Norske suksesser

OSLO:Både Lillehammer-OL i 1994 og fjorårets ski-VM i Oslo var logistiske triumfer.

Forholdene under sommer-OL i London er selvsagt mye større enn de var i 1994 på Lillehammer, men når det gjelder persontransport var 94-lekene minst like utfordrende.

- Min erfaring er at London er den byen i verden med det mest effektive t-banenettet i verden. Kapasiteten er enorm, så dette tror jeg de klarer bra, sier Erling Sæther, som hadde ansvaret for persontransporten i 1994 i selskapet Transport 94.

Over 110.000 tilskuere

Det nye olympiastadion i London har en kapasitet på 80.000 tilskuere, mens Wembley, der fotballfinalen spilles, tar 90.000. På Lillehammer var det minst 110.000 tilskuere til stede under herrestafetten, og det i en liten by uten t-bane eller hotellkapasitet stor nok. Folk måtte skysses inn og ut av området hver dag på tre tofelts veier og én ensporet jernbane.

Dermed ble det satset hardt på kollektivtransport, forteller Sæther, nå næringspolitisk direktør i NHO Transport og logistikk.

- Vi brukte 2000 busser og 3000 sjåfører. Vi planla det sånn at det norske folk fikk inntrykk av at Lillehammer var stengt, og de skjønte at det lønte seg å reise kollektivt lengst mulig, sier Sæther.

Satset på sjåføren

- En annen forklaring på suksessen er sjåføren. Det første vi gjorde i Transport 94 var å låne fem millioner kroner og brukte alle pengene til sjåføropplæring. Vi hadde 2000 sjåfører på 35 timers kurs før lekene – pluss befaringer langs rutene. Vi satset rett og slett på sjåføren, og det hadde vi så mye igjen for. Det var ikke måte på hvordan de stod på, sier Sæther.

Suksessen på Lillehammer gjorde at Sæther ble hentet inn som konsulent da Vancouver skulle arrangere sitt OL i 2010.

- Jeg var en kort tur der borte for å gi våre synspunkter og dele våre suksessfaktorer fra Lillehammer. Vancouver er stor by og har et kollektivsystem som fungerer bra. Utfordringen var Whistler-området, som er 10-12 mil nord for Vancouver langs en vei som ligner en dårlig E6. Det var der jeg satte inn mine råd: Steng Whistler for privatbiler og sats på kollektivtrafikk – og det gjorde de, sier Sæther.

Under ski-VM i Oslo i fjor misset arrangøren på persontransporten den første lørdagen av mesterskapet. Det kom langt mer folk enn beregnet opp i anlegget, og mange rakk ikke opp i tide til å se øvelsene. Dette ble rettet raskt opp til de siste dagene av mesterskapet.

Mistet potetgull

Jo Eirik Frøise hadde ansvaret for logistikken i selve Holmenkollen. Det var et hovedpoeng å få unna transporten av varer og gods mens det ikke var publikum i anlegget, siden veikapasiteten inn i anlegget er svært begrenset.

- Utfordringen med Holmenkollen var at det var et VM som gikk inne i et boligfelt. Det gjorde at man måtte planlegge veldig godt. All transport skulle skje fra 20 om kvelden og være ute igjen innen klokken 07 om morgenen, sier Frøise.

Totalt skulle 21.000 gjenstander inn og ut av Holmenkollanlegget i løpet av mesterskapet. Av de gjenstandene var det kun én som forsvant.

- Vi mistet én pall med potetgull, ler Frøise.