Kvinner vil ikke bli ledere, og få er gründere - les om åtte kvinner som likevel har lykkes

Norske kvinner er tross alt relativt heldige med tanke på likestilling sammenlignet med kvinner i mange andre land. Likevel viser tall at det er et godt stykke igjen til verden er lik for Anne og Arne innen norsk næringsliv.

INSIDE

Nå må kvinnene inn i styrerommene - slik er situasjonen hos 50 av Norges største logistikkaktører

En undersøkelse fra Randstad viser at interessen for lederstillinger blant norske arbeidstakere ligger betydelig lavere enn blant deres globale kollegaer, og kjønnsforskjellene i denne ambisjonen er tydelige. Kun en fjerdedel av kvinnene uttrykker ønske om lederansvar, mot over en tredjedel av mennene.

- I mange år har vi sett på hvordan vi kan motivere kvinnene, men er det kanskje på tide at vi som sitter i ledelsen og i styrer ser oss selv i speilet? Gjør vi egentlig nok for å synliggjøre fordelene ved å være leder eller å sitte i et styre, spør Beathe Knudstad-Lopez, som leder Randstads datterselskap, Dfind.

Hun påpeker at dette ikke bare er et problem for kvinnene, men også for næringslivet som går glipp av mange flinke kvinner.

- Jeg tror ikke vi er flinke nok til å gjøre oss attraktive for de dyktige kvinnene, noe som medfører at næringslivet går glipp av verdifull kompetanse, fortsetter Knudstad-Lopez.

- Vi må ikke lure oss til å tro at likestilling i arbeidslivet først og fremst handler om å gjøre kvinner en tjeneste, det handler like mye om å gjøre selskapene vi jobber for en stor tjeneste. For klarer vi ikke å motivere kvinner til å ta lederansvar, så går vi glipp av halvparten av talentene, sier hun

Få kvinnelige gründere

Tall fra Innovasjon Norge viser blant annet at bare 20 prosent av bedrifter med finansiering fra Innovasjon Norge har kvinnelig daglig leder. Totalt var det 816 bedrifter med kvinnelig daglig leder som fikk finansiering i fjor.

- Vi er ikke tilfredse med det tallet. Et større mangfold vil gi andre ideer, nye perspektiver og flere innovative løsninger på fremtidens problemer, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

- Vi vet for lite om hvorfor kvinner i så liten grad starter egen bedrift. Nettverk, rollemodeller og finansiering har betydning, men vårt kjønnsdelte arbeidsmarked ser også ut til å spille inn. Uansett har vi en stor jobb å gjøre sammen, sier Haugli.

Studier viser at eksponering mot innovasjon i løpet av barndommen har en stor effekt på jenters tilbøyelighet til selv å bli innovatør. Kvinners entreprenørskap påvirkes av omfanget av entreprenørskap hos naboer, familie og folk som gikk på samme skole og klassetrinn.

- Dessverre er det få kvinner som søker støtte fra Innovasjon Norge, men samtidig blir stadig flere kvinnelige gründere synlige i samfunnet. Jeg har tro på at det gir inspirasjon til neste generasjon med kvinnelige gründere, sier Haugli.

Les kvinnelige sukesshistorier

Innovasjon Norge har sendt ut en melding der kvinnelige gründere forteller om hva som var årsaken til at de startet opp og etablerte bedrifter med internasjonale ambisjoner. Vi tillater oss å presentere disse her:

Helene Margrethe Bøhler fra Adamstua i Oslo utvikler software for design av havvind-prosjekter.

- Mamma startet sitt eget selskap og var gründer i hele min barndom. Hun solgte selskapet da jeg var ungdom. Det å vokse opp med en kvinnelig entreprenør var nok utslagsgivende for at jeg selv valgte å etablere bedrift, sier Helene Margrethe Bøhler, daglig leder i Vind AS

Hege Tokerud fra Toten bruker kunstig intelligens til å trygge barn og unge på nett.

- Jeg har vokst opp med en mor som tok over familiegården og har vært selvstendig næringsdrivende hele livet. Etter videregående reiste jeg ut som au pair til USA. Moren i vertsfamilien startet en bedrift året jeg var der, og jeg hjalp henne med å ringe og skaffe kunder. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle drive for meg selv en gang. Både mamma og Lauren har vist hvor både givende, krevende og moro det kan være, og har nok vært utslagsgivende for at jeg selv startet en bedrift, sier Hege Tokerud, daglig leder i Aiba.

Jeanette Grønnslett fra Bodø har utviklet, patentert og lansert en ny løsning som gjør det enkelt, hygienisk og sikkert å donere morsmelk.

- Jeg sa opp min trygge faste stilling som barnesykepleier, og gikk inn i et ukjent terreng. Et stort lokalt nettverk sto imidlertid klart for å hjelpe meg, som Inkubator Salten, Bodø kommune, Innovasjon Norge og investeringsselskapet Nyhamn. Alle disse støtter virksomheter som forsøker å etablere ny kommersiell aktivitet, sier Jeanette Grønnslett, daglig leder i Anue Concept.

Børrea Schau-Larsen fra Bergen utvikler finansteknologi for å bidra til at bygninger over hele Europa blir klimanøytrale. Finans er nøkkelen i denne overgangen, men bankene mangler data og verktøy for å gjøre sine porteføljer grønne.

- Gro Harlem Brundtland var statsminister under store deler av oppveksten min. Det har gjort at jeg alltid har tenkt at kvinner kan. Min mor har også vært en stor inspirasjon for meg. Da jeg var 13 år, døde min far og hun tok over familiebedriften Solstrand Hotel & Bad. Hun har utviklet et selskap som er godt rustet for fremtiden. Det var også utslagsgivende for meg at DNB og Startuplab hadde troen på satsingen, sier Børrea Schau-Larsen, daglig leder i Vilda AS.

Yrr Mørch fra Trondheim bruker nanoteknologi for «transport» av medisin i kroppen.

- Jeg hadde jobbet med teknologien i mange år i SINTEF og ble bedt om å være med på å starte en bedrift for å ta teknologien gjennom et kommersialiseringsløp. Jeg tenkte at dersom vi ikke tør å prøve, vil den svært lovende teknologien sannsynligvis aldri komme pasientene til gode. Finansiering fra virkemiddelapparatet og tett samarbeid med SINTEF TTO var også utslagsgivende, sier Yrr Mørch, teknisk sjef i NaDeNo. Annbjørg Eide Falck er daglig leder i selskapet.

LES OM ANNETTES SUKSESSBEDRIFT HER

Robot-selskap fra Jæren skal digitalisere og automatisere Schneider Electrics fabrikker

Annette Anfinnsen fra Nærbø i Rogaland leverer mobile robotløsninger for automatisering av logistikk og vareflyt.

- Jeg jobbet i to gründerbedrifter før jeg startet min egen bedrift. Det ga meg motivasjon og praktisk erfaring. Min styrke er teknisk kompetanse i kombinasjon med kommersiell forståelse. Det gjorde at jeg var villig til å ta risiko og si opp en jobb med fast lønn, sier Annette Anfinnsen, daglig leder i Robotic Innovation

Eva Cathrine Aardal Skuthe fra Kristiansand utvikler et innovativt plaster som lindrer smerter forårsaket av munnsår, for en mer treffsikker smertelindring.

- Det som var utslagsgivende for å starte bedriften var et ønske om å løse et gjenkjennbart problem, gjennom egne erfaringer i mitt yrke som tannpleier. Dessuten har jeg stor tro på teamet vårt, der vi har med personer med ulik og unik kompetanse, både innen forretning og ledelse, helsefag og økonomi, sier Eva Cathrine Aardal Skuthe, daglig leder i Oripatch.

Ingrid Dahl Skarstein fra Vadsø tilbyr utstyrstesting av biler og droner under røffe klimatiske forhold og bygger nå en dataplattform.

- Den viktigste grunnen til at jeg startet selskapet var at jeg hadde lyst til å skape noe. Vi hadde kompetanse på den tjenesten vi tilbyr og mulighetene lå derfor til rette for at vi skulle klare det. Da var det bare å ta sats og prøve, sier Ingrid Dahl Skarstein, er styreleder i Testnor. Heidi Andreassen er daglig leder.