Stille før stormen i Køln

Det er i sannhet et imponerende skue, UPS’ europeiske godsnav som er lokalisert ved Køln/Bonn internasjonale flyplass. Dimensjonene er en global aktør verdig. I januar 2006 ble det 30.000 m² store tilbygget West Freight innviet, noe som medførte en dobling av anleggets sorteringskapasitet. Den tre etasjer høye bygningen er sammenkoblet med originalanlegget gjennom to broer på henholdsvis 126 og152 meter. Åtte transportbånd på hver bro flytter gods mellom bygningene. De nye, automatiserte anleggene har tre separate sorteringssystemer som sorterer etter størrelse og form. Investeringskostnaden for anlegget var på 135 millioner US dollars, noe som er den største investeringen UPS har gjort utenfor USA.

Helautomatisert

Siemens er bare en av flere aktører som har levert høymoderne sorterinsutstyr til anlegget. Slik det fremstår i dag har anlegget en håndteringskapasitet på 110.000 pakker i timen, men UPS var fremsynte i byggefasen og la opp til at anlegget kan bygges ut ytterligere til å håndtere opptil 165.000 pakker i timen.

I sorteringsanlegget kryr det av teknologiske løsninger og transportbaner. Hele21.000 metermed conveyor-belter snor seg rundt i anlegget. Terminalen er i prinsippet helautomatisert og 99% av omlastningsarbeidet utføres av tekniske løsninger, likevel har mer enn 2100 personer UPS-hub’en som arbeidsplass.

Fra Bilbao til Stavanger

En pakke som sendes fra Bilbao i Spania til Stavanger har en lang og innholdsrik reise foran seg. Pakken avleveres av UPS på flyplassen i Bilbao og fraktes med et lite propellfly til Madrid. Ferden går videre til Køln i et større fraktfly, der innholdet i de spesiallagde flycontainerne fôres inn i sorteringsanlegget mellom klokken elleve og ett på natten. Før klokken er halv tre har alle pakker blitt sortert.

Sorteringen skjer i tre faser. Først avgjøres det om pakkene egner seg for automatanlegget eller om de må håndteres manuelt. Vektbegrensningen er70 kg, men pakkens form (lengde, bredde) kan likevel medføre at den må håndteres manuelt. For pakkene som kan sorteres automatisk skjer den videre sorteringen i to trinn, først sorteres pakkene etter hvilket land de skal til, deretter sorteres de etter postnummer i det enkelte land.

Pakkene pakkes i flycontainere og pakker konsolideres med bakgrunn i postnummer. Pakker til Norge samles på en Boeing 767-400 som mellomlander UPS’ skandinaviske hub i Malmö. Her splittes lasten og flyet går videre til Gardermoen med ankomst grytidlig om morgenen. Ettersom ”vår pakke” skal til Stavanger distribueres pakken med hjelp av Widerøe, før den plukkes opp av UPS-representanter på Sola lufthavn som leverer den til endelig mottaker.

Hub siden 1986

Tidligere var det Frankfurt som fungerte som hub for UPS i Europa, men siden 1986 har flyplassen som ligger strategisk plassert midt mellom Køln og Bonn har vært UPS’ europeiske godsnav. Nær sagt all europeisk flyfrakt eller frakt til Europa fra andre kontinenter går via Køln.

God infrastruktur med gode veiforbindelser, god tilgang på arbeidskraft fra storbyene Bonn og Køln, stabile værforhold (lite tåke og snø), samt gode utvidelsesmuligheter var medvirkende årsaker til at UPS skiftet hub. At flyplassen er åpen for trafikk 24 timer i døgnet var et annet krav.

Hub’en i Køln er UPS’ største utenfor USA, men blir naturligvis liten sammenlignet med Worldport i Louisville, Kentucky. At 340.000 av selskapets 408.000 ansatte er i USA og at 76% av UPS’ omsetning stammer fra USA, viser med tydelighet at det fortsatt er hjemmemarkedet som er viktigst. Av en omsetning på 45,3 milliarder US dollars ifjor, stammet 62,2% fra det hjemlige pakkemarkedet, mens det internasjonale pakkemarkedet sto for 21,4%. Det siste forretningsområdet - supply chain & freight - sto for 16,4%.

- Det er de to siste forretningsområdene som øker mest. Det internasjonale pakkemarkedet bega vi oss inn på først i 1976, mens supply chain & freight ble et satsningsområde fra 2006, forklater Carsten Helssen, PR-Manager for UPS i Europa.

Vekst i Norden

I våres overtok Michael Düster som Country Manager Nordic. Den nye Norden-sjefen har hatt Euro-hub’en som base i store deler av sin 24-årige UPS-karriere. Düster vokste opp i ”nabolaget”, startet som budbilsjåfør og jobbet seg oppover i systemet. Han var blant annet ansvarlig for det gamle soterteringsanlegget på den tiden det var manuell sortering og han har dessuten vært Region Air Manager med ansvar for flyoperasjonene ved hub’en.

UPS’ nordiske operasjon har 1661 ansatte og styres fra Bromma i Sverige.

- Det har vært en spennende og lærerik tid. Den første tiden gikk med til å sette seg inn i de forskjellige nasjonale forskjellene. Det er ulik kultur i landene og en del å sette seg inn i for en som kommer utenfra og med en tysk bakgrunn, sier han og smiler.

- Vi offentliggjør kun samlede resultater for hele selskapet, ikke for land eller regioner, men det jeg kan si er at vi leverer tilfredsstillende tall i Norden. Vi kan vise til profitt for regionen og vi opplever vekst, sier Düster.

Dårlig retningsbalanse

Oppkjøp av selskaper har vært en viktig strategi når UPS har slått seg opp i Europa, men i Norden har man startet fra scratch gjennom å bygge egne organisasjoner. UPS’ norske avdeling ble etablert i 1993 og har ca. 160 ansatte. Det som gjør Norge spesielt er at landet er ett av ytterst få der pakkene blir levert til kunde av innleide underleverandører. Düster anslår at det er ca. 15 selskaper som leverer pakker ”On behalf of” UPS i Norge, som det så fint heter.

- Hvorfor det er organisert på denne måten i Norge vet jeg ikke, og kanskje det er naturlige grunner til det. Rapportene er at dagens ordning fungerer bra, men i fremtiden er det ikke utenkelig at vi vil være tjent med å reorganisere og gjøre alt i egen UPS-regi, sier Düster.    

Retningsbalanse er et annet område der Norge skiller seg ut. For hver åttende pakke UPS leverer i Norge har selskapet med seg én pakke i retur.

- De andre nordiske landene har mye bedre retningsbalanse enn Norge. Danskene har mye tekstiler, finnene har mye elektronikkprodukter og svenskene har ”alt mulig rart”. I Norge er hovednæringene fisk og olje, noe som ikke genererer det samme pakkebehovet. En romslig økonomi gjør også at nordmenn i større grad enn mange andre bestiller varer fra utlandet på internett. B2C-markedet er i det hele tatt i vekst ”over hele linja”, sier Düster.