Borg havn er en av 32 stamnetthavner, det vil si hovedhavner for godstransport, i Norge. Regjeringen at mer gods skal fraktes på sjø og bane, da dette er betydelig mer klimavennlig enn transport på vei. Foto: Kystverket.
Borg havn er en av 32 stamnetthavner, det vil si hovedhavner for godstransport, i Norge. Regjeringen at mer gods skal fraktes på sjø og bane, da dette er betydelig mer klimavennlig enn transport på vei. Foto: Kystverket.

Norgeshistoriens desidert største mudringsprosjekt

3,3 millioner kubikkmeter sjøbunn skal mudres for å legge bedre til rette for sjøtransport til Borg Havn.

Kystverket får mudre og sprenge for å gjøre innseilingen til Fredrikstad og Borg Havn sikrere, men arbeidet må utføres når naturen er på sitt minst sårbare, opplyser Miljødirektoratet. 

Kystverket har søkt om tillatelse til å vedlikeholdsmudre ved munningen av Glomma i Røsvikrenna og utdype, utvide og rette opp innseilingen i Løperen for å gjøre den tryggere og seiling mindre sårbar for vær og sikt. Farledsforbedring vil redusere sjansen for uhell og ulykker som kan true både menneskeliv og miljø.

Utbedring av innseilingen til havna er blant hovedprioriteringene i Nasjonal transportplan 2018-2029, som er vedtatt av Stortinget. En mer attraktiv havn vil også være positivt for næringslivet i området og kan åpne for flere arbeidsplasser.

Krevende seilas

Utbedringen av seilingsleden fra ytre Oslofjord, den såkalte Vidgrunnen, og opp til Borg Havn sin hovedterminal på Øra i Fredrikstad er delt i to tiltaksområder. Første del gjelder Røsvikrenna (Borg I) og Vidgrunnen-Røsvikrenna (Borg II).
Seilingsleden fra ytre Oslofjord og opp til Borg havn er i dag en krevende seilas under vanskelige værforhold. Det er flere utsatte områder i leden med utstikkende grunner, som gjør at fartøyene må foreta mange kursendringer.

I Røsvikrenna er det til tider sterk strøm, dette sammen med sidevind og en smal led gjør denne delen av seilasen ekstra krevende. Trafikken er i dag strengt regulert med begrensninger blant annet på sikt, natt og dag seilas, bruk av taubåt, farlig last og begrensninger ut fra skipsstørrelse, beskriver Kystverket på sine nettsider om farledsprosjektet.

(Se ellers kart nederst i artikkelen)

Får ren sjøbunn

Seilingsleden skal utvides i bredden fra 90 meter til 150 meter og gjøres dypere. Det skal etableres ny snuplass i Fuglevikbukta.

Det er snakk om det desidert største mudreprosjektet i norgeshistorien.
Det todelte prosjektet skal mudre inntil 3,3 millioner kubikkmeter sjøbunn og sprenges inntil 250.000 kubikkmeter fjell.

Gamle synder

– En del av sjøbunnen som skal mudres, inneholder tungmetaller som kvikksølv, samt andre miljøgifter. De mest forurensede massene skal deponeres på land, mens renere masser skal føres med rør ned i sjødeponier i egnede forsenkninger i sjøbunnen ved såkalte Møkkalasset og Svaleskjær. Rene masser skal legges øverst i deponiene og utgjøre den nye sjøbunnen, opplyser avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Miljødirektoratet – og hun fortsetter:

– I utgangspunktet er det ikke et oppryddingstiltak, men en positiv miljøeffekt er at mudringen vil fjerne store mengder forurenset sjøbunn, som i dag virvles opp av skipspropeller og gjøres tilgjengelig for økosystemet. Ved endt prosjekt vil sjøbunnen være renere enn den var før.

Må ta omfattende miljøhensyn

Området utenfor Borg havn preges av sårbar natur, med blant annet verneområder for fugl, planter og dyr, marine nasjonalparker, gyteområder for kysttorsk, viktige ålegressenger og korallrev. I tillegg er det et svært viktig friluftsområde.

– Mudring, sprengning og plassering av masser i sjøen, kan påvirke disse viktige naturverdiene, blant annet ved at partikler fra mudringen spres med vannstrømmen. Vi stiller derfor svært strenge miljøkrav, påpeker Signe Nåmdal på vegne av Miljødirektoratet.

Vil ta – og har tatt – mer tid enn planlagt

– Denne saken har vært omfattende og krevende. Prosjektet vil gi gevinster for samfunn, miljø og klima, men arbeidet skal foregå i et sårbart område. Vilkårene i tillatelsen, gjør at jobben må spres over flere år enn planlagt, og det kan bli dyrere. Men vi vurderer at kravene må være så strenge av hensyn til naturverdiene, Signe Nåmdal.

– I praksis må mesteparten av arbeidet skje i årets fire siste måneder. Utsatt natur må overvåkes kontinuerlig og arbeidet må stanse hvis det oppstår uforutsett påvirkning, sier avdelingsdirektøren videre.

Første gang farledsprosjektet utenfor Borg havn kom opp i dette omfanget, var for om lag 15 år siden. Tiltaket ble prioritert i Nasjonal transportplan 2010–2019 og fikk midler over statsbudsjettet i 2012 til etablering av et landdeponi hos FREVAR for forurenset masse som del av mudringsarbeidet. Det er også noen år senere bevilget 20 millioner kroner til avbøtende tiltak som konsekvens av at prosjektet stadig ble forsinket. Her ble det både gjort utdyping i Ørakanalen med forlengelse av daværende sjeté, som fører ferskvann inn i Øra naturreservat, og mudret foran kaiene syd på Øra.

Det stilles krav til vedlikeholdsmudring jevnlig.

Etter at vedtaket fra Miljødirektoratet ble offentliggjort medio oktober i år, har det vært en periode med klagefrist.

– En milepæl

– Det er en svært streng tillatelse, som er gitt av Miljødirektoratet. Den er ennå ikke operativ, i og med at eventuelle klager som kommer inn, skal gjennomgås. Men dette er en milepæl vi nå har nådd, sier havnedirektør i Borg Havn IKS, Tore Lundestad.

Det er Kystverket som er tiltakshaver og som skal lyse ut arbeidet i internasjonal konkurranse. Det hele avhenger naturlig nok av at politikerne bevilger midler til Kystverkets budsjett, slik at etaten kan starte med utlysning. Håpet i Borg Havn er at det blir gitt snarlig oppstart for den eller de entreprenørene, som får jobben.

– I Borg Havn forholder vi oss til de vilkår som er gitt. Arbeidet kommer til å bli utført i løpet av fire-seks måneder av året, med start på høsten. Prosjektet vil derfor kunne gå over flere år, hvor utvidelsen farleden og mudringen inne ved Borg havn skjer først, såkalte Borg I. Deretter tas de mest kritiske stedene i tur og orden, forklarer Lundestad. Han påpeker at mudringen i innseilingen til Borg havn er det største i
norgeshistorien, men blir likevel lite i forhold til kommende utbedring av innseiling til Göteborg Hamn. Der er det planer om mudring av hele 11 millioner kubikk masse i løpet av de nærmeste årene, for å forbedre innseilingen for de største containerskipene.

 

 

Mer info?

Tillatelse til Kystverket

Vedtaksbrev til Borg Havn

Til toppen