LISTEN ER KLAR: Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er i gang, og de ti finalistene er nå klare.
NAF
Dette er Norges ti verste fylkesveier
KÅRING: En fagjury har plukket ut ti finalister til tittelen «Norges dårligste fylkesvei» etter over 1500 innsendte forslag fra hele landet.
Fagjuryen, bestående av representanter fra næringsliv og
transportbransjen, har altså plukket ut ti finalister til den lite ærefulle
tittelen «Norges dårligste fylkesvei». Juryen har vektlagt sikkerhet,
fremkommelighet og hvor viktige veiene er for hverdagsliv, beredskap og
næringsliv.
– Dette er et kraftig varsku om at noe må skje. Finalistene
viser på hver sin måte hvordan manglende vedlikehold gjør veiene farlige, lite
fremkommelige og ubrukelige for både folk, tungtrafikk og nødetater, forklarer
juryleder Torill Eidsheim i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Engasjement overrasker
Kåringen er en del av initiativet Norgesveier.no, der folk
siden juni har kunnet nominere veier i sitt nærområde. Over 1500 forslag har
kommet inn fra hele landet.
Dette er de ti finalistene
Akershus – Fv. 33 Feiring: En smal og rasutsatt vei som
jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig
trangt. Brukes som omkjøringsvei til E6.
Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp–Karlsøy: Hullete og humpete
asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene
uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann.
Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden: Full av hull, humper
og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og
manglende autovern.
Innlandet – Fv. 2158 Valmen–Sjøenden: Beskrives som en
«traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre
raskere enn 20–30 km/t.
Vestland – Fv. 49 Steinsdalen–Eikedalen: En rasfarlig og
trafikkert strekning som ofte stenges. Steiner raser ned i veibanen uten
forvarsel, og elver renner rett over veien i regnvær.
Vestland – Fv. 615 Storebru–Sandane: Smal og svingete vei
som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Beskrives som en
livsnerve for lokalsamfunnet.
Trøndelag – Fv. 776 Hofles–Romstad: Tiår uten vedlikehold
har gjort veien så humpete og smal at både biler og busser tar skade.
Taxiselskaper nekter å kjøre her.
Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien, Asp–Lødingen: En
av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt
dekke. Smal og utrygg, særlig for motorsyklister.
Troms – Fv. 7768 Tromvik–Henriksvik: Beskrives som å kjøre
på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med null vedlikehold på over
15 år.
Finnmark – Fv. 8850 Hesseng–Nyrud: 98 km med vei fra
1930-tallet. Full av hull og sprekker, særlig de øverste 66 km i Pasvikdalen
med kontinuerlige telehiv. En «blindvei» uten omkjøringsmulighet.
– Det utrolige engasjementet sier egentlig alt. Folk fra
hele landet har sendt inn bilder og historier – til og med dikt - om hvorfor
akkurat deres vei er den dårligste i Norge. Dette er et folkeopprop som krever
handling, ytrer Eidsheim.
Hun understreker at mange andre veier også kunne fortjent å
være på listen, men at juryen har forsøkt å få både geografisk spredning og
strekninger som viser ulike typer utfordringer.
Umulig oppgave for fylkene
En rapport fra OFV viser at nær fire av ti fylkesveier har
dårlig dekke. Flere steder er det ikke fast dekke i det hele tatt. Statens
vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner. Likevel
har regjeringen kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende
statsbudsjett.
– Det har vært svært vanskelig å velge de ti aller verste.
Det finnes altfor mange dårlige fylkesveier. Disse veiene utgjør mer enn
halvparten av veinettet vårt, men har blitt vanskjøttet lenge. Fylkene som
veieier har fått en umulig oppgave, forklarer Eidsheim.
System som straffer de flinke
Hun peker også på at dagens system for fordeling av penger
gjør vondt verre. Midlene deles ut etter hvor stort etterslep fylkene har, slik
at de som har vedlikeholdt, får minst, mens de som har latt veiene forfalle,
får mest.
– Fylkene har fått en umulig oppgave. Pengene strekker ikke
til, og systemet straffer faktisk de som gjør ting riktig. Politikerne må ta
ansvar for en ordning som belønner forebygging og godt vedlikehold, ikke vente
til krisen er et faktum, mener hun.
Tre grep foreslås
For å få fart på arbeidet med å redde fylkesveiene foreslår
OFV tre tiltak: En ny inntektsmodell som gir fylkene forutsigbarhet og
insentiver til vedlikehold. En styrket rentekompensasjonsordning som gir mer
rom for oppgraderinger. Større øremerkede midler til ras- og skredsikring.
De ti finalistene er nå lagt ut til avstemning på
norgesveier.no, der alle kan stemme fram veien som fortjener tittelen «Norges
dårligste fylkesvei». Den dårligste veien offentliggjøres 8. oktober.
