Fremtidens havner tar form i nord

Men moderne havner tar i økende grad også rollen som knutepunkter for grønn energi. Landstrøm til skip ved kai, økt bruk av karbonnøytralt drivstoff i nærskipsfarten og grønnere havnedrift. Det er de ambisiøse målsetningene for et prosjekt der havner i Lofoten/Vesterålen-området skal samarbeide med de lokale nettselskapene.

Vi forbereder nå et forprosjekt som vil omfatte Harstad Havn, Sortland Havn og Vågan Havn. I tillegg er de lokale nettselskapene i hvert havneområde trukket aktivt inn i arbeidet. Vi er meget fornøyd med at dette arbeidet nå settes i gang og at fokus rettes mot utviklingen av havna i lys av den grønne omstillingen og de muligheter som åpner seg i denne sammenheng. «Sjøveien er miljøveien - vi oppfordrer næringen til å seile med strømmen». Vi står sammen om moderne infrastruktur i nord, sier havnesjefene i Svolvær, Sortland og Harstad.

Transportsektoren står for en stor del av klima- og miljøutslippene. Både EU og nasjonale myndigheter har strammet grepet ved å stille strengere krav til de ulike transportformene. Selv om sjøtransporten er det mest klima- og miljøvennlige alternativet, så må også sjøtransporten bidra med å redusere utslipp. Også i mange havner er det behov for forbedringer.

Derfor har Norske Havner sammen med KS Bedrift Energi tatt initiativet til å se på nye løsninger for mer bærekraftig sjøtransport og fremtidens havner. Sjøtransporten er langt fremme i den grønne omstillingen og dette innebærer blant annet en økt grad av elektrifisering. Sammen med konsulentselskapet SWECO forbereder vi nå en rekke forprosjekter langs kysten vår. Et av disse omfatter havnene i Lofoten/Vesterålen.

Cruisenæringen er under lupen, både nasjonalt og internasjonalt, ikke minst når det gjelder klima- og miljøutslipp. Det er derfor gledelig at vi nå ser en mer fremoverlent næring som ønsker å bli mer klima- og miljøvennlig. En videre grønn omstilling av sjøtransporten setter nye krav til havnene. Vi vil ikke få til den grønne omstillingen, og realisere FNs bærekraftsmål, uten at havnene er med på dette.

Havnene må legge til rette for at skipene får land- og ladestrøm når de oppholder seg i havn. Skip som trafikkerer over lengre distanser vil ha behov for hydrogen eller kanskje ammoniakk. I tillegg vil fremtidens havn også kunne tilby ladning av landtransport. Ulike lagerløsninger for strøm kan være aktuelt. Sist, men ikke minst, kan det i noen havner være

riktig å produsere deler av strømmen selv. På denne måten blir havnene energiknutepunkt (produsent) i tillegg til å være godsknutepunkt. Våre forprosjekter vil legge grunnlaget for havnenes beslutninger om hvordan de vil utvikle seg fremover.