Denofa mottar mye innsatsfaktorer via kaianlegget i Borg Havn.

- Må ikke stoppe opp

Denofa har lange tradisjoner som produsent av ingredienser til mat og fôr, og er en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter. Selskapet er en av de som venter på utbedring av farleden inn til Borg havn.

Publisert Sist oppdatert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Avsetting av elvesedimenter fraktet nedover med Glomma, gjør at mudring av farleden er med enn nødvendig – og på overtid. En vareeier som har ventet – og ventet – er Denofa.

Fakta om Denofa

  • Eies av det brasilianske selskapet Amaggi, en ledende eksportør av ikke-genmodifisert soya fra Brasil.
  • Denofa omsatte i 2021 for 2,48 milliarder kroner. Bedriften har 75 ansatte.
  • Denofa er landets ledende importør av bærekraftig og avskogingsfri soya, som videreforedles til mel og olje.
  • Har tre virksomhetsområder: Produksjon av protein- og oljeprodukter, drift av egen havn og gjennom Denofa Energi AS, produksjon av damp til industrielt formål.
  • Denofa har «spunnet ut» utviklingen av nye innovative produksjonsmetoder av bærekraftig næringsmidler i Pronofa ASA, hvor de også er største eier.
  • Målsetning – å utvikle fremtidens nye og bærekraftige næringsmidler til mat og fôrindustrien gjennom forskning og utvikling i tverrfaglige team.

Fabrikken importerer årlig cirka 420.000 tonn soyabønner til Fredrikstad. Soyabønnene, som er utgangspunktet for alle Denofas produkter, dyrkes, høstes, lagres og transporteres i henhold til strenge kvalitetskrav. Fabrikken får råvarer primært fra Sør- og Nord-Amerika med ulike rederier. Den har døgnkontinuerlig drift.

Moderne Transport spør fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker, hvordan har det vært for Denofa å være avhengig av sjøtransport for å få inn råvarer til produksjonen, men måtte vente så lenge på at mudring skal komme i gang.

-Det har selvfølgelig vært frustrerende å måtte vente så lenge. Farledstiltaket har vært både inne og ute av Nasjonal transportplan, NTP. Heldigvis har det nå tatt veien fra NTP til statsbudsjettet. Kystverket kan endelig starte arbeidet, svarer Hjertaker.

Fremdeles bekymret

- Noen bekymring rundt mudringen?

- Prøvemudringen er med i årets statsbudsjett, og vi er selvfølgelig bekymret for hva som skjer videre. Det er avgjørende at arbeidet ikke stopper opp nå, og at mudringen blir fullført i henhold til Kystverkets plan, sier Hjertaker.

- Hvor store har mer-kostnadene for Denofa vært i 2021, grunnet at skip ikke kan gå til fabrikkens egen kai?

- Jeg vil ikke gå i detaljer rundt merkostnadene, men manglende mudring og redusert seilingsdybde kostet oss flere millioner kroner i 2021, svarer fabrikkdirektøren.

Borg Havn har tidligere estimert merkostnadene til å være omlag ti millioner kroner pr. år.

Glommas største

- Utfordringen med mudring er tydeligst i forbindelse med ankomst av råvare. Dette utgjør cirka ti prosent av skipstrafikken til og fra Denofa. Råvarene kommer med handy-size, som er de største som går opp til Borg Havn og Denofa, forklarer Torgeir Hjertaker.

Fabrikksjef Torgeir Hjertaker.

Båtene kommer normalt med 30-35.000 tonn råvare. I følge Borg Havn har største skip til Denofa, vært på 38.000 dwt.

Råvarelogistikken går effektivt, om skipene kan gå til kai.

- Vi har to losseapparater som fører lasten til transportbaner, som igjen fører råvarene til lagrene våre. Losseoperasjonen er automatisert, og vi losser cirka 9.000 tonn pr. døgn, forklarer fabrikksjefen videre.

Kvitter seg med vekt

Torgeir Hjertaker forklarer hvilke tiltak som har vært nødvendig, for å få råvarene til fabrikken. Denne ligger med eget kaianlegg litt lenger opp i Glomma enn Øraterminalen. Sistnevnte eies av Borg Havn IKS.

- Vi har måttet lette skipene, før de har kunnet fortsette opp til kaien vår. Soyabønnene losses ved hjelp av Borg Havns kraner på Øraterminalen og kjøres så med lastebiler til Denofas råvarelager. Et lokalt firma som holder til på Øra, Roar Sten Edvardsen Entreprenørforretning AS, har stått for veitransporten.

- Har dette vært unødvendig tidkrevende – å losse et annet sted utenfor fabrikken og benytte veitransport den siste kilometeren?

- Ja, det er klart at det er mer tidkrevende enn å bruke vår egen infrastruktur, som er tilpasset en automatisert losseoperasjon. Men – Borg Havns kraner er effektive og kranførerne er svært dyktige, så vi taper ikke så mye tid på selve lossingen, transporten derimot er tidkrevende.

Hovedsakelig sjø

Lagerkapasitet er på 41.000 tonn for soyabønner, 10.000 tonn soyamel og 14.000 tonn soyaolje.

Marked Denofa leverer hovedsakelig til næringsmiddel- og fôrindustrien, og de eksporterer 66 prosent av årlige volum produsert.

-I 2021 solgte vi cirka 430.000 tonn, fordelt på 78,5 prosent soyabønnemel, 21 prosent soyaolje og 0,6 prosent soyalecitin. Soyamel selges i Norge og i Sverige, hovedsakelig til husdyrfôr. Soyaoljen brukes til matolje som raffineres, og råoljen brukes i fôrproduksjon. Begge selges til Sverige og Danmark. Lecitin er en emulgator, som hovedsakelig leveres til næringsmiddelindustrien i Tyskland.

Denofa Havn

Fabrikken har totalt 512 meter kailinje inkludert dypvannskai. Den private havna mottar omlag 240 anløp pr. år, som fordeler seg på en kai for lossing av soyabønner, en kai for lasting av soyamel og to kaier for lasting og lossing av flytende bulk.

Denofa Havn betjener flere enn kun Denofas egen trafikk. Totalt antall anløp i fjor var 244. Av disse anløpene var 16 inngående vareleveranser til Denofa. Resterende inn dreide seg om 55 anløp med flytende bulk, vareleveranser til Adesso BioProducts, Univar Solutions og Reichhold.

Resterende anløp dreide seg om utgående frakt. 100 skip med soyamel og 32 med soyaolje produsert ved Denofa. Eksterne selskaper sto for 41 skipsanløp som kom for å frakte ut varer.

I tillegg benyttet Denofa cirka 8.000 trailere.

- Vi benytter trailere til Østlandet og Sverige, alt innenfor cirka tre timers kjøring, forklarer Torgeir Hjertaker.

Powered by Labrador CMS