ELEKTRISKE LASTEBILER: Tilsagnslisten hos Enova viser at salget av el-lastebiler ventes å øke kraftig i 2026. Lastebilprodusentene, her ved Mercedes-Benz, utvikler nye biler med lengre rekkevidder og raskere ladetid i høyt tempo.Dirk Weyhenmeyer
Transportsektoren er et lyspunkt i klimakampen
Klimapolitikken har blitt nedprioritert i møte med krig, energikrise og pandemi, men i transportsektoren går utslippene ned. Miljøstiftelsen ZERO mener omstillingen kan gå enda raskere.
Miljøstiftelsen ZERO la 29. april fram sin årlige rapport om
norsk klimapolitikk.
SER RESULTATER: - I transportsektoren faller utslippene, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
Transportsektoren er det lyseste punktet: Utslippene i
veitransporten er tilbake til 1990-nivå, og rapporten anslår at sektoren kan
kutte hele 72 prosent av sine utslipp innen 2035, forutsatt riktig politikk. Totalt kan landtransportens 9,9 millioner tonn CO2-utslipp fra 2024 reduseres med 7,4 millioner tonn innen 2035 — hvorav 5,9 millioner tonn fra veigående transport og 1,5 millioner tonn fra ikke-veigående transport.
– I transportsektoren faller utslippene, og det er mulig at
omstillingen kan gå enda raskere de neste ti årene. Det er politikken som føres
i dag, som vil avgjøre utslippene i 2035, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
Annonse
Zerorapporten 2026 ble overlevert klimaminister Andreas
Bjelland Eriksen samme dag den ble lansert.
Forbud mot diesel på anleggsplassen
Anleggssektoren vies særlig oppmerksomhet i rapporten. I dag
er kun rundt 2 prosent av alle nye ikke-veigående maskiner utslippsfrie. Andelen utslippsfrie maskiner i nysalget av anleggsmaskiner er om lag 8 prosent. ZERO vil ha et fullt skifte innen 2035, og rapporten foreslår at
det varsles et forbud mot all fossil forbrenning på bygge- og anleggsplasser —
inkludert drivstoff — fra 2030.
Veien dit skal gå via gradvis opptrapping: ZERO foreslår at
offentlige anbud forskriftsfester et krav om minimum 15 prosent utslippsfri
energibruk på bygge- og anleggsplasser fra 2027, deretter 50 prosent i 2030 og
95 prosent i 2035. I tillegg bør Enovas støtteordning for innkjøp av
utslippsfrie maskiner utvides til flere maskintyper og tilhørende
ladeinfrastruktur. De mener støtten også bør gjelde ombygging av brukte fossile
maskiner.
Statens vegvesens arbeid med asfalt trekkes frem som et godt
eksempel i rapporten: Utslippene per tonn asfalt er nær halvert fra 2020 til
2024 som følge av krav og bonus i offentlige anskaffelser. Vegvesenet har et
mål om minst 70 prosent kutt innen 2030.
28 prosent av nye lastebiler var utslippsfrie
Salget av el- og biogasslastebiler øker og utgjorde 28
prosent av nye kjøretøy i 2025. Tilsagnslisten hos Enova viser at salget av
el-lastebiler ventes å øke kraftig i 2026. Målet er at alle nye lastebiler skal
være utslippsfrie innen 2030, men rapporten understreker at det er et stykke
igjen.
Enova støtter opptil 60 prosent av merkostnaden ved kjøp av
elektriske lastebiler, og ZERO mener støtten bør videreføres til 2030. For å
sikre at hele nedbetalingstiden for lastebiler kjøpt frem mot 2030 er dekket,
bør bompengefritaket for el-lastebiler forlenges til 2035.
Rapporten foreslår også at det innføres engangsavgift på
kjøretøy over 7,5 tonn. Avgiften bør starte lavt fra budsjettåret 2027, og økes
gradvis til full engangsavgift i 2032.
For varebiler er bildet lysere: I 2025 hoppet andelen
elektriske varebiler fra 28 til 45 prosent av nybilsalget. Målet er
utslippsfritt varebilsalg i 2029.
Klimapolitikken kuttet — midt i omstillingen
Rapporten er kritisk til at Stortinget i mars 2026 vedtok å
midlertidig fjerne veibruksavgiften og kutte CO2-avgiftene i transporten,
begrunnet med høye drivstoffpriser.
– Dette er svært uheldig for forutsigbarheten i
klimapolitikken og et næringsliv i omstilling, heter det i rapporten.
Det såkalte dieselopprøret i 2026 nevnes eksplisitt som ett
av flere eksempler på folkelig motstand mot klimapolitikkens kostnader. Det er
blant grunnene til at ZERO foreslår en klimabelønning. Dette er en ordning der
de akkumulerte inntektene på 180 milliarder kroner fra klimapolitikken frem til
2035 fordeles mer rettferdig, med særlig vekt på husholdninger i distriktene og
lavere inntektsgrupper.
– Vår rapport viser at inntektene fra klimapolitikken langt
overgår utgiftene, og at god klimapolitikk lønner seg, sier Schjølset.
Den gjennomsnittlige kostnaden for utslippskuttene i
Zerorapporten 2026 er anslått til 1900 kroner per tonn CO2 i 2035. Det er under
det internasjonalt anerkjente anslaget for den globale samfunnsøkonomiske
skaden av ett tonn CO2.
– Klimakrisen kan ikke settes på pause mens andre kriser
håndteres. Å utsette klimapolitikken vil bli langt dyrere, sier Schjølset.
