HVA INNEBÆRER FRIHANDELSAVTALEN?

NY HVERDAG: Hvordan skal handelen foregå over Nordsjøen i fremtiden?
NY HVERDAG: Hvordan skal handelen foregå over Nordsjøen i fremtiden?

Varehandelen med Storbritannia i støpeskjeen

ETTER BREXIT: Storbritannia er Norges største handelspartner etter EU. Det er derfor prisverdig at Norge, Island og Lichtenstein har jobbet hardt for å få en ny frihandelsavtale på plass. Den nye avtalen er likevel ikke er noen «copy-paste» av EØS.

Publisert

Når trer frihandelsavtalen i kraft?

Status ved månedsskiftet august-september 2021 er at det foreligger et forslag (proposisjon) til frihandelsavtalen fra regjeringen til Stortinget. For at avtalen skal tre i kraft må den ratifiseres (vedtas) av et flertall i Stortinget og tilsvarende i det britiske parlamentet. Inntil så har skjedd gjelder en overgangsavtale (Broavtalen). Denne omtalte vi i Moderne Transport nr. 2-2021)

At tollfriheten for handel med industrivarer etter tolltariffens kapitler 25-97 opprettholdes, såfremt opprinnelsen kan dokumenteres (se under), er et gode både for norske vareeiere og transportører. Spesielt fordi Storbritannia som enkeltland er vår viktigste handelspartner (se faktaboks). Men som i andre frihandelsavtaler ligger ofte djevelen i detaljene.

Følger flagget fisken?

«Flaget følger flæsket», sa den danske utenriksministeren Per Hækkerup, da han i sin tid forklarte at dansk utenrikspolitikk ble styrt av økonomiske interesser. For Norge, med en årlig fiskerieksport som i 2020 utgjorde 102 milliarder kroner, kan det være fristende å si at i norsk utenrikspolitikk (flagget) følger fisken.

Det vi i alle kan konstatere er at markedsadgangen for norske fiskeriprodukter til Storbritannia er bedre enn i EØS-avtalen. Norske eksportører får tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, som er viktige produkter til det britiske markedet. Utover dette er det oppnådd tollfrihet for en rekke fiskeprodukter. Norske eksportører av reker og krabber kan også se framtiden lyst i møte med nedtrapping av tollen til 0 på sikt. En usikkerhetsfaktor er imidlertid hvor omstendelige prosedyrene for å få britisk sunnhetssertifikat kommer til å bli. Som kjent er det få produkter som har det så travelt som en død fisk.

Handelen med Storbritannia – det store bildet

Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen a varer var på nesten 42 milliarder kroner.

• Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.

• I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.

• Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.

• Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.

Både britiske og norske eksportører har fått fiskekvoter de kan trekke på. En fordel ved frihandelsavtalen med Storbritannia er at alle disse bestemmelsen er samlet i en avtale, i motsetning til i EØS. Her må fiskeeksportørene sjonglere mellom flere avtaler for ikke å få bli stilt sjakk matt når det gjelder toll og kvotebegrensninger.

Men Norge er ikke Danmark fordi vi har landbruksinteresser som i en helt annen grad skriker etter importvern. Norske forhandlere må derfor balansere mellom hvor mye markedsadgang for fisk de kan oppnå samtidig som de kjemper for å begrense i importen av landbruksprodukter.

Kvoter = handelshindring

Enten du er norsk eksportør eller importør av kvotebelagte varer må du:

1. Søke om en kvote i rett form og til rett tid

2. Få innvilget kvoten

3. Begrense eksporten-importen innen kvoten. Ellers kan det fort bli veldig dyrt

4. Om kvoten er brukt opp eller du søker for sent, er det velkommen tilbake neste år

For en rekke varer i tolltariffens kapitler 1-24 eksisterer det kvoter, som i andre frihandelsavtaler. Når det gjelder forslaget til frihandelsavtale med-Storbritannia dreier det seg bla. om bearbeideidet sild, fryst filet av torsk og annen hvitfisk, storfekjøtt, meieriprodukter, kjøtt av sau, lam og ost. Det å forholde seg til kvoter er ikke nytt for etablerte importører spesielt for landbruksprodukter Slike mengdebegrensninger er like fullt handelshindre.

Opprinnelsesregler og krav til vareforsendelser

En av de mest markante forskjellene fra hvordan det var å handle med Storbritannia da de var EU-medlem sammenliknet med dagens «Rule Britannia» gjelder mulighetene for å tilvirke varer på kryss og tvers i Europa, uten derved å bli belastet med toll. Den gang kunne for eksempel produksjonen av en vare starte i Storbritannia, varen deretter bli bearbeidet i Belgia og Danmark for til slutt bli importert Norge samtidig som man beholdt tollfordelene. På tollspråket kalles dette kumulasjon.

Med dagens rammer regnes EU-landene Belgia og Danmark i frihandelsavtalen Norges-Storbritannia som utenforstående handelspartnere – eller som tredjeland. Nå må samme vare være bearbeidet i Storbritannia, og i utgangspunktet kun der, for å opprettholde frihandelsstatus og få null toll ved import til Norge. Den samme begrensningen gjelder om en vare først er tilvirket i Norge og deretter for eksempel blir bearbeidet i Sverige og Tyskland før den blir importert til Storbritannia.

Mer enn fish and chips

• I 2020 ble det eksportert 147 000 tonn sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,2 milliarder kroner.

• Dette gjør Storbritannia til det det tredje største markedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største eksportmarkedet målt etter verdi.

• Storbritannia er et viktig eksportmarked for blant annet hyse, torsk, reker og laks.

• Det er det desidert største markedet for fryst filet av hyse, som britene bruker i sin fish and chips.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/inngar-historisk-frihandelsavtale-med-storbritannia/id2857147/

Avtalen gir likevel et mindre unntak fra hva som kalles territorialitetsprinsippet. Den åpner for å bearbeide en vare i et tredjeland så lenge bearbeidingen utgjør mindre enn 10 prosent av ferdigvarens verdi, målt som EXW-pris. Firmaer som vil benytte seg av denne muligheten må imidlertid ta høyde for valutasvingninger, for eksempel mellom euro og kroner.

En kan jo spørre seg om hvor betydelig disse endringene vil bli i praksis i og med at både Storbritannia og Norge gjennomgående har ingen eller lave tollsatser for import av industrivarer. Det er likevel grunn til å sjekke om forsyningskjeder som ble etablert da Storbritannia var EØS-medlem vil være like lønnsomme med endrede opprinnelsesregler.

En viss oppmykning har skjedd med det som kalles forsendelsesregelen. Også denne regelen er en gjenganger i frihandelsavtalene EFTA /Norge har med andre land. Jeg siterer fra Stortingsproposisjonen Prop. 210 S (2020-2021) - Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, side 18:

Bestemmelsene om direkte transport av varer mellom avtalepartene er gjort mer fleksibel enn i tidligere avtaler, ved at man tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt endret.

Innlands transport med nasjonalt flagg

I motsetning til EU, og langt på vei EØS, tar ikke EFTA-Storbritannia-avtalen sikte på å etablerer et indre felles marked for varer og tjenester. Dette gir seg blant annet utslag i spørsmålet om adgangen for britiske redere til å gå inn i norsk innenriksfart – og omvendt. Eller for å si det med ordene til nevnte Stortingsproposisjon, side 21:

I motsetning til EØS-avtalen inneholder ikke avtalen forpliktelser vedrørende adgang til innenriksfart. For innenriksfart har partene tatt reservasjoner som gir anledning til å innføre nye restriksjoner.

Det samme gjelder muligheten til å utføre innenlandsk transportoppdrag med lastebil. (kabotasje). Nå må det i rettferdighetens navn sies at norske lastebilsjåfører på britisk jord – og omvendt– heller ikke var noe vanlig fenomen da Storbritannia var EU-medlem.

Powered by Labrador CMS