Har klekket ut 1500 sjåfører

Yrkessjåførlinjen har utdannet rundt 1500 yrkessjåfører i løpet av disse 30 årene. – Jeg er stolt over hva vi har fått til med rammevilkår som ikke alltid har vært så enkle å jobbe under. Jeg er stolt av dere som jobber her og det fine teamet dere utgjør rundt elevene, sa rektor Tore Midtbø da han åpnet jubileumsarrangementet en ettermiddag mot slutten av april. Det var egentlig å jubilere litt på ettertid, ettersom utdanningen kom i gang i januar 1981.

Mange hadde ordet under arrangementet, blant annet tidligere ansatte, nåværende ansatte, representanter for veimyndighetene, samt fylkespolitikerne i Buskerud. Etter vår vurdering var det likevel Helge Dybdals orientering som bar den viktigste delen av feiringen. Han var Yrkessjåførlinjens første ansatte og den eneste som har jobbet der sammenhengende gjennom alle 30 år.

Grundigere utdanning

Bakgrunnen for opprettelsen av yrkessjåførlinjene finner vi tilbake på 70-tallet da det kom en utredning om hvordan yrkessjåførutdanningen kunne bedres. Tidligere var det i stor grad opp til den enkelte å tilegne seg et minimum av kunnskaper og kjøreerfaring før man kjørte opp for den tids Bilsakkyndige. Datidens førerkortklasse 2 dekket alt over 7,5 tonn. Hadde man kjørt opp på en 8-tonner, kunne man altså kjøre både vogntog og buss uten noen form for tilleggsutdanning.

Spennende år

- Vi skulle egentlig ha vært i gang i 1980, men det ble altså januar året etter, fortalte Dybdahl. – Da hadde vi fått skaffet oss to gamle vogntog og to busser, og så benyttet vi den gamle flystripen på Eggemoen som øvingsområde. Vi turte ikke la elvene kjøre på veien, så til og fra øvingsområdet var det vi lærerne som kjørte. Opplæringen var på 330 timer teori og 30 timer kjøring. Kurset varte ni uker, og det var mange som ikke skjønte hva vi skulle bruke all den tiden til.

Dybdahl fortalte om mange utfordringer underveis, ikke minst når det gjaldt å skaffe penger til materiell og egnede lokaler å være i. De bevilgende myndigheter har ikke alltid vist forståelse for at en yrkessjåførlinje med dyrt rullende materiell nødvendigvis må koste mer enn en rent teoretisk allmennfaglinje. Trusselen om nedleggelse har gjennom alle år ligget som en skygge over Yrkessjåførlinjen. I dag har linjen sju lærere, fire lastebiler med hengere, to trekkvogner med semitrailere, to busser, fire trucker og en lastebilkran. Det er pent materiell, men langt fra nytt. Kjøretøyene har rullet fra 400.000 til900.000 km.

Det har skjedd noen endringer underveis. I 1989 ble Yrkessjåførlinjen landslinje. Så kom Reform-94 med lærlingeordningen. Det siste er det såkalte Yrkessjåførdirektivet, som gjør at man i tillegg til “tungt” førerkort også må ha såkalt grunnutdanning for sjåfører for å kunne arbeide som yrkessjåfør (se Moderne Transport nr. 3/2011). I tillegg gir Yrkessjåførlinjen på Hønefoss også grunnopplæring i ADR, samt undervisning i bruk av truck og kran.

Veien videre

I dag er sjåførutdanningen på Hønefoss godt kjent, og ved siste opptak var det mer enn dobbelt så mange søkere som skoleplasser. Dette henger nok også sammen med at privat yrkessjåførutdanning er blitt veldig dyrt. Næringslivet har stort behov for nye sjåfører, og det er ikke lenger problemer å skaffe lærlingeplasser. For øvrig jobbes det nå for at 18-åringer skal kunne være lærlinger på buss, ikke bare lastebil. Det vil lette bussjåførutdanningen.

Buskerud fylkeskommune skal etter hvert bygge nye lokaler for Hønefoss Videregående skole. Hvordan Yrkessjåførlinjen skal integreres i dette, er foreløpig ikke avgjort.