AKTIV: Havnedirektør Einar Olsen har blitt pensjonist, men lite vitner om mangel på gjøremål. Foruten noen styreverv – og andre ting som måtte dukke opp – vil hans bilinteresse ta større plass. Her avbildet med en 1978 Ford F100, som da Einar Olsen kjøpte den fra Atlanta i Georgia, kun hadde hatt én eier. Bilparken inkluderer også en 1999 Chevrolet Corvette Cabriolet, 2005 Cadillac og en 2022 Ford Mustang Mack E.
AKTIV: Havnedirektør Einar Olsen har blitt pensjonist, men lite vitner om mangel på gjøremål. Foruten noen styreverv – og andre ting som måtte dukke opp – vil hans bilinteresse ta større plass. Her avbildet med en 1978 Ford F100, som da Einar Olsen kjøpte den fra Atlanta i Georgia, kun hadde hatt én eier. Bilparken inkluderer også en 1999 Chevrolet Corvette Cabriolet, 2005 Cadillac og en 2022 Ford Mustang Mack E.

Einar suser videre

DRAMMEN: Når du i fremtiden besøker havneparken på Holmen i Drammen, kan du ta deg en hvil på «Einar Olsens benk».

Publisert Sist oppdatert

31. mai var siste arbeidsdag som havnedirektør i Drammen for Einar Olsen (67). Han hadde da vært havnedirektør i nøyaktig 25 år og én måned.

Moderne Transport møter ham i Drammen, da han har fått lov å være pensjonist i ti dager. Han kommer kjørende i en av sine amerikanske biler, en original 1978 Ford F100.

– Du har det bra?

– Helt topp! smiler Einar Olsen

Fra bane til havn

Da Einar Olsen ble ansatt som havnedirektør for over 25 år siden, kom han fra stilling som godssjef i NSB. Arbeidsstedet var knutepunktet Alnabru. Stedet i Groruddalen som i Oslo er synonymt med blant annet godsoverføring til jernbane. Og som er knutepunktet for godstrafikk i Norge.

– Midt i den berømte plommen i egget, skyter han inn.

– Der hadde alle store transportører og alle store vareeiere tilhold. Det viste seg å være en veldig god posisjon å være i, for å skape seg et stort kontaktnett. Et kontaktnett som jeg senere tok med meg i jobben som havnedirektør i Drammen. Det har jeg hatt veldig god nytte av.

Einar Olsen ble værende i 25 år i NSB. En dag søkte han ledig stillings som havnedirektør i Drammen – og ble ansatt.

Året var 1997.

Tilførte ideer og energi

Med ny havnedirektør med energi og ideer, vokste også ambisjonene om økt aktivitet, ekspansjon og utvikling i Drammen Havn.

HEDRET MED BENK: Tidligere havnedirektør Einar Olsen i Drammen fått en benk som enkelte andre historiske personer har fått det gjennom tidene, nasjonalt eller internasjonalt. Enn så lenge står benken plassert utenfor Skur 1, Drammen Havns maritime storstue. Planen er at den med tiden skal flyttes til et grøntområde i Fjordparken.
HEDRET MED BENK: Tidligere havnedirektør Einar Olsen i Drammen fått en benk som enkelte andre historiske personer har fått det gjennom tidene, nasjonalt eller internasjonalt. Enn så lenge står benken plassert utenfor Skur 1, Drammen Havns maritime storstue. Planen er at den med tiden skal flyttes til et grøntområde i Fjordparken.

Å få en jernbanemann til havnedirektør, har definitivt ført til at Drammen havn har blitt et nav for intermodal transport. Olsen ivret for å få flyttet jernbanens godsterminal fra Lier og Nybyen til Holmen for noen år siden. Og slik ble det også etter hvert – etter god argumentasjon og utredninger.

– Drammen Havn har investert mange hundre millioner kroner på Holmen. Utfylling av et betydelig sjøareal, bygging av bilhus, jernbaneterminal, tilkomstveier og lager, påpeker han. Dette er i ferd med å bli stort i norsk sammenheng, sier Olsen.

Miljø i fokus

Drammen Havn oppsummerer fremgangen på sine nettsider på følgende måte:

«I 2003 er havnas areal økt med 90 mål på Holmen. I 2006 er målet å bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge. Dernest økes containerkapasiteten til det dobbelte i 2014 og det etableres syv nye jernbanespor på Holmen i 2016. Drammen Havn knytter til seg flere samarbeidspartnere og skaper gode rammer for industrivirksomhet. Havna er allerede den største på bilimport i landet og utviklingen om å bli landets nest største jernbanegodsknutepunkt blomstrer».

I strategiplanen vedtatt i oktober 2021, legger Drammen Havn stor vekt på miljø og bærekraft, og vil kontinuerlig arbeide med nye initiativer innen klima og miljø. Havna har utarbeidet en rekke miljøtiltak for å imøtekomme ambisjonen for bærekraft og miljø, og det tydeligste målet er å oppnå utslippsfrie havneoperasjoner innen 2030.

I tillegg jobbes det kontinuerlig med å videreutvikle gode koblinger mellom sjø og bane – de to transportformene som er dagens mest miljøvennlige.

Storstilt utbygging

– Hvilke ting er du mest stolt av å ha gjennomført i løpet av de 25 årene du har vært havnedirektør i Drammen?

– De store utbyggingene! Helt klart. Vi har fylt ut i sjø og skapt 130.000 kvadratmeter nytt havneareal. Og vi har fått tillatelse til å fylle ut ytterligere 120.000 kvadratmeter. Når utfyllingen blir ferdig, vil Drammen Havn ha en av de største havnearealene i Norge. Bare offentlig areal vil passere 500.000 kvadratmeter i løpet av to-tre år, forteller Einar Olsen, tydelig stolt.

Utbyggingen og jobbing i markedet har også ført til at trafikken og aktiviteten i havna har økt i betydelig grad.

Men – den tidligere havnedirektøren minner om at utbygging er en tidkrevende affære.

– Vi arbeidet i fem år med reguleringsplanen for Holmen, før den ble vedtatt av kommunestyret i Drammen. Deretter var vi gjennom en offentlig innkjøpsprosess og deretter selve byggingen. Å bygge tar mange år.

Akseptert

En annen ting Einar Olsen er svært stolt av: Drammen Havn er i dag er akseptert av byens befolkning.

– Det er veldig vanskelige å bygge ut såpass som havna er i ferd med å gjøre, og samtidig få aksept for det vi gjør. Å få lov til å bygge ut, betyr at vi må få lov av politikerne. Her er det ikke lenger noen diskusjon. Politikerne og innbyggerne er fornøyde med det vi gjør. De to siste store avtalene vi ønsket å få undertegnet, ble begge enstemmig vedtatt av kommunestyret. Slikt er det nesten umulig å få til, påpeker Olsen. Han er glad for at politikerne ser viktigheten av havna og hva den betyr for arbeidsplasser, næringsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.

Drammen Havn har sørget for å gi tilbake til byen. Det være seg å anlegge grøntanlegg der elv og sjø møter fast grunn, lyssetting av kraner på Holmen eller å bistå Den kulturelle skolesekken. Havna har under Einar Olsens ledelse, også etter hvert vært opptatt av havneestetikk.

Viktigheten av å gi info

Å fortelle om hva en havn er, er viktig. Jo tidligere man får vite en havnes betydning, jo bedre.

– I Drammen har elever i grunnskolen vært en halv dag i havna, som en del av Den kulturelle skolesekken. Her har de lært at T-skjortene kommer sjøveien fra India og PC-ene og telefonene kommer fra Kina. De tar med seg kunnskapen hjem og videreforteller til voksne, forteller Einar Olsen.

Einar Olsen forteller videre at han ofte har vært ute og besøkt foreninger og organisasjoner i alle de tre eierkommunene. Spekteret er bredt – alt fra pensjonistforeninger til politiske partier, fra Lions til Rotaryklubber og annet. Der har havnas mål blitt presentert, og hva positivt det vil føre med seg av eksempelvis arbeidsplasser og miljø.

– Og så får jeg anledning til å skryte litt av havna. Havna har vært en sunn bedrift, og vi har bygd opp bra med kapital, sier Olsen lunt.

Dette er noe han gjentar flere ganger under intervjuet med Moderne Transport: Man må komme seg ut av havna og snakke med folk. Fortelle om havna, hva som skjer der, hvilke mål man har. Gi politikere og myndighetene små drypp av info her og der.

– Det er et langsiktig arbeid som er utrolig viktig, minner Olsen om.

Det samme gjelder havnas eiere.

– Jeg har aldri noen gang sagt at eierne av Drammen Havn, ikke forstår havna. Om de ikke forstår, er det min feil. Det er jeg som havnedirektør som må fortelle dem det. Det er viktig å bruke tid til å få eierne til å forstå hva som skjer og hvorfor ting skjer. Da unngår man også negative avisoppslag, råder den tidligere havnedirektøren om.

Noe vil skje

Selv om havnen overrasket stort i 2014 ved å få svært gode tall på containerstatistikken for Oslofjordens havner, har volumet gått tilbake. Årsaken til både opptur og nedtur var omstendigheter i andre havner. Eksempelvis flyttet Maersk fra Oslo til Drammen, da Yilport tok over driften av containerterminalen på Sjursøya i Oslo. Rederiet anløper igjen Oslo.

Jeg spør om Einar Olsen om Drammen Havn akter å sette i gang noen tiltak for å vinne tilbake noe av containerne i Oslofjorden. Han ler og det glimter lurt til i øynene. Han vil ikke si mest. Det er ikke lenger hans jobb. Men at noe er i gjerde – dét er undertegnende ganske så sikker på.

– Noe kommer til å skje, uttrykker han kryptisk. Og smiler lurt.

Skal ta mer

Drammen havn er – og skal fremdeles være – Norges ledende bilhavn. I dag går 70 prosent av bilimporten til Norge inn til Drammen. Målet er å kunne håndtere over 90 prosent av bilimportvolumene.

– Når jeg nå forlater Drammen Havn, er jeg veldig trygg på at markedsandelen for bil kommer til å øke. Med årene har vi bygd opp en unik kompetanse på nybil.

– Drammen føler seg ikke «truet» av at andre havner, eksempelvis på Vestlandet og i Midt-Norge har gått ut og sagt at de ønsker å få importen av bil direkte til sine havner?

– Nei. Vi føler oss ikke truet. Vi forstår at markedet vil teste alternativer, og det har de også gjort flere ganger. Men de kommer tilbake til Drammen havn.

At Drammens politikere og innbyggere aksepterer Drammen Havns utbygging, vitner blant annet billageret for nybiler på Holmen om. Kort fortalt – havna har i tillegg til store utvidelser fått lov til å bygge 36 meter høyt. Samtidig ser havna på moderne teknologi.

– Dette blir spennende, sier Einar Olsen entusiastisk. Drammen Havn skal i tillegg lage en pen fasade, et grøntbelte rundt billageret og en havnepark.

Ny selskapsform

Tidligere havnedirektør forteller også om en endring av Drammen Havns selskapsform. I dag er havna et interkommunalt selskap, eid av kommunene Drammen, Lier og Asker.

– Drammen Havn går nå for å bli et AS. Det foreligger et enstemmig vedtak fra kommunestyret i Drammen, men eierkommunene Lier og Asker har ennå ikke behandlet saken. Min oppfatning er at også de er positive til endringen. Forvaltningsdelen av havna skal fremdeles være et interkommunalt selskap, sier Olsen – og fortsetter:

– Det viktige for driften av havna, er at den fortsatt har solide økonomiske muskler. Og det får vi, samtidig som risikoen for eierne er slik de ønsker den.

Fremtidens utfordringer

– Hva er den største utfordringen Drammen Havn vil møte i fremtiden?

– Den vanskelige delen av jobben er allerede gjort. Drammen Havn har fått lov til å bygge en havn tett på byen, sentralt på Østlandet. Jeg vet i dag om flere store vareeiere som ser mot Drammen. Det er viktig at Drammen Havn også i fremtiden bygger pent og fremdeles har aksept. Havna må ikke bygges ut raskere og større enn det Drammen by tåler. Jeg er sikker på at Drammen Havn kommer til å styrke sin posisjon med koblingen sjøtransport og bane, spesielt med de grønne tankene som finnes i verden. Drammen vil styrke sin posisjon, slår Einar Olsen fast – og legger til:

– Det som er fint, nå som jeg forlater Drammen Havn, er at jeg vet at havna har en rekke avtaler for fremtiden på plass. Havna har også finansieringen på plass. Drammen Havn har et godt image. Havna har en sunn og god drift. Havna tjener penger, har utviklingsplaner og en ny strategiplan. Og ikke minst – flinke medarbeidere. Bedre kan det ikke bli.

Litt i en bakevje

Norske havners felles situasjon, har ifølge Einar Olsen mye å gjøre med myndighetenes strategi innen sjøfart og havnepolitikk. Eller kanskje manglende sådan?

– Havnene har ligget litt i en bakevje, uten noe stort fokus på en nasjonal strategi. Mens vei og bane mottar om lag 75 milliarder kroner fra staten årlig, tilgodeses Kystverket med knappe tre-fire milliarder. Det er viktig å se hvor lite innsats det skal til på sjø og havn, og hvor store gevinster man kan få, eksempelvis ved å hente inn CO₂. Jeg ønsker ikke å peke å noen, for det er ingens skyld. Norske havner må ta tak og gjøre noe selv, sier Einar Olsen.

ARVEN FØRES VIDERE: Einar Olsen er svært stolt over å ha bidratt til å bygge opp en stor næringsklynge rundt Drammen havn. Klyngen har de siste syv årene økt sin omsetning fra fire milliarder til fem milliarder kroner. – Dette er viktig for hele regionen, og det vil bygges videre av Arne Fosen, Ivar A. Vannebo og de andre i Drammen Havn, sier Olsen.
ARVEN FØRES VIDERE: Einar Olsen er svært stolt over å ha bidratt til å bygge opp en stor næringsklynge rundt Drammen havn. Klyngen har de siste syv årene økt sin omsetning fra fire milliarder til fem milliarder kroner. – Dette er viktig for hele regionen, og det vil bygges videre av Arne Fosen, Ivar A. Vannebo og de andre i Drammen Havn, sier Olsen.

Han mener det må skje et samarbeid, og at det må starte fra sentralt hold. Det må komme en strategi fra toppen. Etter at politikerne begynte å snakke om at «godset bør gå fra vei til sjø og bane» for om lag tretti år siden, har ikke ordene medført noen klar strategi med helhetlig gjennomslagskraft fra myndighetenes side. Ei heller de midler som skal til.

– Uttrykket «Fra vei til sjø og bane» er i mine øyne et viktig og bra uttrykk. Imidlertid har politikerne aldri lagt ned noe mer enn noen få kroner på å få ønsket oppfylt. Det ligger et uforløst potensial i Havne-Norge – og dét gir oss en mulighet, minner Olsen om.

Dyktige folk

Einar Olsen ser Drammen Havns nye administrative toppledelse som et «kjempeteam». Ivar A. Vannebo som er assisterende havnedirektør, har arbeidet tett med Olsen. Han er svært dyktig og innehar stor kunnskap om Drammen Havn.

– Ivar og jeg har gjort mye bra i alle de år vi har arbeidet sammen. Vi har samarbeidet svært godt og utfyll hverandre fint, roser Einar Olsen sin «wingman».

Arne Fosen, som tidligere i år ble ansatt som Drammens nye havnedirektør, er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Han har mer enn 20 års erfaring fra logistikk og transport fra NSB, CargoNet og Vy. Videre har Fosen vært administrerende direktør og hatt flere konsernlederstillinger og styreverv, der han har ledet organisasjoner av forskjellig størrelse

Ros går det også mye av til alle andre ansatte i Drammen Havn.

– Jeg er veldig fornøyd de stabile dyktige medarbeidere som jeg hatt med meg i havna, sier Einar Olsen.

Fra politikk til forretning

Drammen Havns eiere bestemte i 2021, at politikere ikke lenger skulle arbeide direkte i havnestyret. Et nytt profesjonelt forretningsstyre skulle heretter utøve innflytelse gjennom eierstrategi.

Havnestyret i Drammen er nå et bredt sammensatt styre, med solid kompetanse og en gruppe medlemmer som representerer et stort spekter innen næringsliv og arbeidsliv. Havnestyrets leder Ann–Christin Gjerdseth Andersen er den aller første styrelederen fra næringslivet – og havnas første kvinnelige styreleder gjennom tidene. André Tangerud fra Asko er nestleder.

At havna har fått et forretningsstyre med folk fra næringslivet, gleder Einar Olsen.

– Det er en av grunnene til at jeg ble værende noe lenger enn til jeg fylte 67 år. Jeg kunne ha gått av, men et nytt spennende styre og mulighet til å få 25 hele år bak meg i Drammen Havn, fikk meg til å bli, forteller Einar Olsen. Han tiltrådte stillingen 1. mai 1997.

Festivitas

– Har det blitt noen avskjedsfest på deg?

Einar Olsen smiler. Å fremme sin egen person virker å ligge langt inne.

– Ja, jeg har blitt feiret mange ganger. Både av eierne og de ansatte og flere til.

– Og hva nå, Einar Olsen?

– Det blir et aktivt liv, ler han. – Jeg har takket «Ja!» til å være med i en jury som skal utvikle en større eiendom i Drammen. Jeg har også takket «Ja!» til en styreplass i et eiendomsselskap. Jeg har tre døtre og fire barnebarn, som jeg vil tilbringe mer tid med. Det blir familieferie snart til et sted jeg har på kysten av Tyrkia, og jeg skal også tilbringe tid på hytta på fjellet med blant annet jakt.

Og ikke minst vil jeg få mer tid til bil-hobbyen min, da. Å mekke på amerikanske veteranbiler. Jeg har sammen med en kompis et sted hvor inntil ti biler samtidig kan renoveres av folk med samme interesse. Det stedet skal vi utvikle, sier Einar Olsen – før han suser av gårde i sin Ford F100, en arm ut av vinduet, vinkende.

Powered by Labrador CMS