JULETRÆR I JANUAR:

KOSTBART: Tid er penger. Og kanskje mer enn noe annet sted innen logistikk. Men hvem har ansvaret om varer blir forsinket?

Blir transportøren ansvarlig?

JUSHJØRNET: Et skip kommer for sent eller en bil har stått fast. Varer kommer stadig vekk for sent i forsyningskjedene. Men hvem har ansvaret og må bære kostnadene?

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Om artikkelserien

Jushjørnet er levert av advokatene i Bull. Bull er et advokatfirma med i underkant av 60 advokater. Firmaets fagmiljø innen transport, spedisjon og transportforsikring er blant Norges mest anerkjente. Denne artikkelen er skrevet av advokat Runar Hansen (rh@bull.no) og advokat Karina Helgesen Aase (kha@bull.no).

Gjennom vinteren leser vi flere ganger om voldsomt snøvær som forhindrer eller forsinker for eksempel biltrafikken i Norge og i Europa. I køene som oppstår står det ikke bare Teslaer som går tomme for strøm (slik som på E18 den første uken i desember i år) – det står også vogntog med gods som skal frem til jul. Hva skjer hvis vogntoget med importerte juletrær fra Danmark ikke kommer frem i tide til den tradisjonelle pyntingen lille julaften? Er speditøren ansvarlig dersom Plantasjen renner over med juletrær i januar?

Heretter gjennomgås reglene for speditørens forsinkelsesansvar i NSAB 2015 som i stor grad tilsvarer reglene i vegfraktloven, CargoNets standardvilkår, luftfartsloven og sjøloven.

Det følger av NSAB § 7 første og annet ledd at speditøren er ansvarlig for at godset enten

– er levert innen rimelig tid (transport uten tidsløfte); eller

– er levert innen skriftlig avtalt leveringsfrist (transport med tidsløfte).

Med tidsløfte

En transportavtale med tidsløfte innebærer at leveringsfrist enten er avtalt mellom speditør og oppdragsgiver eller at fristen er en skriftlig tilbudsforutsetning fra oppdragsgiver som uttrykkelig er akseptert av speditøren. Leveringsfrist anses også avtalt når speditøren på eget initiativ har angitt en slik frist som oppdragsgiver har akseptert. Dette følger av NSAB § 7 annet ledd.

Avgjørende for om det er avtalt transport med tidsløfte, er at det oppstilles en siste frist for lossing av godset. Hvis fristen er en dato og et klokkeslett, er leveringsfristen det angitte klokkeslettet. Enhver overskridelse av leveringsfristen (i prinsippet til og med bare ett minutt) utgjør en forsinket levering som speditøren er ansvarlig for.

Man kan for eksempel tenke seg at juletrærne fra Danmark skal leveres til Plantasjens hovedlager den 23. desember 2021 innen kl. 06.00, slik at trærne kan gå med frakten kl. 06.15 til utsalgene som åpner kl. 07.00 for den siste salgsbølgen før julaften. Hvis speditøren kommer 20 minutter for sent, har frakten til utsalgene gått og Plantasjen får ikke solgt juletrærne før jul.

Tilsvarende kan man tenke seg leveranse av norsk fisk til matmarkeder nedover i Europa. Er man ikke på plass med fisken når markedet åpner, må fisken selges til redusert pris senere på dagen og importøren risikerer å gå med tap.

Det skal likevel presiseres at speditørens ansvar når forsinkelsen er svært minimal, trolig kan bortfalle basert på såkalt lemping i tråd med alminnelig erstatningsrett. Den klare hovedregelen er imidlertid at leveringsfristen skal overholdes til punkt og prikke.

Uten tidsløfte

Transportavtaler uten tidsløfte er alle transportavtaler hvor det ikke er avtalt en leveringsfrist. Da skal leveringen skje «innen rimelig tid» fra speditøren lastet godset, jf. NSAB § 7 første ledd. Hva som er «rimelig tid» avhenger av hvor sen leveransen er sammenlignet med «de opplysninger om forventet fremkomsttid som speditøren har gitt i sin markedsføring eller ellers i forbindelse med inngåelse av avtalen».

I tillegg må man ta hensyn til hvor lang tid en tilsvarende transport pleier å ta, hensyntatt for eksempel årstid og kjøreforhold. På samme måte som dårlige kjøreforhold kan føre til forsinkelser på vinteren, er det ingen hemmelighet at mange bobiler på veien kan forsinke en veitransport om sommeren.

Gråsone

Hvis det i fraktdokumentene er oppgitt «Estimated Time of Arrival» (ETA), anses dette som et estimat – ikke en frist. Hvis juletrærne hadde en ETA på den 23. desember 2021 kl. 06.00, vil trolig ikke en levering kl. 06.20 – selv om man da misset frakten til utsalgsstedene – utgjøre en forsinket levering etter NSAB § 7.

Det kan likevel stille seg annerledes dersom speditøren ved avtaleinngåelse har skrevet i en e-post eller sagt på telefon at en slik transport normalt er fremme kl. 04.00. Da har transportkunden kanskje trodd at man hadde to timer og 15 minutter i margin før frakten til Plantasjens utsalgssteder skulle gå selv om ETA var kl. 06.00. Da kan det tenkes at leveringen er senere enn «rimelig tid» og derfor en forsinkelse som speditøren er ansvarlig for.

Speditørens ansvar

Dersom godset blir levert forsinket er speditøren erstatningsansvarlig.

Var avtalen med tidsløfte, skal speditøren kreditere oppdragsgiver for fraktbeløpet eller annen betaling for transporten, jf. NSAB § 19 bokstav b. Unntak er hvis forsinkelsen skyldes forhold som lå utenfor speditørens kontroll.

På den ene siden kan man si at snøvær er utenfor speditørens kontroll. På den annen side har speditøren en plikt til å være forberedt på vinterføre når han påtar seg transportoppdrag om vinteren. Hvis ikke speditøren hadde kjetting på hjulene, vil han trolig måtte kreditere fraktbeløpet. Hvis speditøren hadde kjetting og tok andre nødvendige forholdsregler, men likevel ble forsinket fordi snøfallet var så dramatisk, vil han trolig slippe å kreditere.

Speditøren vil heller ikke måtte kreditere hele fraktbeløpet dersom oppdragsgivers tap er lavere enn fraktbeløpets størrelse. Det er speditøren som må bevise at oppdragsgivers tap var mindre.

For forsinkelse av transporter uten tidsløfte, er speditøren erstatningsansvarlig for oppdragsgivers «direkte og rimelige omkostninger» som var forutsigbare for speditøren da transportavtalen ble inngått, men uansett ikke et større beløp enn tilsvarende fraktbeløpet.

I praksis omfatter rimelige omkostninger for eksempel fraktkostnader og eventuelle mellomlagringskostnader, men ikke lønn til arbeidere som får dødtid på jobb fordi godset ikke kommer frem.

Ved forsinkelser uten tidsløfte vil speditøren altså måtte dekke Plantasjens ekstra lagerkostnader fordi juletrærne må oppbevares på hovedlageret, men ikke lønnskostnadene til juletreselgeren som ikke har noen trær å selge.

Ansvarsbegrensning

Uavhengig av om det var en transport med eller uten tidsløfte, er speditørens ansvar begrenset til fraktbeløpets størrelse. I tillegg til at det står i NSAB § 19 bokstav a og b, står det også i NSAB § 21 bokstav b. Det gjelder uansett hvor stort oppdragsgivers tap er på grunn av speditørens forsinkelse.

I praksis betyr ansvarsbegrensningen at selv om Plantasjen får ekstra lagerkostnader etter forsinkelsen uten tidsløfte, skal likevel ikke speditøren dekker en større del av disse enn tilsvarende fraktbeløpet.

Viktigere er det imidlertid at speditøren slipper å erstatte Plantasjens tapte fortjeneste fordi man ikke fikk solgt juletrærne før jul. Dette kan fremstå som en hard regel for oppdragsgiver, men det er nødvendig for at ikke ett fraktoppdrag som går skeis skal lede til spedisjonsfirmaets konkurs på grunn av erstatningssummens størrelse.

Likevel, hvis forsinkelsen (med eller uten tidsløfte) skyldes at speditøren har opptrådt grovt uaktsomt, vil ikke noen av ansvarsbegrensningene gjelde, jf. NSAB § 6 annet ledd. Har speditøren opptrådt grovt uaktsomt, er han ansvarlig for oppdragsgivers økonomiske tap uten begrensning, med søkk og snøre.

Et eksempel kan være at speditøren unnlater å ta med seg juletrærne på første tur til Norge og heller prioriterer et bedre betalt oppdrag som kom inn senere fordi man satser på å kun bli erstatningsansvarlig tilsvarende fraktbeløpet. I en slik situasjon vil trolig ikke speditøren komme unna med dette. Da er det sannsynlig at speditøren anses å ha opptrådt grovt uaktsomt (eller forsettlig) ved å spekulere i ansvarets størrelse, og dermed blir ansvarlig for hele oppdragsgivers tap (som kan inkludere tapte salgsinntekter).

Ansvarsfritak

Selv om speditøren er ansvarlig for forsinkelsen etter NSAB §§ 7, 19 og 21, kan han unngå dette ansvaret hvis en av fritaksgrunnene i NSAB § 16 foreligger. Som eksempel på ansvarsfritaksgrunn er at oppdragsgiver har oppgitt feil adresse for levering, jf. NSAB § 16 første ledd, bokstav e.

Hvis speditøren tropper opp på en av Plantasjens små blomsterbutikkene i Oslo sentrum i stedet for hovedlageret på grunn av feiladressering fra Plantasjen selv, er ikke speditøren ansvarlig for denne feilen uavhengig av tidsløfte og lidte tap for oppdragsgiver.

Oppsummering

Det er viktig å være oppmerksom på hva man lover når man inngår transportavtaler. Aksepterer man oppdragsgivers leveringsfrist eller skriver man kun en ETA?

Viktig er det også å ikke gamble på at forsinkelseserstatningen kun vil tilsvare fraktbeløpets størrelse hvis man får inn mer lukrative oppdrag på bekostning av tidligere inngåtte avtaler.

Powered by Labrador CMS