KLAR FOR VIDERE VEKST: Robin Olsen, administrerende direktør i PostNord, leder et selskap som nå har alle relevante verktøy i verktøykassen.

Nå er PostNord fullrigget

De siste 15 årene har PostNord strategisk bygget opp en fullverdig tjenesteportefølje for å konkurrere med Posten. – Nå er vi der, sier administrerende direktør Robin Olsen.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at svenske Posten AB, som senere ble til PostNord da selskapet fusjonerte med det danske postvesenet, kjøpte Tollpost Globe i 2008, har selskapet strategisk og nøysomt bygget seg opp sten for sten.

– Vårt prosjekt de siste 15 årene har vært å få på plass alle tjenestene vi skal ha. Vi ha vært gjennom en ganske krevende reise, fra å være en rendyrket B2B-aktør med stykk- og partigods, til å gi oss ut på B2C og drive lager-, fullfilment- og returtjenester og alt vi måtte ha på plass for å være en fullverdig konkurrent til Posten, sier PostNords administrerende direktør Robin Olsen, og legger til:

– Kongstanken har vært å få på plass tjenester og infrastruktur som gjør oss konkurransedyktige. Nå er vi der. Nå har vi alle tjenestene vi skal ha og de største investeringene er tatt. Nå er vi komplett.

Han forteller at de siste tjenestene, som var hjemlevering når mottaker ikke er hjemme og retur hjemmefra, kom på plass i løpet av pandemien.

Skjerpet konkurransen

INVESTERINGER: For kort tid siden åpnet PostNord sin nye terminal utenfor Bergen, en av mange nye eller oppgraderte terminaler PostNord har investert i de siste årene.

Olsen mener at PostNord skal ha en stor del av æren for at det er en reell konkurranse i markeder der Posten var enerådende tidligere.

– Posten hadde jo mer eller mindre monopol for 15 år siden. Konkurransen har bidratt til å drive fraktprisene ned, og de er fortsatt lavere enn de var for 15 år siden, sier Olsen.

Samtidig med at tjenestene er bygget ut, er også infrastrukturen kraftig oppgradert. 25 oppgraderte terminaler, 1600 hentesteder og 2000 pakkeskap bidrar til en solid tilstedeværelse, og gjør PostNord til et aktuelt alternativ til både privat- og forretningskunder over det ganske land.

I fjor var det utvidet terminal på Langhus (Oslo Syd) og ny terminal på Berger (Oslo Nord) klar. Nå sent i høst ble den nye terminalen i Bergen åpnet, og etter nyttår står den nye Drammen-terminalen for tur – for å nevne noe.

– I sum har vi de to siste årene investert over én milliard i Norge, og totalt er det investert mellom fire til fem milliarder kroner i Norge siden 2008. Og vi satser videre. De neste store oppdateringene kommer i Trondheim og i Nord-Norge – Bodø, Tromsø og Harstad/Narvik, sier Olsen.

Pakkeskap er tingen

Samtidig skal antall pakkeskap økes fra rundt 2000 til 5000 innen 2025.

– Det er en stor satsing på pakkebokser i nærheten av der folk bor. Vi kaller det tøffelavstand. Det er kostnadseffektivt, miljøvennlig og bekvemt. Sluttkunden slipper å tenke på åpningstider, bekymre seg for en pakke som ligger på dørmatta eller forholde seg til en sjåfør med et gitt leveringstidspunkt. Pakkebokser er den rimeligste og mest miljøvennlige leveringsmetoden, sier Olsen.

Selv om både tjenestetilbud og infrastruktur nå er av den solide sorten, skal det fortsatt bygges kapasitet. Nye terminaler og sorteringsanlegg skal bidra til å løfte kapasiteten fra 100.000 pakker daglig i 2020, til 350.000 pakker daglig i 2025.

– Vi har dimensjonert for «peakene». En stund løp vi etter volumveksten, men nå er det slik at vi nesten ikke merker «peakene» lenger, sier Olsen.

Grønt fokus

De neste store investeringene PostNord gjør, blir i det grønne skiftet.

– Nå jobber vi mest med miljø og kundeopplevelse, tidligere var det mer kostnadene som var i fokus. Vi skal investere i fossilfrie kjøretøy og målet er å ha all distribusjon utslippsfri i 2027, og være helt fossilfrie i 2030. Det gjør at vi er fremst i Norden på klimaløft, sier Olsen.

Den kommende tiden skal PostNord i større grad enn tidligere ansette egne sjåfører og kjøpe egne kjøretøy. Det må til for å sikre kjøretøy som går på strøm eller biogass. Men å bytte energibærer er ikke den eneste måten å kutte utslipp på. Olsen utfordrer retailbransjen til å se på hvordan de håndterer egen logistikk, og prøve å gjøre den smartere.

– Det er altfor mye leveringer hver dag – ukritisk. Kundene er ofte gode på å forhandle fraktpriser, men så jobber de ikke mer med det. Hvor ofte man sender og hvordan man pakker, kan man jobbe med hver eneste dag. Og her er det ingen motsetning mellom kostnader og miljø, men en direkte sammenheng. Utnytter du kapasiteten bedre og kutter antallet leveringer, er det positivt for både miljøet og lommeboken. Jobber kunden med det, så skal vi sørge for å ha klimavennlige biler, sier Olsen.

På det siste punktet er planen til PostNord å skifte ut samtlige av sine kjøretøy til fossilfrie biler innen 2030, fordelt på både elektriske varebiler og lastebiler på biogass og strøm. Allerede til sommeren vil PostNord sette inn elektriske lastebiler som kjører containere til og fra jernbaneterminalen på Alnabru fra hele Stor-Oslo. De grønne investeringene kommer først der folk bor tettest, og allerede i 2025 er planen at rundt 70 prosent av PostNords volumer i Norge skal gå i helt fossilfrie korridorer.

Powered by Labrador CMS