Jon-Ivar Nygård har sett seg lei på at togselskapene for gods og passasjerer ikke når punktlighetsmålene. Nå skal det settes inn økt satsing på å holde rutetabellene, og samferdselsministeren gikk så langt som å komme med et punktlighetsløfte i sin første direktesendte «Jernbanetale».
«Jernbanetalen» er en nyvinning i 2024, der samferdselsministeren og etatslederne i Jernbanedirektoratet og Bane Nor på direktesending i regjeringens egne kanaler gir en status for jernbanen i det vi går inn i et nytt år.
I sin tale trakk han frem Japan som et foregangsland når det gjelder å holde togene i rute, men konstaterte at man innen norsk jernbanesektor ikke klarer å holde samme nivå.
- Med unntak av pandemiårene (der det var færre tog i trafikk, og dermed også enklere å holde trafikken i rute, journ. anm.), så
har det dessverre vært vanskelig å nå flesteparten av punktlighetsmålene de siste årene. Før påske
så legger regjeringen fram en ny nasjonal transportplan. Og jeg kan allerede nå
varsle at vi i den nye NTP-en kommer til å prioritere tiltak
som gjør at flere av togene går i rute. Vi vil med andre ord forbedre
punktligheten på jernbanen, og vi kaller det et «punktlighetsløfte». For det
første er det et løfte til de reisende og godsnæringen. Vi lover at flere tog
skal være i rute, og vi tror at det vil gi mer fornøyde passasjerer og at flere
vil ta toget. For det andre er det et løfte som hele jernbanefamilien selvsagt
må være med på. Konkret så betyr det selvsagt at penger til både vedlikehold og
fornyelse av dagens jernbane. Men det betyr også at vi må jobbe smartere og
rette inn presise tiltak der det gir best effekt, både for passasjerene og godskundene, sa han i Jernbanetalen 2024. Hele sendingen kan du se i opptak på regjeringens hjemmesider.
- Ambisjonen er klar: Flere tog skal være i rute
2024 og 2025 enn i 2023, understreket statsråden. Han pekte på økt samhandling og koordinering blant alle aktørene i jernbanefamilien, økt fokus på vedlikehold samt at ny teknologi som ERTMS vil bidra til å redusere signalfeil etterhvert som teknologien vil rulles ut på flere banestrekninger i årene som kommer.
Det er verdt å påpeke at statsrådens innlegg i stor grad handlet om det en kan betegne som ordinær togtrafikk. Godsnæringen (og passasjertrafikken) har de siste månedene vært preget av ekstraordinære hendelser som har lammet jernbanetrafikken. Brukollapsen ved Randklev bro i fjor sommer som følge av ekstremværet Hans har i stor grad farget jernbaneåret 2023 for både gods og passasjerer. På samme måte som Trafikverket i Sverige vil klassifisere togavsporingen på Malmbanan ved Vassijaure som en ekstraordinær hendelse. Banestrekningen er viktig for Norge, da togtrafikken mellom Narvik og Alnabru for en stor del går via Sverige.
- Jeg er veldig glad for
at statsråden har høye forventninger til oss og hele jernbanesektoren. Jeg
synes oppdragene for 2024 gir et veldig godt grunnlag for at vi sammen skal
videreutvikle jernbanen. Som statsråden sa, preges jernbanesektoren av at alt
henger sammen med alt. Jeg tenker ofte på jernbanen som et urverk med mange
forskjellige hjul som skal gå og virke sammen. Begynner et av de hjulene å
slure, så påvirker det hele urverket. Sånn er det også med jernbanen, sa jernbanedirektør Knut Sletta i Jernbanedirektoratet.
. Vi er helt avhengige av samarbeidet og spille
hverandre gode. Det arbeides langs mange akser for at vi sammen skal
videreutvikle jernbanen. Jeg opplever at aktørene har et felles utfordringsbilde,
og at det er et sterkt engasjement for utvikling. Vi opplever at departementet
tar mange og gode grep for å sikre en felles retning. Dette gir helhetlig
styring og prioriteringer som drar i samretning, la han til.
Bane Nor: - Må utnytte tiden i sporet bedre
Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NORSkjermdump: Regjeringen.no
Thot Gjermund Eriksen er fersk konsernsjef i Bane Nor. Han sa seg enig i resonnementene til statsråden.
- Vi må sammen, Bane Nor,
Jernbanedirektoratet, Norske Tog, alle aktørene, sammen med operatørene, levere
en jernbane som flere kan stole på. Togene, de som eier gods og de som skal
reise, de må i større grad enn i dag vite og kunne stole på at toget går og
kommer når de skal, sa han.
Og han fulgte også opp tråden med viktigheten av vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen, men påpekte at jernbanen heller ikke må bli et offer for sin egen suksess.
- Vi har sett at antall passasjerer
og antall avganger har økt ganske dramatisk de siste årene. Men som statsråden ved en rekke anledninger har vært opptatt av, så er
det press på dagens infrastruktur. Og den hovedprioriteringen jeg opplever som
statsråden gjør rede for her, er en enorm økning i vedlikehold og fornyelse. Det
er vi for. Dilemmaet er selvsagt at den jobben må gjøres på sporet. Så vi må
både bli flinkere til å utnytte «bruddene» (de periodene togtrafikk stanses for å kunne gjennomføre nødvendige arbeider i og ved sporet), og får gjort mer når toget ikke
går i de hvite periodene. Men vi må også de neste årene styre jernbanen sånn at
vi kan få utført dette arbeidet. Og da handler det også om forventningsstyring
og avvikshåndtering, som jeg tror er et undervurdert område når det gjelder
publikums tillit til jernbanen, sa han.
