BESTE MASTER: Ngoc Lan Thanh Pham har skrevet årets beste masteroppgave innen logistikk.
BESTE MASTER: Ngoc Lan Thanh Pham har skrevet årets beste masteroppgave innen logistikk.

Priset for imponerende oppgaver

Årets beste master- og bachelor-oppgaver innen logistikk er kåret. Click to add subtitle

Publisert

Vanligvis deles studentprisene ut under festmiddagen på Transport & Logistikk på Gardermoen. Covid sørget for at den konferansen kun ble digital i år, og prisene ble i stedet delt ut under et webinar i regi av PostNord, som sponser prisen.

Kravet for å vinne prisene er harde For å i det hele tatt bli vurdert må oppgaven ha fått en A, og i tillegg er det et kriterium at oppgavene har verdi for norsk næringsliv.

Juryen består av Eirill Bø, dosent ved BI, Harald Hjelle professor ved Høgskolen i Molde, Ole Andraes Hagen, kommunikasjons- og markedsdirektør i PostNord, og markedsanalytiker hos PostNord, Victoria Rummelhof.

Internasjonal vinner

Vinneren av beste masteroppgave er Ngoc Lan Thanh Pham, som de siste to årene har vært internasjonal student ved Høgskolen i Molde. Oppgaven hennes har tittelen «Integrated decision-making on the utilization of capacities throughout the push segment of vertically integrated petroleum companies».

- Jeg vil takke førsteamanuensis Yury Redutskiy, som har vært min veileder, og jeg vil takke Norge som har gitt meg muligheten til å ta høyere utdanning ved Høyskolen i Molde. Jeg har hatt to fantastiske år, sa Pham da hun fikk overrakt prisen.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

BESTE BACHELOR: Nichlas Huseby Botten mottok prisen for årets beste bacheloroppgave på vegne av gruppen. Her flankert av Ole A. Hagen fra PostNord og juryleder Eirill Bø.
BESTE BACHELOR: Nichlas Huseby Botten mottok prisen for årets beste bacheloroppgave på vegne av gruppen. Her flankert av Ole A. Hagen fra PostNord og juryleder Eirill Bø.

Lavere fart – lavere utslipp

Årets beste bacheloroppgave er skrevet av Nichlas Huseby Botten, Carsten Smith og Emil Grønseth Åndal ved handelshøyskolen BI. Tittelen på oppgaven er «Hvilke miljø- og kostnadseffekter vil en nedsatt fartssperre fra 90 km/t til 83 km/t ha for en transportør?».

Oppgaven konkluderer med at det er en besparelse. Ifølge oppgaven bruker kjøretøy med nedsatt fartssperre gjennomsnittlig 2,1 l/100 km mindre drivstoff enn de med ordinær fartssperre, som gir en besparelse på 5,54 kg CO2 for hver 100 km de kjører.