UOVERSIKTLIG: Reglene man må sette seg inn i og overholde for å kunne kjøre elektrisk varebil med totalvekt opptil 4250 kg, er mildt sagt ikke helt enkle.

Førerkortregler til besvær

KOMPLISERTE REGLER: Trodde du at det bare var å kjøre en 4250 kg tung e-varebil med B-førerkort? Det gjorde jeg også, men pass på, her er det lett å havne på ville veier.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

1. april 2019 ble det innført et regelverk om at man kunne kjøre varebiler med alternative drivlinjer med en totalvekt på inntil (ordet inntil er viktig) 4250 kilo. Etter at vi hadde fanget opp dette og skrevet om det i august 2019, ble det i mai 2021 skapt stor usikkerhet da det viste seg at dette kun i var implementert i EU-reglementet og ikke i EØS-reglementet. Det ble derfor i mai 2021 sendt ut en høring om å fjerne dette unntaket igjen. Etter motbør fra høringsinstansene og bilbransjen ble det besluttet å søke unntak for dette høsten 2021. Så langt så godt.

Undertegnede var da av den oppfatningen at dersom bilen var registrert med 4250 kilo totalvekt, så kunne man kjøre 4250 kilo med B-førerkort, det viser seg å ikke stemme. Du kan nemlig kun kjøre 3500 kilo pluss den ekstravekten som står i merknader på vognkortet. Dette vil variere fra kjøretøy til kjøretøy, avhengig av mervekten på den alternative drivlinjen. Det er også viktig å vite at det ikke er lov å trekke henger med B-førerkort etter en slik bil, da regelverket åpner for maks tillatt vogntogvekt på 4250 kilo, og bilen allerede er registrert med denne totalvekten. Bilen vil også ha en fartssperre på 90–95 km/t (i den Ford e-Transiten vi har kjørt, var den på 94 km/t).

Et annet problem har vært Enova-støtten til kjøp av varebiler. Selv om man har søkt og fått innvilget støtte til kjøp av e-varebil med inntil 4250 kg totalvekt har man ikke fått støtten utbetalt da systemet kun åpner for å utbetale til varebilregistrerte biler, og en 4250 kg varebil havner som lastebil i registreringsstatistikken. Dette problemet skal være i ferd med å løse seg og alle som har fått innvilget støtte skal få dette etterbetalt.

KOMPLISERENDE FAKTOR: Fartsskriver er påkrevd når bilen registreres som lastebil.

Fartsskriver

Ettersom bilen registreres som lastebil kreves det også at fartsskriver installeres. Så er spørsmålet hvem som må bruke skriveren.

I regelverket er det et unntak for at biler under 7500 kilo kan kjøre i en radius på 100 km fra hjemmeadressen. Disse trenger ikke å benytte fartsskriveren, men …

– De bør alltid sette inn sjåførkortet om morgenen og sette skriveren i «out», forteller Bjarne Sandnes, Statens vegvesen Trafikant og Kjøretøy, Utekontroll, Fag Utekontroll. Grunnen til dette er at dersom du blir kontrollert, må du kunne dokumentere arbeid de foregående 28-dagene i tillegg til kontrolldagen. Dersom du vanligvis kjører kun i nærområdet, men plutselig får en langtur, må du kunne fremvise denne dokumentasjonen. Det er da også viktig å ha satt seg inn i regelverket for både kjøre og hviletid, men også arbeidstidsreglementet, som er noe annerledes for sjåfører enn i det som kommer frem i arbeidsmiljøloven. Her er nemlig ikke eksempelvis en eier eller leder unntatt fra bestemmelsene slik som i arbeidsmiljøloven.

Privatkjøring er unntatt kjøring med fartsskriver.

Løyve

Det er her det virkelig kan balle på seg for noen hver. Alle motorvogner over 3500 kilo som benyttes til godstransport mot vederlag (betaling), skal nemlig ha løyve. Det å skaffe løyve er imidlertid ikke fort gjort. Daglig leder/transportleder er den som i utgangspunktet skal være ansvarlig for løyvet. For et enkeltmannsforetak er det innehaver som må oppfylle kravene.

Først og fremst må den som søker om løyve ha bestått en teoriprøve i en C-førerkortklasse. Det betyr at halve jobben med å ta et C-førerkort må utføres allerede her. Det finnes riktignok ett unntak for de som «fikk med» C1 da de tok B-førerkortet og har opprettholdt dette. Det gjelder de som tok førerkort klasse B mellom 1. april 1979 og 1. oktober 1992. De har nemlig pr. definisjon bestått teorien for C1 og oppfyller dermed dette kravet.

Videre må det innhentes vandelsattest hos politiet for både den som søker løyvet og for selskapet, og du må opp til en todelt teoriprøve hos Statens vegvesen (ikke krav om teorikurs først).

Det siste punktet, som kan være tøft for en liten transportbedrift er garantien som kreves for løyvet. Summen er på hele kr 90.000,- for det første løyvet og kr 50.000, – for hvert påfølgende løyve i hver løyvekategori. Denne garantistillelsen er for å dekke opp ved en eventuell konkurs.

Bedriften trenger ikke å inneha ett løyve per bil, da ett løyve kan benyttes av flere kjøretøy. Løyvet må alltid medbringes, som originaldokument, under løyvepliktig kjøring.

Et kaos

Innføringen av et positivt unntak, som har hatt som formål å forenkle, har nå endt opp med at man må forholde seg til et sammensurium av lover. I forbindelse med denne artikkelen har jeg snakket med en rekke personer i vegvesenet, kurs og utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner og bilforhandlere og bilimportører. Det er for meg helt klart at her må regelverket defineres klart og tydelig, i ett dokument, uten en rekke henvisninger til ulike paragrafer som hver for seg er åpne for tolkninger. Det er nemlig mange ulike meninger om hvordan regelverket tolkes, hva som er intensjonen med unntaket og det mangler en tydelig lettfattelig beskrivelse som en bilkjøper enkelt kan forholde seg til.

Hver for seg er jeg helt enig at disse reglene er fornuftige. I hvert fall til det formålet de i utgangspunktet er tiltenkt, men som nå, for mange, vil vanskelig gjøre det å gå til anskaffelse av en varebil med tilleggsvekt. Har man først innført et unntak, burde det kanskje være ett unntak som dekker alle de ulike lovene og reglene slik at det ble en reel «utvidelse» av B-førerkortet til å gjelde disse bilene og lovene var slik som om man kjørte med en 3500 kg bil. Jeg håper og tror at det var intensjonen til lovmakerne i Brussel, og at fornuften seirer slik at de ulike avdelingene i departementene, Vegdirektoratet og vegvesenet setter seg sammen og definerer ett enkelt regelverk, som er enkelt å forstå og som ikke skiller seg fra de regler man har for varebiler inntil 3500 kilo slik at det ikke blir mindre attraktivt også for mindre bedrifter å starte det grønne skiftet.

Powered by Labrador CMS