Savner satsingen på godstransport

Kjensli viser til et budsjett som er preget av korona og for lite fokus på gods.

Han er positiv til at vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres med 1,5 mrd. Kroner, men ikke like positiv til redusert takt på veiinvesteringene.

- Det kommer riktignok midler for oppstart av flere store prosjekter, men en nedgang på 1 milliard kroner fra årets budsjett er negativt gitt den store mengden gode, urealiserte prosjekter vi har på vei, NHO LT-sjefen.

Modul-satsing

For modulvogntog ser Kjensli imidlertid positive signaler.

Det refereres til høringen Vegdirektoratet hadde ute i vår om å åpne tømmervogntognettet for modulvogntog som oppfyller sporingskravet.

- Regjeringen sier at de vil starte åpningen av enkelte strekninger allerede i høst, ved at det vegnettet som er enkelt å åpne vil inngå i Veglistene for oktober 2020. Det innebærer strekninger på riksvegnettet. For NHO Logistikk og Transport, som har jobbet for å få et nasjonalt vegnett for modulvogntog i mange år, er dette gode nyheter, understreker Kjensli, men som likevel savner en plan for åpning av resten av tømmervegnettet.

Og han fortsetter:

- Det er lite forutsigbart for næringsaktører som ønsker å investere i modulvogntog for å effektivisere sine transporter, at man ikke har fått noen signaler på når resten av tømmervegnettet vil åpnes.

Han minner også om at det selv med en åpning av tømmervegnettet vil være behov for midler for å sikre utbedringer og åpning av tilknytningsveier.

Rekordsummer til jernbane

Regjeringen bevilger rekordsummer til jernbane, økningen her går imidlertid i sin helhet til persontransport. Videre vil 2021 bli nok et år der vedlikeholdsetterslepet på bane øker.

- Vedlikeholdsetterslepet på jernbane øker med 1,3 mrd. kroner. Vi stiller spørsmålstegn ved at man ikke klarer å stoppe forfallet på infrastrukturen, selv med en så stor bevilgning til jernbane, sier Kjensli.

NHO LT-sjefen fremhever også mange lyspunkter i budsjettforslaget. Som for eksempel at tilskuddsordningen til godstogoperatørene videreføres som planlagt, med 90 mill. kroner i 2021.

Begrunnelsen for støtteordningen da den ble etablert, var at mange av de planlagte godstiltakene ikke har vært på plass.

- Siden tiltakene fortsatt ikke har kommet på plass, hadde vi forventet tiltak for gods på bane i 2021-budsjettet. Konsekvensen er at støtteordningen må forlenges ut over 2021, sier Kjensli som forutsetter at prosessen og framdriften av Alnabru-terminalen opprettholdes som planlagt slik at man kan komme i gang med oppgraderingsarbeid i neste NTP-periode. Det forutsetter nok midler i budsjettet for 2021.

Sjøtransporten lider

Tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø får mindre midler i år enn i fjor. Kjensli mener denne godsoverføringen er en svært viktig ordning, og ser det som et negativt signal at bevilgningen reduseres.

Imidlertid videreføres støtteordningene for havnesamarbeid og effektive og miljøvennlige havner.

– Men det er ikke snakk om store beløp. Regjeringen viser dermed heller ikke i dette budsjettet at de vil styrke sjøtransporten, sier Kjensli.

Klima- og miljøsatsing

NHO LT-sjefen er positiv til en rekordstor satsing på Enova, og at det foreslås bevilget 205 mill. kroner til miljøvennlig skipsfart. Det innebærer en videreføring av Grønt Skipsfartsprogram og satsing på null- og lavutslippsteknologi til sjøs.

- Næringstransporten er avhengig av gode incentivordninger for å kunne ta i bruk ny teknologi etter hvert som den blir tilgjengelig i markedet. Et annet viktig virkemiddel for næringstransporten, spesielt for tungtransporten er biodrivstoff, sier Kjensli.

Han savner imidlertid et avgiftsopplegg på biodrivstoff som ivaretar nyttetransporten.

- For tunge, lange transporter er biodrivstoff det mest effektive klimatiltaket som er tilgjengelig. Slik det er i dag er ikke biodrivstoff et konkurransedyktig alternativ mot fossilt drivstoff. Vi mener derfor at avgifts-lette for høyinnblandingsprodukter gir flere flere muligheten til å bidra til at vi når våre nasjonale utslippsmål, avslutter Are Kjensli.

Veien er taperen

Til tross for en økning på nesten 8% til samferdsel, går andelen til veinettet ned i det fremlagte statsbudsjettet.

- Det er en tydelig reduksjon på veisiden. Jernbanen og by-pakker prioriteres, sier Øyvind Solberg Thorsen, adm. direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

- Vi ser at det blir stadig mindre penger til vedlikehold av riksveier og nye veiprosjekter i statsbudsjettet, sier Solberg Thorsen og fortsetter:

– Andelen av statsbudsjettet som brukes til vei er nå nede i 2,39% av budsjettet, og ingen av koronatiltakspengene blir brukt i veirelaterte prosjekter. Det er tredje året på rad at bevilgningene til veiene våre reduseres.

Utsatte prosjekt

Han kan vanskelig se at vedlikeholdsbudsjettet faktisk vil bidra til å redusere etterslepet, og han finner det betenkelig at veiinvesteringene trappes ned.

- Behovene for utbedring av riksveiene med særlig vekt på breddeutvidelse, det vil si å få riksveier med gul midtstripe, er fortsatt betydelige, sier Solberg Thorsen.

Han peker også på at enkeltprosjekter på veinettet nå blir skjøvet ut i tid. Neste etappe i E16 til Hønefoss er forskjøvet med oppstart i 2021 og ikke i 2019 som planlagt. Ferdigstillelsen blir i 2025, to år etter den opprinnelige planen.

- Det går også for sakte med planleggingen av strekningen E16 Voss-Arna. Og flere nye veiprosjekter står i fare for å bli tatt ut av neste Nasjonal transportplan. Forslaget til budsjett for 2021 er ikke godt nytt for de som er avhengig av veien, sier Øyvind Solberg Thorsen.