E18 på Østlandet først fordi selskapet daglig og i mange år har stått i kø og kaos inn og ut fra logistikkområdene på Østlandet. E18 var viktigere enn E39 og enda til et E39 med landbasert utbygging framfor ferjefri forbindelse.

Fra min tid i Linjegods og Schenker mente vi å kunne dokumentere at lastebilene inklusive distribusjonsbilene i gjennomsnitt sto tilnærmet stille i kø en time hver virkedag. Riktignok var køståingen fordelt på alle veistrekninger i hovedstadsregionen, men en viktig bidragsyter var E-18.

En time virkesløs tomgangskjøring for en bil representerer 600 kroner i bortkastet tid og 10–13 kg utslipp CO₂ og Nox avhengig av biltype. For selskapets 130 distribusjonsbiler i området representerte det en årlig kostnad på 20 millioner kroner og et utslipp på 370 tonn CO₂.

Lastebilbestanden i Oslo-regionen definert som østlandsfylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold er om lag halvparten av landets dvs. om lag 35 000. Alle og enhver kan resonnere seg fram til store kostnads- og utslippstall bare på grunn av stillstand i kø.

Så kan en begynne å beregne tidskostnadene for alle som sitter og venter i personbil i de samme køene, men det lar vi ligge her.

Poenget er å fremheve det modige valget Ap på Stortinget har gjort.

Garanti

Riktignok er ikke alt i boks enda. Det kreves lånegarantier, må vite. Siden veiprosjektet ligger i Viken, må Viken fylke stille slik garanti. Det ønsker de ikke. De vil heller legge snubletråder mot et helt nødvendig veiprosjekt.

Det er da to nye modige personer dukker opp: Ordførerne i Bærum kommune, Lisbeth Hammer Krog og Asker kommune, Lene Conradi. De utreder nå om de to kommunene vil stille lånegaranti. Prosjektet er kostnadsberegnet til 23 mrd. kroner og lånegarantier må omfatte om lag to tredeler av dette tilsvarende det beløpet bilistene og transportselskapene må betale gjennom bompenger.

Klimamotstand

Motstanderne av utbyggingen skylder på klima- og miljøhensyn. Det er misforstått. E18 prosjektet har gjennom årene utviklet seg til et kollektivprosjekt av dimensjoner med egne busstraseer som sammen med jernbanen skal øke kollektivandelene vesentlig. Prosjektet løser også store deler av den nåværende sammenblandingen mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk.

Det vil gi flere kollektivreiser og mindre privatbilbruk, men det vil ikke føre til lavere godstransport. Koronakrisen har ført til en liten reduksjon av varetransporten, men det er midlertidig. Alle prognoser viser en vekst i godstransporten fram mot 2040. I løpet av den perioden vil en dominerende del av lastebilene bli utslippsfrie eller i alle fall klimanøytrale. Vi vil få gode klimaløsninger for lastebiltrafikken og kollektivløsninger for persontrafikken gjennom E18 prosjektet og det grønne skiftet i transportsektoren.

Modige valg er gjort av Myrli, Krog og Conradi!