Autonom veitransport:
Fotoillustrasjon: Istockphoto
Autonomi-maraton:
Ingen snarvei til førerløse veier
Fremtiden tilhører de tålmodige: Autonom transport rulles først ut i lukkede korridorer, mens sjåføren forblir uunnværlig i den komplekse hverdagslogistikken.
Redaksjonen har gjennomført et omfattende dypdykk i en teknologi som ofte kaprer de tabloide overskriftene, men som sjelden blir belyst i sin fulle bredde.
Autonomi vil forme fremtidens veilogistikk. Men utviklingen skjer trolig i et annet tempo – og på andre måter – enn mange har sett for seg. Vi står ikke foran en plutselig revolusjon, men en kontrollert evolusjon som ligner mer på en maraton i krabbefart enn en spurt.
Mer enn å dreie på rattet
En av de viktigste erkjennelsene fra pilotprosjektene er at sjåføryrket er langt mer komplekst enn å betjene ratt og pedaler. En sjåfør sikrer last, dokumenterer avvik, tar imot og leverer varer, improviserer – oppgaver som gjør mennesket i førerhytta uunnværlig i uoversiktlig hverdagslogistikk. Både Norges Lastebileier-Forbund og NHO Logistikk og Transport peker på at teknologien snarere vil fungere som en sikkerhetsventil mot økende sjåførmangel enn å bli yrkessjåførens død.
Erfaringene fra Ruters pilot i Groruddalen viser at teknologien også mestrer norsk vinterføre. Samme erfaringer er gjort i Norges mest omtalte autonomisatsing i Brønnøysund, der Brønnøy Kalk siden 2018 har vært løftet frem som Volvos globale flaggskipkunde for gruverelaterte "on-site"-løsninger. Her har man også fått en første forsmak på hva som kan vente, i form av helt nye forretningsmodeller i transportbransjen. I dette tilfellet er det snakk om "Transport as a service", mens man også finner andre varianter, som "Driver as a service".
Fra lukkede systemer til globale korridorer
Men interntransport, som hos Brønnøy Kalk inne på lukket område, representerer en liten nisje i transportbransjen. Det er transport på offentlig vei som er det alle snakker om. Og her er det "hub-to-hub"-modellen som utmerker seg som mest interessant fremover. Det er et forsøk på skreddersøm i lukkede godskorridorer langs motorveiakser med lav kompleksitet. For disse transportene har den menneskelige sjåføren vist seg å være enklest å ta helt ut av loopen. Det er et viktig signal som kan gi en pekepinn på hva vi bør forberede oss på.
I USA er man allerede i gang. Pilotprosjekter er skiftet ut med kommersiell drift, der techselskapet Aurora leverer virtuelle sjåfører for lastebiler som dundrer nedover langs delstatens viktigste motorveistrekning i Texas, mellom storbyene Dallas og Houston.
Sikkerhet og ansvar som premiss
Selv om teknologien begynner å falle på plass, er strategien fra myndighetene krystallklar: Sikkerhet trumfer alt. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland understreker at innføringen må skje trinnvis og på samfunnets premisser. I denne temaseksjonen går vi derfor inn i det helt grunnleggende for å forklare hvordan teknologien faktisk fungerer – fra sensorfusjon til den "virtuelle sjåføren".
Vi forklarer også de ulike autonominivåene, utarbeidet av SAE. Dette er en skala som ofte misforstås, men som er avgjørende å forstå da den definerer det kritiske skillet for når ansvaret flyttes fra menneske til maskin.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård advarer om at digitaliseringen bringer med seg nye sårbarheter, og regjeringen prioriterer nå cybersikkerhet og transportberedskap. Et sentralt spørsmål i vårt dypdykk er: Selv om vi kan automatisere, bør vi gjøre det? Risikerer vi at transportsystemet blir så teknologiavhengig at beredskapen svekkes ved en krise?
Kina, geopolitikk og norske muligheter
For autonom transport handler ikke kun om hvem som har billigst teknologi; det handler også om sikkerhetspolitikk. Vi ser derfor litt nærmere på Kina-sporet. Et land som satser stort på autonomi og i mye større skala, men som følger en logikk som utfordrer vestlig tillit og datasuverenitet.
Samtidig åpner teknologien betydelige muligheter – både for vareeiere, transportører og norske teknologileverandører. Vi har aktører som Applied Autonomy, Q-Free og Kongsberg Gruppen som ligger langt fremme og kan bli kritiske leverandører i det globale autonome økosystemet.
Under har vi samlet artikler vi har skrevet i denne temapakken som er utarbeidet i samarbeid med vår søsterpublikasjon, Tidsskriftet Logistikk (tidligere kjent som Moderne Transport).
