Brexit – hva nå?
Formelt trer britene ut av EU og EØS ved midnatt fredag 31. januar 2020. Men de praktiske virkningene for norske bedrifter vil først inntre når den avtalte overgangsperioden utløper.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter år med forhandlinger og uvisshet, trer Storbritannia ut av EU den 31. januar 2020. Landet går samtidig ut av EØS.
Som del av britenes utmeldingsavtale med EU gjelder en overgangsperiode ut 2020. I denne perioden løper EU-regelverket tilnærmet uendret.
For Norges del følger en tilsvarende overgangsperiode av en særskilt lov med den pedagogiske tittelen «Lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU».
Loven fastsetter kort sagt at gjennom 2020 skal alle norske lovbestemmelser som gjennomfører EU-lovgivning anvendes som om Storbritannia fortsatt var medlem av EU. Lover som innebærer at varer og tjenester fra EØS-land er automatisk godkjente i Norge, vil derfor fortsatt omfatte britiske varer og tjenester. Også andre regler løper videre, slik som reglene for britiske arbeidstakere i Norge.
Loven fastlegger bare rekkevidden av lovgivning. Der kommersielle avtaler refererer til EU- og EØS-området, vil det kunne oppstå spørsmål om dette fortsatt vil omfatte Storbritannia.
EU og Storbritannia har tiden frem til årsskiftet til å inngå en ny handelsavtale. De to sidene har uttrykt motstridende oppfatninger om realismen i dette. Faktum er uansett at EUs handelsavtaler med andre land er inngått etter flere års forhandlinger. Disse avtalene har typisk også hatt en lengre overgangsperiode frem til ikrafttredelse.
Norge vil ikke være omfattet av EUs handelsavtale med Storbritannia. Det må derfor fremforhandles en egen handelsavtale med Norge og eventuelt de andre EFTA-landene i EØS (Island og Liechtenstein).
Oppnås ikke enighet om en ny handelsavtale i løpet av 2020, blir det spørsmål om å forlenge overgangsperioden. Britenes utmeldingsavtale med EU åpner for slik forlengelse. Etter avtalen forutsetter imidlertid dette en enighet om forlengelse innen 1. juli 2020. Dette kan ikke utelukkes, men det er verdt å merke seg at den britiske loven om EU-utmeldelsen forbyr en slik forlengelse.
Dersom det hverken inngås en ny handelsavtale eller avtales en forlengelse av overgangsperioden, vil man få en no-deal uttreden fra EU og EØS ved årsskiftet 2020/2021. I så fall vil også norske virksomheter rammes.
Selv om tidspunktet for et no-deal scenario nå er forskjøvet til utgangen av 2020, er ikke behovet for å forberede seg til et slikt scenario blitt noe mindre.
Denne artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Marianne Henne Møller og partner Simen Klevstrand i advokatfirmaet Haavind.
