- Uansvarlig uten los på disse skipene

Moderne Transport møter losformannen på Filipstad-kaia. Han er på vei til et nytt oppdrag. Det 93.000 bruttotonn tunge Panama-registrerte skipet MSC Poesia skal forlate Oslo. Skipet er 294 meter langt, 35 meter bredt og stikker åtte meter ned i sjøen. 4200 turister og mannskap er på vei til å forlate Oslo denne flotte augustdagen.

Moderne Transport har ved flere anledninger hørt at den teknologiske utviklingen er kommet så langt nå, at los i Oslofjorden burde være overflødig. Rune Haukland gnistrer til når vi konfronterer ham med disse synspunktene.

- Med en så stor båt som dette mener jeg det er helt uansvarlig å hevde at man ikke trenger en los som kjenner farvannet om bord, sier Haukland.

- Hvorfor er losen så viktig?

- Det er mange umerkede grunner og til dels trangt farvann her i deler av Oslofjorden, og dette i kombinasjon med mange små båter og, eller, dårlig vær kan være svært krevende. Vi har lokalkunnskap om grunner som ikke er merket på kartet, strømmer, vindretninger, kaiene og dybder. Det er sikkerhet vi snakker om, sier losformannen.

Umerkede grunner

Haukland har tidligere jobbet som havnekaptein i Oslo Havn, samt at han har sittet i prosjektledelsen i Nor VTS i Vardø. Han har sett skipsmanøvreringen fra flere sider av bordet.

- Kan ikke de tekniske løsningene gjøre denne jobben?

- Nei, det er ikke noe teknisk utstyr som kan erstatte losen. Teknikken hjelper oss bare til å gjøre en bedre jobb. Iblant må vi kjøre sikk-sakk ut av Oslofjorden for å unngå umerkede grunner, og dette vet man ikke om man ikke kjenner farvannet, sier Haukland.

VTS-stasjonen (Vessel Traffic Service) i Horten må også kun regnes som et hjelpemiddel, og ikke som en sikker kilde for å manøvrere skipet, mener Haukland.

- Alle skip har forskjellige tekniske løsninger på broen, og det kan ikke styres via VTS. Men VTS kan gi klareringer og råd. Mange politikere tror at VTS kan styre skipene, men det er feil, sier han.

Trangt

Noe så enkelt som at losene kan norsk, påpeker Haukland at er av avgjørende betydning for en trygg seiling. Ofte ledes skipene av kapteiner som ikke er spesielt stødige på engelsk engang, og i en stresset situasjon kan misforståelser og farlige situasjoner oppstå, mener Haukland og tenker da spesielt på kommunikasjonen med VTS og andre fartøyer.

Haukland påpeker at det bor ca. halvannen million mennesker langs innseilingen til Oslo, og tror ikke disse er spesielt interessert i å få tilsølt kysten med olje. På det smaleste er det 150 meter mellom Dyna og Kobbernagelen, og på det meste er skipene som besøker Oslo 50 meter brede. Med vind og mange småbåter rundt, forteller Haukland at det kan bli en litt hektisk og spent stemning på bro enkelte ganger. Cruiseskipene har balkonger med skillevegger som gir ekstra turbulens, og dette gjør jobben mer krevende enn å for eksempel å føre et tankskip. Årets verste dag er Færderseilasen med ca. 1200 småbåter i konkurranse.

- Losene synes ikke det er spesielt ”morsomt” å jobbe den dagen. Det kan være en stor utfordring, og i år var det dårlig vær og redusert sikt i tillegg. Når man er kommet ut til Færder er man helt gjennomvåt av svette og sliten i hodet, sier Haukeland.