- Vi skal øke ti prosent hvert år fremover

TANANGER: Risavika Havn er på offensiven. Nylig ble det klart at Panalpina Grieg flytter inn på havnen, og ifølge adm. direktør David Ottesen er flere sentrale logistikkaktører på beddingen. Men det er lite hjelp å få fra det offentlige.

Publisert Sist oppdatert

- Vi jobber hardt for å flytte mer gods fra vei til sjø. Risavika vil legge forholdene til rette for å bidra til en videre utvikling av havnen som et internasjonalt logistikkknutepunkt for sjøtransport til og fra Skandinavia. Som utpekt knutepunkthavn anser vi det derfor som betenkelig at statsbudsjettet ikke reflekterer NTP sin målsetning for knutepunkthavnene.

David Ottesen er ikke fornøyd med myndighetenes satsning på sjøtransport. Men det stopper ikke Norges yngste og mest moderne havn fra å gi alt i kampen om godset.

Risavika har en stabil RoRo-tonnasje, og den unge havnen vil i år håndtere 32.000 TEUs.

- Målet er ti prosent økning hvert år fremover. Det skal vi klare, sier Ottesen.

Flere aktører

For noen uker siden kom nyheten om at Panalpina AS og Panalpina Grieg AS har undertegnet avtale med Risavika om å samle all aktivitet for Stavanger-regionen i ett felles logistikksenter i havnen.

Senteret vil bestå av700 m2kontorer,600 m2innendørs lager og ytterligere2500 m2uteområde.

- Å få en av verdens største logistikkaktører til Risavika Havn er helt i tråd med våre strategier som går på å etablere og videreutvikle et internasjonalt logistikksenter i havnen. Denne etableringen vil bidra til økt aktivitet også over kai og være en vitamininnsprøytning i arbeidet med å få mer frakt fra vei til sjø, sier Ottesen.

Panalpina kjøpte som kjent Grieg Logistics i mars i år.

- Avtalen med Risavika Havn er et viktig skritt på veien til et totalintegrert logistikksenter hvor det legges til rette for å betjene våre kunder på en mest mulig effektiv måte. Det er vår klare oppfatning at Risavikas sentrale plassering i forhold til oljeservice og -baser vil være nyttig for oss i videreutviklingen av vår aktivitet, sier leder av Panalpinas aktivitet i Norge, Erik Hutter.

Ifølge Ottesen kan det komme flere «flyttemeldinger» til Risavika:

- Vi er i dialog med flere sentrale logistikkaktører, og har god tro på at disse kan være med å bidra til å videreutvikle havnen som et sentralt logistikkcluster.

Stor konferanse

Ottesen, som har bakgrunn fra oljeindustrien og blant andre Baker Hughes, overtok roret i Risavika Havn 1. april i år. Direktøren som bor i Tananger, er genuint opptatt av å flytte gods fra vei til sjø.

- Det er et paradoks at det koster mer avgiftsmessig med sjøfrakt enn å frakte på veien. Til sjøs har du så mange felt du vil til disposisjon, mens du på vei er avhengig av tunneler og veier. Samtidig er det politisk fokus på miljø. Da bør det også være politisk vilje til å få mest mulig over på sjø. Jeg vil samle et godt datagrunnlag og vil forkynne dette i ett kjør, sier Ottesen.

Et av tiltakene fant sted for noen uker siden da Risavika holdt logistikkseminar i samarbeid med nabohavnen Sandnes, Shortsea Shipping, Logistikkforeningen og Maritimt Forum i egne lokaler i utenriksterminalen i Risavika.

Konferansens gjesteliste talte imponerende 140 personer, hvorav 75 kjøpere og 30 leverandører av sjølogistikktjenester.

Seminarets hovedtema var service og besparelser relatert til sjølogistikk. Nyttig bruk av sjølogistikk ble illustrert med flere eksempler. Sentrale utfordringer ble belyst og deltagerne fikk flere eksempler på gode løsninger.

Også transportbrukere delte sine erfaringer. Oljeindustrien er viktig for Rogaland og Statoil la frem sitt syn på hvordan man kan øke sjøtransportandelen av base-til-base transport i Norge. Laerdal Medical og Kverneland Group presenterte hvordan de med systematisk arbeid har oppnådd logistikkbesparelser. Visafo fortalte hva de har oppnådd med å skifte til sjøtransport.

High tech-havn

Moderne Transport skrev om Risavika Havn i nr. 6 2010. Den privateide havnen har satset stort på IT, med blant annet et sanntids operasjonssenter.

Risavika er ledende på informasjonsflyt i havnesammenheng, og stadig kommer andre havner på studietur til Tananger.

- Det er ikke mange som klarer å snu et fartøy like raskt som oss, sier administrerende direktør Kurt Ommundsen i Risavika Terminal AS, et datterselskap av Risavika Havn.

IKT-opplegget er basert på elektronisk sanntidsinformasjon fra rederiene, noe som innebærer at man hele tiden har oversikt over når et skip faktisk anløper. Fra operasjonssentralen mobiliserer koordinatorene havnearbeiderne når skipene er klare for lasting eller lossing, og fra sentralen sender de arbeidsinstruksjonene elektronisk ned til PC-ene i truckene på kaia. Her er all relevant info om hva som skal lastes/losses og lokasjoner for containerne.

- I stedet for å ha 15 formenn på kaia, går informasjonen rett til truckene, sier Ommundsen.

De administrative rutinene forenkles også ved at alle tjenester som utføres for kunden loggføres automatisk. Allerede når et skip forlater havnen vil fakturaen være klar.

250.000 TEUs

De største kundene i Risavika er Maersk, Sea-Cargo og NCL. Men det er plass til flere: 250 mål disponibelt areal er ennå ikke utbygd. Når havnen er ferdig utviklet, vil den ha en kapasitet på 250.000 TEUs. Men for å komme dit, er havnen avhengig av at flere veiprosjekter kommer på plass raskt. Infrastrukturen er definitivt en akilleshæl for Risavika Havn.

Nå har regjeringen i statsbudsjettet riktignok foreslått å bevilge 150 millioner kroner til prosjekt riksveg 510, Solasplitten i 2012.

Men jernbanestrekning fra havna til godsterminalen på Ganddal ligger fortsatt langt frem i tid:

- Det foreligger ingen planer for jernbane til Risavika i dag. Vi registrerer med beklagelse at knutepunkthavnene fremdeles skal være brukerfinansierte, mens infrastruktur på vei og bane får store bevilgninger fra det offentlige. For å kunne bidra til en konkurransedyktig sjøtransport er det av stor betydning at bevilgninger til infrastruktur i form av knutepunkthavner prioriteres, sier Ottesen.