Siste stopp før Norge

ROTTERDAM: Se godt rundt deg. Mye av det som ligger på kontoret ditt eller i stua di har på et eller annet tidspunkt vært i Rotterdam.

Publisert Sist oppdatert

Nesten tusen kilometer (973) fra Oslo ligger nemlig det som på mange måter kan betraktes som Norges gods-port. Rotterdam havn håndterer intet mindre enn 24,7 millioner tonn gods fra eller til Norge i året.

Bare oljehavnen Bergen og Omland havn kan hamle opp med slike volum. Litt avhengig av hvordan man regner på det, kan man litt spøkefullt utrope Rotterdam til «Norges største havn».

- Det er hyggelig at vi er viktige for Norge, men Norge er også viktig for oss. Bare UK, Russland og Brasil er større enn Norge her i Rotterdam, når det gjelder godsomsetning målt i tonn, sier informasjonsdirektør Minco van Heezen.

Det er selvfølgelig oljen som gjør Norge til en stornasjon på havna i Rotterdam, og plasserer oss foran selveste Kina som er på 5. plass!

15-20 faste linjer

Av de 24,7 millioner «norske» tonnene som omsettes i Rotterdam, er 15,1 olje.

Containertrafikken til og fra Norge er naturligvis mer beskjeden i lokal målestokk. Men sammenlignet med norske forhold er TEU-omsetningen gigantisk: Hvert år går 2,2 millioner tonn «norsk» gods i containere over Rotterdam. Tilsvarende tall i Oslo er 1,3 millioner. Igjen kan vi altså hente frem «Norges største havn»-betegnelsen om Rotterdam.

Til sammen går det mellom 15 og 20 containerlinjer mellom Norge og Rotterdam hver uke.

12 millioner TEUs

Rotterdam er med sine knapt 430 millioner tonn Europas største havn, og nummer fire i verden (se egen tabell). Og selvfølgelig gigantisk.

Havneområdet er 40 kilometer langt, og sysselsetter imponerende 90.000 mennesker.

Hvert år omsettes 12 millioner TEUs, omtrent det du trenger for å lage en kjede av containere som strekker seg jorda rundt!

Oslo har til sammenligning ca. 200.000 TEUs i året.

100 millioner tonn olje passerer også over havnen årlig – nok til å fylle Nederlands største fotballstadion, de Kuip, til randen 65 ganger.

Men det er containertrafikken som er selve ryggraden i Rotterdam havn.

ECTs (Europe Container Terminals) Delta Terminal håndterer brorparten av TEU-ene. Her operer 36 containerkraner langs kaia som strekker seg over 4 kilometer.

På landsiden går det 265 helautomatiserte AGV-er, og 137 ASC-er (automatiserte stacker-kraner).

Man trenger ikke være logistiker for å bli imponert over high tech-operasjonene på Delta Terminal.

Euromax

De største skipene, som «Evelyn Maersk» med kapasitet på 13.500 TEUs, lastes og losses på ECTs Euromax-terminal. Her kan man ta i mot skip som går inntil 20 meter dypt.

I Europa er det bare Rotterdam og Wilhelmshaven i Tyskland som kan håndtere så store fartøyer.

Også på Euromax-terminalen er automatiseringsgraden like høy som kranene på kaia.

- Containere er viktig for oss. Det er her vekstpotensialet er størst, og på dette området er vi, og skal vi fortsatt være, best, fastslår van Heezen.

Taper terreng mot Kina

Til sammen 430 millioner tonn gods går over Rotterdam havn. Nærmere 45% kommer fra Asia.

Inntil for noen år siden var Rotterdam verdens største havn. Men etter at veksten tok av i Asia, og spesielt Kina, har Rotterdam falt ned på 4. plass. Og ferden nedover listen vil ganske sikkert fortsette. Det plager ikke van Heezen.

- Omsetningen i en havn er et bilde på den økonomien havnen betjener. Og vi betjener en voksen, etablert økonomi. Dette i motsetning til havnene i Asia, sier han. Van Heezen og Rotterdam havn er imidlertid opptatt av å vokse. I år blir veksten på om lag 1,7%. Men det er på nye territorier den store ekspansjonen skal komme. Rotterdam har to store satsninger på gang:

-En gigantisk utbygging av egen havn – Maasvlakte 2.
-Vekst i utlandet: Når det ikke er mer gods å betjene i en etablert økonomi, hva gjør du da? Jo, etablerer deg der veksten er størst eller der godset produseres! Rotterdam havn har gjort begge deler.

For eksempel i Brasil der lokale produsenter av både kull, jernmalm og frukt nærmest sto fast på grunn av dårlig infrastruktur. Dette ble løst ved at Rotterdam fikk bygget et moderne kaianlegg, og nå går det flere linjer mellom dette og havnen i Nederland.

- Vi har nylig også etablert en Greenfield-havn i Oman. Nå er vi i samtaler flere steder, og alt tyder på at vi vil involvere oss i Vietnam, Malaysia, India, Namibia, Romania og Kina, sier van Heezen.

Sistnevnte prosjekt er kanskje det største. Kina er i enorm vekst, og Tianjin havn utenfor Beijing er blant «rakettene» i logistikksektoren. Om ting går som van Heezen & Co håper, blir det snart inngått tett samarbeid mellom de to havnene.

Også i Europa er det samarbeidsplaner på gang:

- Vi er i fremskredne samtaler med Antwerpen og to mindre havner mellom dem og oss. Sammen kan vi bli mer slagkraftig enn noen havn i Kina, sier van Heezen.

- Hva med Bremens JadeWeserPort, som nå bygger ut og i forrige Moderne Transport proklamerte at de skal «stjele» betydelige volum fra Rotterdam?

- Bremen er konkurrenter, men også kollegaer. De har høye ambisjoner, men det har vi også. Og det er bra for havnesektoren.