Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

DAGENS HJEM: Daglig leder Kjetil Bergseth kom inn i 2020 og kan glede seg over et nytt lager og administrasjonsbygg på Maura. Nå står bygging av et nytt lager på trappene.

40 år med gjenbruk

Lenge før noen hadde hørt om sirkulærøkonomi, vokste Areol som forhandler av brukt lagerinnredning.

Publisert

Da Tor Blaasmo i Trondheim på begynnelsen av 1980-tallet prøvde å selge feiemaskiner, ante han lite om at han samtidig skulle legge grunnlaget for et av landets mest spesialiserte selskaper innen brukt lagerinnredning.

Tor blaasmo var den kommersielle hjernen bak etableringen av Areol på 1980-tallet.

– Jeg kom over et firma som hadde noen brukte reoler liggende, og samme dag hørte jeg om noen som trengte reoler. Så jeg koblet dem sammen, forteller Blaasmo. En enkel formidlerjobb ble starten på Areol.

Kort tid etter koblet han inn Knut Jensen, en mer tilbakeholden, men praktisk anlagt samarbeidspartner.

– Jeg er jo en introvert type, men jeg så jo muligheten. Tor hadde sans for økonomi og markedsføring, jeg hadde arbeidskrafta, sier Jensen.

FØDESTEDET: Areol startet sin virksomhet i Kobbes gate 11 ved kaia i Trondheim, i dette skuret der et lekk tak skapte utfordringer.

De startet i Kobbes gate i Trondheim – et forfallent skur nede ved havna hvor vannet rant gjennom taket.

– Vi måtte gå i støvler og sette reolene på paller så de ikke rustet med én gang, minnes Blaasmo.

Etter hvert ble det klart at både varene og kundene i hovedsak befant seg på Østlandet. I 1987 flyttet de virksomheten til Nannestad, kjøpte eiendom og etablerte et mer varig anlegg – det som senere fikk kallenavnet «rødbygget». Derfra vokste Areol jevnt, selv om de første årene var tøffe.

– Vi begynte å komme à jour med regningene først på begynnelsen av 1990-tallet, forteller Jensen. – Det gikk sakte, men sikkert.

Markedsføring på dugnad

Tor Blaasmo beskriver seg selv som «en markedsføringshjerne». Den gangen var det ikke snakk om digitale kampanjer.

– Vi engasjerte ungene til å pakke brosjyrer og salgsbrev i konvolutter. Vi sendte dem ut til driftsansvarlige over hele landet. Sorterte du på postnummer, fikk du rabatt på ett øre per konvolutt, sier han og ler.

I denne perioden var telefaks et teknologisk gjennombrudd.

– Vi fikk kontakt med et elektrofirma i havna som hadde telefaks som vi fikk bruke, og det ble en stor fordel, minnes Jensen.

Gjennom 1990-tallet vokste Areol raskt, blant annet gjennom samarbeid med svenske Bifab og Stig Walner.

– Vi lærte utrolig mye av dem, sier Jensen.

– Vi kjøpte blant annet opp lageret til en Mercedes-importør – fire fotballbaner stort, med 50 trucker. Da begynte pengene å sige inn. Det var suksess.

Før sirkulærøkonomi var et ord

OPPSTARTEN PÅ NANNESTAD: Areol fikk oppmerksomhet i lokalpressen på slutten av 1980-tallet. Da var gjenbruk i vinden på grunn av dårlige økonomiske tider. Nå er det i vinden både fordi det er rimelig og bærekraftig.

Areol bygget hele virksomheten på gjenbruk, lenge før miljø ble et salgsargument og sirkulærøkonomi var blitt et ord.

– I begynnelsen handlet det mest om pris, sier Jensen. – Men etter hvert begynte folk å snakke om miljø. På 2000-tallet ble bærekraft en greie. Vi hadde jo holdt på med det i 20 år allerede.

Da Kjetil Bergseth kom inn som daglig leder i 2020, fikk miljøperspektivet en enda tydeligere plass.

– Vi har gjort beregninger som viser at det er opptil 80 prosent miljøbesparelse ved å kjøpe brukte reoler i stedet for nye. I tillegg er det kortreist. Det er viktig både for kundene og for oss, sier Bergseth.

Samtidig er Areol bevisst på at bruktmarkedet ikke kan erstatte alt.

– Vi konkurrerer ikke direkte med leverandørene av nye reoler. Mange av dem ser oss som en samarbeidspartner. Vi kan ta hånd om de brukte systemene når kundene deres skal oppgradere. Det er faktisk ganske komplekst å drive med brukte reoler – det finnes uendelig antall varianter på markedet, og vi må ha orden i sysakene. En reol er ikke bare en reol, sier Bergseth.

Kvalitet, service og knapphet

BISTÅR: Brukte reoler kan også tilpasses, det hjelper Areol til med.

Areol pusser opp, reparerer og tilpasser reoler i eget produksjonsanlegg. Det som ikke kan reddes, sendes til gjenvinning.

– Stål er stål. Så lenge det ikke er skadet, er kvaliteten like god som før. Mange kunder blir overrasket over hvor fint bruktmateriellet er, sier Bergseth.

– Dessuten kan vi tilby reservedeler som ikke finnes hos leverandøren lenger. I stedet for å kaste hele reolen, kan kunden bytte ut én bjelke eller ett stigben. Man sparer både penger og miljøet.

Utfordringen i dag er faktisk å skaffe nok brukt.

– Brukt er en knapphetsressurs. Vi er avhengige av at noen kvitter seg med reoler for at vi skal få tak i dem, sier Bergseth.

Derfor ser han heller for seg et samarbeid enn konkurranse med produsentene.

– Flere kunder krever en viss andel brukt. Da kan vi levere den delen og gjøre de andre gode.

Bygger for fremtiden

I 2022 satte Areol opp et nytt bygg på Nannestad. Nå planlegger de å rive det gamle «rødbygget» og bygge enda et nybygg – større, høyere og mer effektivt.

– «Rødbygget» har asfaltgulv og er lite egnet for moderne trucker. Neste bygg får betonggulv og blir mer tilpasset våre behov. Det handler om å få mest mulig reoler under tak og holde kvaliteten oppe, sier Bergseth.

I dag tilbyr Areol hele prosessen – fra demontering og bortkjøring av reoler som skal ut, til planlegging og oppsetting hos ny kunde.

 – Og vi er gode på å utnytte lagerplassen. Det er mange flinke folk her som har vært i bransjen i årevis, sier han.

Fra et lekk skur i Kobbes gate til Norges største etablerte aktør på brukt lagerinnredning, i Nannestad – Areol har i 40 år vist at gjenbruk ikke bare er miljøvennlig, men også god business.

Powered by Labrador CMS