Fokus på etterutdanning

GARDERMOEN: Etterutdanningen sto i fokus da NKI Forlaget og Trafikkforum, organisasjon for trafikklærere, inviterte til seminar på Gardermoen i april. Det begynner å bli orden på sysakene.

Publisert Sist oppdatert

Det er viktig at etterutdanningen foregår på en skikkelig måte, både for at kandidatene skal få en tilfredsstillende opplæring og for at undervisningen skal skje på en slik måte at man ivaretar like konkurranseforhold mellom lærestedene. Katrine Grinerud i tilsynsseksjonen i Statens vegvesen Region øst orientert om erfaringer med tilsyn med lærestedene så langt.

Det finnes ca. 120 godkjente læresteder for etterutdanning. Dette er både trafikkskoler og transportbedrifter som ønsker å foreta bedriftsintern opplæring. Ytterligere 25 virksomheter, hvorav de fleste godsselskaper, har søkt om godkjenning som lærested i løpet av årets første måneder.

Det meste er bra

Grinerud fortalte at det er gjennomført rundt 50 tilsyn. Konklusjonen er at undervisningen stort sett har bra kvalitet og at det er god kommunikasjon med sjåførene. Mange av sjåførene er på forhånd skeptiske, men dette endrer seg gjerne under kurset. Sjåfører har gitt tilbakemeldinger på at modul 2 (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og modul 6 (Sikker adferd på veien) er mest interessante.

Når det gjelder avvik, er det særlig to forhold som går igjen, nemlig mangelfull dokumentasjon av forskjellig slag og mangel på utstyr. Det siste gjelder modul 6 hvor aktuelle kjøretøy nødvendigvis må være til disposisjon. – Vi avdekket ved et tilfelle at den praktiske opplæringen skjedde med modeller i et klasserom. Det er selvsagt ikke godt nok, sa Grinerud.

Mange utfordringer

- Det er mange utfordringer når det gjelder yrkessjåføropplæringen, sa Henning Harsem, adm. direktør i trafikkopplæringskjeden LEARN. – En av intensjonene var at mer kompetanse skulle gi økt anseelse. Føler sjåførene at de har fått det? Jeg er redd svaret er nei, sa han.

Harsem kom inn på en nyttekostanalyse irske Road Safety Authority (RSA) har gjennomført når det gjelder yrkessjåførdirektivet. Den gir et litt annet bilde enn det EU-politikerne la til grunn da direktivet ble vedtatt. RSA-analysen har pekt på mulige negative effekter som at utgiftene kan føre til problemer for små transportfirmaer, kursene kan oppfattes som effektivitetshemmende byråkratisering, at unge førere kan oppleve utgiftene som en hindring, samt at grupper med lav leseferdighet kan bli stengt ute.

RSA har også sett på nytteverdien for samfunnet og konkluderer med at komprimert grunnutdanning og etterutdanning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, forutsatt at man oppnår en gjennomsnittlig besparelse i drivstofforbruk på 5% og reduksjon av ulykker med 50% (ikke trafikkulykker, men sjåførskader).

- Vi registrerer at det er dårlige kunnskaper om regelverk i transportbransjen. De temaene trafikkskolene oppfatter som viktigst i etterutdanningen, er sikring av last, førstehjelp/ulykkesberedskap og økonomisk kjøring, avsluttet Harsem.