Røsvikrenna skal endelig mudres.

Etterlengtet oppstart i 2023

Sensommeren 2023 skal etter planen mudring starte i Borg havn og Røssvikrenna, en del av innseilingen til Øraterminalen og Denofa.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av hensyn til fremkommelighet, kapasitet og trafikksikkerhet, skal Kystverket nå starte utbedringen av innseilingen til Borg havn. Utløpet av Glomma grunnes opp av sedimenter som transporteres med elva, og avsettes på sjøbunnen der elvevannets hastighet reduseres i møte med sjøen. Dét krever vedlikehold.

- Kystverket fikk i sitt budsjett for inneværende år, bevilget midler til en prøvemudring, forut for og som forberedelse til, mudring neste år, forklarer Martin Fransson, senioringeniør ved Kystverkets Utbyggingsavdeling. Han er prosjektleder for farledstiltaket.

Testes

De første arbeidene starter imidlertid opp i år.

- Kystverket skal foreta en mindre prøvemudring til høsten. Dette for å sikre at tiltakene som vi starter neste år, er i henhold til de strenge krav som fra Miljødirektoratet stiller. Vi skal finne absolutt beste metode. Vi vet hva massene inneholder, og vi har fortatt numeriske beregninger av spredning av partikler ved mudring. SINTEF har utført modellering av strøm for området, med påfølgende spredningsberegning av mudring og dumpingsoperasjoner. Prøvemudring skal vise at teori og praksis samsvarer. Norges Geotekniske Institutt, NGI, skal hjelpe til med kontroll og overvåking av prosjektet når vi starter, forteller Fransson.

Testen skal sikre at ulike avbøtende tiltak fungerer optimalt og gi ytterligere kunnskap om området som skal mudres.

Tryggere

Mudringsprosjektet ligger inne Kystverkets handlingsplan basert på NTP 2022–2033.

Hensikten med mudringen som starter på sensommeren 2023, er å gjøre seilasen gjennom Røsvikrenna tryggere. Tiltaket skal totalt sett bidra til og bedre fremkommeligheten gjennom denne delen av elveløpet. Dermed økes forutsigbarheten i transportutviklingen, sannsynligheten for skipsuhell og påfølgende miljøforurensning reduseres. Dette er i et område hvor Øra naturreservat også ligger, opplyser Kystverket.

- Røsvikrenna skal utdypes til 12 meter dybde i 90 meter bredde. Snuplass for skip ved Fugleviksbukta skal utdypes til 11 meter dybde og minimum 200 meter i diameter. Prislappen, slik det ser ut i dag, er omtrent 300 millioner kroner, forklarer Martin Fransson.

Ekstrakostnader

Den lange ventetiden for å få satt i gang mudring i Borg havn og Røsvikrenna, har gjort behovet til en stadig større hastesak. Borg Havn IKS, som eier Øraterminalen, har høytlydt gitt uttrykk for behovet i lokale medier og her hos oss i Moderne Transport.

Et eksempel på en vareeier som sliter med grunn farled, er Denofa, en hjørnesteinsbedrift i Fredrikstad. Ikke alle skip som skal til fabrikkens kai en kilometer lenger opp i elveløpet, kan seile til fabrikkens kaier slik det er i dag. Normalt går ankomne produkter rett inn til fabrikken. I stedet må nå bulkskipene gå til Øraterminalen, og mye av det skipet har med seg ombord, fraktes på trailer til fabrikken. Disse to minuttene på trailer, ga Denofa en tilleggskostnad på 10 millioner kroner i fjor.

De skip som greier å ta seg til fabrikkens kaier, virvler opp bunnsedimenter som transporteres ut av elva og utover i skjærgården på Hvaler.

«Røsvikrenna er smal med til tider sterk strøm. I situasjoner med sidevind er denne delen av seilasen krevende. Trafikken er i dag strengt regulert med begrensninger blant annet på sikt, natt- og dagseilas, bruk av taubåt, farlig last og skipstørrelse», skriver Kystverket på sine nettsider.

Nye krav

Opprinnelig var innseilingen til Borg havn, det største farledsprosjektet i Norge. Det ble tidlig delt i to deler – en indre del og ytre del.

Borg Havn startet planleggingen av et mudringsprosjektet allerede i 2005. Farleden var første gang inne i Nasjonal transportplan, NTP, i 2010, senere i 2014 og i 2018.

17. februar 2011 grunnstøtte containerskipet «Goðafoss» ved Kvernskjær, i sørenden av sundet Løperen i Hvaler, noe som aktualiserte behovet for å utbedre innseilingen mellom Borg havn og Skagerrak.

Under denne tiden har det skjedd endringer til hvilke krav som ulike departement og direktorat setter til miljø, konsekvensutredninger og økonomisk samfunnsnytte. Dét førte til mer arbeid før godkjenning ble gitt og statlige midler kunne loves.

For Borg Havn, en av Norges største godshavner, har dørstokkmila vært lang.

Politikerne avgjør

Fransson forteller at den statlige finansieringen av selve mudringen, skal etter planen komme i neste års statsbudsjett – og årlig frem til 2025. Det er året hvor innerste del av det store farledsprosjektet, skal bli ferdig.

Årene som har gått har også medført at farledstiltaket er betydelig redusert i forhold til hva Kystverket opprinnelig utredet. I dag hører man lite til ytterste del av farledsprosjektet, som også omfatter området hvor «Goðafoss» grunnstøtte.

Til syvende og sist er det politiske prioriteringer som avgjør. Disse er basert på Kystverkets anbefaling. Midlene tilføres Kystverket over statsbudsjett, noe som igjen avgjør hvilke farledstiltak som til enhver tid kan gjennomføres.

Kun i vinterhalvåret

Arbeidet skal kun foregå fra første september og senest fram siste april. Årsaken er at Kystverket ønsker å unngå å komme i konflikt med natur, miljø, fritidsbåter, friluftsliv og rekreasjon.

Nøyaktig anleggsperiode vill bli avklart etter at resultatene fra prøvemudringen foreligger, får Moderne Transport opplyst.

Farledstiltaket innebærer også oppgradering av navigasjonsinnretninger i farvannet etter at mudringen er gjennomført, opplyser Kystverket.

Utlyses over nyttår

Konkurransegrunnlaget for farledsprosjektet skal legges ut i begynnelsen av neste år. Kystverket vil da ha behov for to aktører. Den ene skal mudre og gjøre arbeid i sjøen – den andre må ha et mottak for de forurensede sedimentene som tas opp. Det dreier seg om opptil 750.000 kubikkmeter masse totalt i prosjektet, mens cirka 225.000 kubikkmeter er masser som må håndteres på land i godskjent deponi. Kystverket ser gjerne at massene kan brukes bærekraftig – ikke bare dumpes, får Moderne Transport vite.

- Når vil ytre del av farleden til Borg havn gjennom Hvaler settes i gang?

- Det kan jeg ikke svare på, fordi det avhenger helt av politiske beslutninger, avslutter Martin Fransson i Kystverkets Utbyggingsavdeling.

Powered by Labrador CMS