Kjemper for 25,25
- Saken om modulvogntog er blant de mest langdryge saker jeg har jobbet med, sier Erling Sæther, en ildsjel i kampen for 25,25-metringene. Europa er derimot i ferd med å åpne veinettet for modulvogntogene. Tyskland vurderer åpning som et virkemiddel til å redusere antall trailere på tyske veier.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Erling Sæther, næringspolitisk direktør i Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL), har erfaring med et kundefiendtlig og tungrodd byråkrati etter at han startet kampen i 2000. Til Moderne Transport forteller han at det tok fire år å få åpnet noen få prøvestrekninger, hvor strekningen Svinesund-Oslo med terminaler var den viktigste.
Motstand
- Det var lenge mye motstand fra Trygg Trafikk og Norges Lastebileier-Forbund (NLF), men dette er snudd, og det er et utmerket samarbeid med lastebileierne om dette nå, understreker Sæther.
De viktigste motforestillingene var at "monstervogntogene" ikke var trygge i trafikken, at det tok for lang tid å passere dem. De ga også konkurransefordeler for næringsinteresser i de deler av landet som fikk tillatelser.
- Alt dette ble tilbakevist med faktainformasjon, erfaringstall fra Sverige og forskningsrapporter, forteller Sæther.
Transportøkonomisk Institutt (TØI) gikk opprinnelig inn for modulvogntog i hele landet på stamveinettet. Det samme gjorde den forrige ledelsen i Vegdirektoratet. Argumentene for ordningen var at to modulvogntog erstatter tre trailere, transporten ville bli rimeligere pr. tonn, miljøutslippene ville reduseres 20% og trafikksikkerheten ville bli fullt ivaretatt.
Etter ytterligere lang tids arbeid ble ordningen utvidet i juni 2011, fortsatt som prøveordning i seks år.
- I realiteten ble hovedveinettet på Østlandet åpnet, samt store deler av Midt- og Nord-Norge med forbindelseslinjer til Sverige, forteller Sæther.
Tungrodd byråkrati
For at det skal være mulig å benytte 25,25-metringene på disse strekningene, må de nødvendige tilknytningslenker til og fra terminaler og anlegg også ha tillatelse.
- Der har myndighetene laget et nesten uoverkommelig søknadsbyråkrati, som ikke virker. Det ligger fortsatt ett år gamle søknader som ennå ikke er avgjort. Vegvesenet har fått beskjed fra Samferdselsdepartementet (SD) at hver lille veistump som skal åpnes, anses som en forskriftsendring, og som derfor må ut på høring og deretter faglig vurdering før avgjørelse.
- Dette, forteller Sæther, - er kundefiendtlig, og i den grad veimyndighetene ser på seg selv som en serviceorganisasjon, bør de legge om denne praksisen.
Sæther viser til at dette ble gjort på en langt mer smidigere måte tidligere.
- På slutten av 1980-tallet ble veinettet for15 metersbusser åpnet, først ved noen få prøvestrekninger, deretter hele E6 gjennom landet, så hele riksveinettet. Tilknytningslenker til og fra terminaler, hoteller, bussanlegg mv. ble avgjort lokalt av det enkelte veikontor. I dag er hele hovedveinettet åpnet for15 metersbusser, forteller Sæther.
