Store investeringer gjør Ålesund Havn til et knutepunkt

Ålesund havn er en av Norges viktigste eksporthavner, og var i fjor den nest største containerhavna i landet bak Oslo – målt i antall containere. Havna er en svært viktig eksporthavn for fiskerinæringen og for det øvrige næringslivet på Nordvest-landet.

- Vi er jo en eksporthavn. Det synes vi er viktig, og det skryter vi av. Det er jo eksporten vi lever av, sier havnefogd Ole Christian Fiskaa til MT.

Fra 2020 til 2021 vokste containertrafikken over kaiene i Ålesund med 20 prosent. For å sikre at den veksten kan fortsette, gjør havna store investeringer de neste årene. Spesielt på Flatholmen nord for byens sentrum, som vil bli et virkelig godsknutepunkt.

- Flatholmen blir det viktigste knutepunktet langs kysten, er det fristende å si, sier Fiskaa med et smil, før han legger til:

- I alle fall i regionen.

Samles

Containervirksomheten i Ålesundregionens Havnevesen er i dag fordelt på to områder. Nevnte Flatholmen og i Skutvika. Det sistnevnte området ligger svært sentrumsnært og skal avvikles som containerhavn til fordel for byutvikling. Containervirksomheten skal da samles på Flatholmen.

Her er allerede et stort nytt område fylt ut, og om ikke lenge vil et nytt område på rundt 100 mål være klar til bruk. Her skal blant annet containervirksomheten fra Skutvika inn. Å øke kapasiteten er vesentlig for at havna skal oppfylle sin målsetting om å være en viktig tilrettelegger for næringslivet i området.

- Nå er vi utsolgt, for å si det litt flåsete. Arealet er et knapphetsgode nå, det er det ingen tvil om, sier Fiskaa.

Det er Tyrholm og Farstad som håndterer containerhavna i Skutvika i dag, og de skal fortsette sin virksomhet på Flatholmen. Containervirksomheten på Flatholmen håndteres i dag av Bring. Når flyttingen er gjennomført vil det bli to konkurrende havneoperatører på Flatholmen.

Tyrholm og Farstad skal etablere både containerlager, terminal, fryselager, tørrlager og administrasjonsbygg på Flatholmen.

Også Bring skal videreutvikle sin virksomhet på Flatholmen, og det gjør de i tett samarbeid med Maersk, som skal investere i et stort fryseri på området.

- Det er en stor investering vi gjør i kai der, i størrelsesorden 180 millioner. Landarealet bak vil komme på ytterligere 200-300 millioner før det blir ferdig. Det er et veldig løft for havna, og et stort prosjekt, sier Fiskaa.

Vil flytte gods

Kapasitetsøkningen skal bidra til at havna kan konkurrere enda bedre med andre transportformer.

- At vi øker kapasiteten her kan bidra til å flytte mer gods fra vei til sjø, sier markedskonsulent Synnøve Johnsen.

Ålesund Havn har også planer om å øke kapasiteten ytterligere. Like øst for dagens område på Flatholmen, foreligger planer om å fylle ut ytterligere 120 mål ut i sjøen. Når den planen blir gjennomført vil Flatholmen ha et totalareal på mellom 350 og 400 mål – noe som vil gjøre området større en containerterminalen på Sjursøya i Oslo.

Men størrelse er ikke alt. Det viktigste er å få havna så effektiv som mulig, noe en samling av containervirksomheten i seg selv vil bidra til. Samtidig til havna legge til rette for mer moderne infrastruktur på Flatholmen, som for eksempel god infrastruktur for strøm og automatiske porter.

Tyrholm & Farstad: – Ubetinget positivt

ÅLESUND: Når Tyrholm & Farstad dobler sine arealer, legger det grunnlag for langt mer effektive operasjoner og videre vekst.

Trenger import

Det vil også kunne bidra til å løse et annet problem Ålesund havn sliter med, nemlig retningsbalansen på containere. Det går lite import til Ålesund, siden mange store importører har sentrallagerfunksjonalitet på Østlandet, og foretrekker å bruke veien for videre distribusjon i Norge.

- Med økt effektivisering på infrastruktur, kan man øke importen. Det er veldig lite import i dag, og som bør gjøres noe med, forteller Synnøve Johnsen.

Flere typer modernisering er også på trappene. Ekornes og DB Schenker planlegger en elektrisk autonom godsferge som skal gå fra Ekornes’ fabrikk-kai i Sykkylven til Ålesund for videre eksport ut i verden. Eller nærmere bestemt Flatholmen, der man nå under utbyggingen legger til rette for at den såkalte «Stressless Ekspress» skal kunne legge til. Kapasiteten vil være på opptil 18 40-fots containere.

Denne type lokal feeder-løsning håper havnefogd Fiskaa å få til også på andre strekninger i distriktet, blant annet fra havnas industrihavn i Gjøsundet.

- Havna sitt mål er å få en kobling fra Gjøsundet mot Flatholmen. Gjerne en feeder-løsning. Det er aktuelt også for private fiskeribedrifter på Ellingsøya. Da kan man få en del gods vekk fra veiene lokalt. I dag går fisken fra Ellingshøya med bil den lange veien rundt. Jeg mener det er lavthengende frukt, sier Fiskaa.

Cruise er viktig

Ålesund Havn er naturligvis mye mer enn godstransporten. Fiskaa mener at cruisetrafikken har fått et ufortjent dårlig rykte, og forteller at den er et bærende element i å få økonomien i havna til å gå rundt. Og at den også er viktig for næringslivet i Ålesund sentrum.

- For vår del er det smått absurd å lese at cruiseturistene ikke legger igjen penger, når vi ser at cruisepengene renner inn. Det er bærebjelken til økonomien til den kommunale havna. Vi omsetter rundt 90 millioner og, 35 av de millionene kommer direkte fra cruise. Det er disse inntektene som gjør at det er mulig å gjøre de investeringene vi gjør. Det gir oss finansielle muskler til å opprettholde et høyt investeringsnivå. Uten cruise hadde vi lagt de samme planene, men brukt sikkert 100 år på å gjennomføre dem, sier Fiskaa, og understreker at det ikke er bare havneorganisasjonen som sitter igjen med penger når de store cruiseskipene legger til kai.

- Det er undersøkelser som sier at hver passasjer legger igjen mellom 500 og 1000 kroner per besøk. I Ålesund er det stor andel som går rett inn i byen og bruker penger. Vi hører fra næringsdrivende der at de har langt høyere omsetning på dager med cruise, sier Fiskaa.

For å sikre at cruisevirksomheten er miljøvennlig og ikke ødelegger luftkvaliteten i byen, har havna nå i høst åpnet et helt nytt og svært kraftig landstrømanlegg på cruisekaia. Anlegget har vekket oppsikt i byen med et svært synlig AAFK-oransje tak. Viktigst er det likevel at det har futt nok til å forsyne to store cruiseskip med all strømmen de trenger mens de ligger til kai.

Anlegget skal kunne levere strøm tilsvarende gjennomsnittsforbruket til 12.000 norske husholdninger, og er et av Europas aller største. Landstrømanlegget har en totalpris på 126 millioner kroner.

Havna og Plug Holding har gjennom Plug Ålesund AS investert 84 millioner, mens resten er støtte fra Enova.

- Jeg tror vi kan si at havna er godt fremoverlent når det gjelder investeringstakt, smiler havnefogden.