Kristiansands kongstanke

KRISTIANSAND: Et bystyrevedtak for åtte år siden ga klarsignal for en storstilt omlegging av havneaktivitetene i Kristiansand. Arbeidet er godt i gang og planer om økt godstransport på jernbane er en viktig del av strategien.

Publisert Sist oppdatert

Utredningsarbeidet startet på 1990-tallet, med bakgrunn i en erkjennelse at havna måtte ”gå videre”. Ved siden av trafikkproblemer, harmoniserte prognoser om økt godsvekst dårlig med begrensede utvidelsesmuligheter i området Vestre havn.

Kongsgårdbukten 4-5 kilometernord for dagens havneområde ble allerede på 1960-tallet utpekt som et egnet område for havneaktivitet. I bystyrevedtaket fra 2003 bestemte man at første trinn i flytteprosessen var å flytte bulk, silo, offshore-relaterte tjenester og stykkgods fra den såkalte Silokaien til nyutviklede arealer i Kongsgårdbukten. Dette arbeidet er langt på vei sluttført, slik at området ved Silokaien kan ”byutvikles”. Finansiering av Kristiansands ”kongstanke” skal nemlig finansieres av verdiutvikling av attraktive havneområder.

- Det er planlagt å bygge nesten 700 leiligheter og opprette 12.000 m2 næringsbygg i området ved Silokaien. Første spaden i jorden ventes første halvår i 2013, forteller Stein Haartveit, havnedirektør i Kristiansand Havn.

380.000 m2.

- All havneaktivtet utenom ferger og containere flyttes til Kongsgård/Vige. Det er bygget to kaier, på henholdsvis 144 meterog drøyt 200 meter. Første byggetrinn var ferdig i 2007 mens byggetrinn to ble ferdig nylig. Når området er ferdig utviklet om noen år vil havnen legge beslag på 380.000 m2. Vi har store forventninger til aktivitetene her, for interessen for arealer er stor. Vi klarer rett og slett ikke å bygge fort nok. Blant annet vil Norlines flytte tilbake til sitt gamle lager på Silokaien for en begrenset periode (fra rundt årsskiftet og rundt et år frem i tid), mens vi bygger et nytt lager på ca. 3000 m2 for de, forteller havnedirektøren.

Han forteller at havnen særlig ser et uutnyttet potensial innen offshore-relatert virksomhet, for eksempel prosjektlaster for offshoreindustrien.

- Området rundt Kristiansand huser et av de fremste miljøene innen innen toppdekk-teknologi (eks. kraner og borutstyr). Selv om mye av produksjonen skjer andre steder er det mye testing og service, så innen dette segmentet har havna i Kongsgård et stort potensial, mener Haartveit.

Ny containerhavn

I bystyrevedtaket fra 2003 la man til grunn at fergekaien blir liggende og at det bygges en containerhavn i tilknytning til denne. Det innebærer at dagens containerhavn på Caledonien-området også vil gjøres klar for byutvikling. Hva konkret som vil gjøres med dette området er imidlertid fortsatt ”i det blå”. Man har imidlertid fortsatt god tid, første byggetrinn for den nye containerhavnen ventes ikke ferdig før i år 2024.

- Ved dagens containerhavn har vi en håndteringskapasitet på rundt 80.000 TEUs i året, mens det vil være kapasitet til å håndtere minimum 150.000 TEUs når den nye containerhavnen står klar. I tillegg kan det økes noe. Da planene ble lagt for rundt ti år siden planla man utifra et 70-årsperspektiv, forteller Haartveit.

Jernbanesatsing

Et av de mest spennende elementene i havnas godsstrategi er i hvor stor grad man kan få til en jernbanelink med havna.

- Med jernbanespor som allerede går gjennom det som blir den nye containerhavnen (sidespor som benyttes av industribedriften Xstrata) skal det kun små investeringer til før man kan kjøre togsett ned på havna. Vårt mål er å kunne ta imot togsett på600 metergjennom å splitte togsettet i to spor á300 meter, sier Haartveit.

Også dagens containerhavn har jernbanespor, men de har vært lite brukt de siste årene som følge av at kapasiteten på Sørlandsbanen har vært sprengt.

- I den grad vi har kontakt med jernbanen er det containere som blir kjørt med bil gjennom byen og opp til jernbaneterminalen på Langemyr utenfor Kristiansand. Det er et begrenset volum, sier Haartveit.

- Havnas fremtidige jernbanestrategi henger naturligvis tett sammen med den bebudede opprustingen av Sørlandsbanen. Ifølge Jernbaneverket vil kapasiteten på Sørlandsbanen bli nær doblet når man får på plass nye krysningsspor vest for Kristiansand, sier han.

”På sporet”

Allerede denne sommeren starter et spennende jernbaneprosjekt på norsk og dansk side, kalt ”På sporet”. I august skal havnen sammen med fergerederiet Color Line, Jernbaneverket, godsoperatører på jernbane og tilsvarende aktører i Danmark, stake ut kursen for multimodal transport over Skagerak. Havnedirektøren understreker imidlertid at dette prosjektet er uavhengig av utbygging av den nye containerhavnen.

Viktig veiutbygging

Det er ikke bare jernbane og havn som opptar havnedirektør Haartveit. Vei er også høyt på agendaen.

- I forhold til havnas videre utvikling er det som skjer med E39 viktigst av alt. Køer er et stort problem. Fra SuperSpeed 1 (Color Lines ferge til Hirtshals) danner det seg umiddelbart ”4 kmmed kø”, med trafikk rett ut på hovedvei. Hvordan man får plassert E39 i nasjonal transportplan og hvordan man løser trafikken i havnas nærområde er viktige spørsmål som opptar oss. Hvis ikke veien (E39) fungerer kommer heller ikke kundene til havna, sier Haartveit.