Oslo-fergene på flyttefot?
NYE TIDER: Med et håp om å kunne byutvikle enda mer av sjøfronten i Oslo, legges nå terminalkabalen for utenriksfergene på nytt i hovedstaden. Tre ulike lokasjoner og totalt seks alternativer diskuteres.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Alternativene
1 – Samlet terminal Hjortnes
Fordeler:
Frigjør Vippetangen til byutviklingsformål og naturrestaurering.
Kongshavn kan utvikles til godshavn.
Kort seilingsrute og ingen utenriksferger inn i sentrum.
God tilknytning til hovedveinettet
Ulemper:
Vil ikke gi inntekter fra byutvikling på Hjortnes, og dermed komme dårligere ut for økonomi enn alternativer som frigjør Hjortnes.
To ferger vil ha større negativ påvirkning på omkringliggende by og kulturminner enn en ferge.
Utfordringer i gjennomføringsfasen, både ved etablering av felles fergeterminal og ved ombygging av E18/nytt veisystem for Filipstad.
Krever større utfylling i sjøen
2 – Samlet terminal Vippetangen
Fordeler:
Frigjør Hjortnes til byutvikling og naturrestaurering.
En økonomisk god løsning.
Lite støyulemper.
Ikke behov for nye kaier, utfylling, mudring og utbygging.
Ulemper:
Liten plass på land og vanskelig manøvrering for skip.
Kan være utfordrende på grunn av trafikkavvikling på lokalveinettet og tilknytning til hovedveinett.
Noe potensial for negativ påvirkning på naturmangfold.
Noe fare for forurensing fra sjøbunn.
Negativ påvirkning på kulturminner.
Reduserer potensialet for publikumsattraktive områder for blant annet rekreasjon.
Kan få flere store skip helt inn i havnebassenget.
3 – Samlet terminal Kongshavn
Fordeler:
Frigjør både Hjortnes og Vippetangen til byutviklingsformål og naturrestaurering.
Det beste alternativet for byutviklingen.
Det er god plass, og det er mulig å designe utenriksfergeterminalen for sambruk med annen havnevirksomhet.
Potensielle synergieffekter med annen havneaktivitet.
Fergeterminal kan tilpasses nye krav og behov og det kan legges til rette for uavhengige seilingstider.
Lite støyulemper.
Enkelt med kontinuerlig drift i anleggsfasen.
Gir betydelige inntekter fra Hjortnes.
Ulemper:
Vil ta av areal som er satt av til godshåndtering.
Kan gi lavere vekst i godsmengder over Oslo havn i fremtiden.
Mindre vekst i godsmengder på sjø vil gi høyere klimagassutslipp.
Kan få flere store skip helt inn i havnebassenget.
Farleden må omreguleres, og det er behov for en forskriftsendring.
Størst potensiell negativ påvirkning på sårbar natur
Noe fare for forurensning fra sjøbunn.
4 – 0-alternativet, delt Hjortnes/Vippetangen
Fordeler:
Beholder fremtidig godskapasitet i Sydhavna.
Ulemper:
Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal.
Svakt økonomisk sammenlignet med de andre alternativene.
5 – Delt terminal Hjortnes/Kongshavn
Fordeler:
Får frigjort Vippetangen til byutviklingsformål.
Kan gi noe synergi mellom godshåndtering med ferge og Sydhavna.
Ulemper:
Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal.
Vil kreve utbedringer omtrent tilsvarende alternativ 3, med negative konsekvenser for natur.
6 – Delt terminal Vippetangen/Kongshavn
Fordeler:
Får frigjort Hjortnes til byutviklingsformål.
Ulemper:
Kan gi noe synergi mellom godshåndtering med ferge og Sydhavna.
Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal.
Vil kreve utbedringer omtrent tilsvarende alternativ 3, med negative konsekvenser for natur.
I dag ligger terminalen Color Line benytter på Hjortnes, mens DFDS Seaways anløper terminalen på Vippetangen, nærmere bestemt på Revierkaien. Begge steder vil kunne gi flotte områder å byutvikle, så sant man fikk flyttet utenlandsfergene.
Det er å anta at både Oslo kommune og Oslo Havn KF har sterke synspunkter i denne saken – og at synspunktene ikke er de samme. Fjordbyvedtaket som bystyret banket gjennom i januar 2000, krympet Oslo Havns sjøfront betydelig. Sydhavna ble knutepunktet for nærskipsfarten. Spørsmålet nå er om havna også kan makte å gi fra seg ytterligere areal. Dét vil høringsrunden sannsynligvis gi noen pekepinner om.
Tier stille om synspunkter
– Vi har valgt å ikke gi anbefalinger – men heller respektere høringsprosessen. I høringen kan komme innspill og kommentarer, som vil gi ny kunnskap og et bredere beslutningsgrunnlag, påpeker havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Han legger til at det er en betydelig og skikkelig jobb som så langt er lagt ned av arbeidsgruppen, og det har vært en god dialogen med rederiene.
- Vi vil avvente høringen før vi gir en anbefaling, sier også Stein Kolstø, direktør for fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten.
Kan miste inntekter
Som det står i rapporten: Oslo Havn KF har inntekter fra byutvikling av tidligere havneområder – som finansierer den infrastrukturen som skal til for at Oslo Havn når sine mål om økte passasjer- og godsmengder.
Samtidig har kommunen og havnen klare ambisjoner om klimavennlig utvikling. Det forutsetter at arealene brukes til havn, slik at mest mulig gods kan komme sjøveien, og avlaste veiene for tungtrafikk og redusere klimagassutslipp. De ulike alternativene har ulik påvirkning på rederienes drift.
Skal nå klimamål
– Det er et dilemma hvor mye areal som kan tas fra havna, samtidig som byen skal vokse. Byen er jo avhengig av sjøtransport, for å oppnå videre vekst, redusere trailertrafikken og nå klimamålene. Om 50 år kan det være behov, som vi ikke har utdypende kjennskap til i dag. Derfor er det viktig at vi sørger for at de neste generasjonene også har arealer til å utvikle havna for at Oslo-regionen skal vokse, påpeker havnedirektøren.
Det er politikerne i bystyret i Oslo, som til slutt skal fatte beslutningen.
Her finner du rapporten
Er du interessert i hva som skjer i utredningen om hvor fremtidens terminaler for utenlandsfergene skal ligge?
Gå til oslo.kommune.no. Litt nede på siden ligger artikkelen «Hvor skal fergene ligge?». I denne er det klikkbare linker til rapporten, underrapporter og saksdokumenter, samt at du kan uttrykke din mening.
Her finner du også mer info om et digitalt folkemøte Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF arrangerer 28. oktober. På møtet presenteres utredningen, og du kan stille spørsmål.
Følg gjerne også prosessen rundt flytting av fergeterminalene i Oslo på mtlogistikk.no
