Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

ILLUSTRASJONSBILDE: Fra Nye Veier-prosjektet ved Langangen i Vestfold for en tid tilbake siden.

100 milliarder til veiutbygging

PRIORITERT: Statens vegvesen har prioritert vegprosjekter i Norge for de neste 10 årene. Se listen over de 29 høyest prioriterte. 

Publisert

Til sammen 29 prosjekt er med i Vegvesenets portefølje av store utbyggingsprosjekt.

Prioriterte prosjekt blir realisert 

Den anslåtte kostnaden på hele porteføljen er om lag 100 mrd. kr. Sammenlignet med prioriteringen i 2023, er seks av de syv øverst prosjektene startet opp, eller har bindende tilsagn om finansiering.

Tunnel og rassikring høyest prioritert

Dette er de høyest prioriterte prosjektene:

  • E16 Hylland-Slæen: 6,3 kilometer lang tunnel mellom Aurland og Voss som erstatter to eldre tunneler i Stalheimskleivi. Veien kortes ned med to kilometer.
  • Ny rv. 94 Saragammen-Rypefjord: Det planlegges tunnel og ny vei i dagen for å gjøre innfarten til Hammerfest, sykehuset og Melkøya mer trafikksikker og fremkommelig.
  • E39 Smiene-Harestad: Vil binde sammen E39 Rogfast og Eiganestunnelen mot Stavanger sentrum. Veien planlegges med fire felter med midtrekkverk og tre planskilte kryss som vil gi bedre trafikkflyt i Stavanger.

Slik er listen satt opp 

De 11 øverste prosjektene er de prosjektene som er prioritert i første seksårsperiode av nasjonal transportplan for 2025 – 2037. Prosjektene fra 11 til 29 er rangert etter netto nytte.

Ambisjonen er at prosjektene realiseres i løpet av 12-årsperioden, men det er avhengig av rammene i de årlige budsjettene. Prosjekter som ble flyttet til utviklingsporteføljen i NTP er ikke med på listen.

Modenhet er viktig for rangeringen. Det vil si at alle planprosesser og prosedyrer for kvalitetssikring er gjennomført. Vegvesenet prioriterer prosjekter der vi er sikre på at vi har funnet de beste økonomiske og tekniske løsninger.

Store veiprosjekter planlegges over mange år og har vanligvis noen års byggetid. Det er derfor viktig at de vurderes med tanke på teknologiutvikling og at man har funnet de mest kostnadseffektive løsningene. Porteføljestyring gir åpenhet om vurderingene som ligger til grunn. Porteføljen gir også grunn for helhetlig styring av store investeringer.

Netto nytteverdi for hver investert krone et kriterium i likhet med «ikke-prissatte virkningene» som for eksempel er konsekvenser for natur- og miljø.

400 mindre prosjekter

Vegvesenet arbeider med mange mindre prosjekter. Gjennomføringsplanen for årene 2025 – 2030 består av 400 prosjekt i hele landet. Disse favner mindre utbedringer til prosjekter inntil 1 mrd. kr.

Disse prosjektene skal ta bort flaskehalser, gi nye kollektivfelt og holdeplasser med universell utforming og sikre skredfarlige veistrekninger. De investeringstiltakene som åpner i seksårsperioden 2025 – 2030 innebærer 205 km ny vei.

Kort omtale av alle prosjektene

E16 Hylland–Slæn i Vestland 

Prosjektet er en del av hovedveien E16 Oslo-Bergen som er en del av det transeuropeiske veinettet (TERN). E16 utgjør en sentral øst-vestforbindelse på riksveinettet. Planområdet ligger lengst vest i Aurland kommune, og går over til Voss kommune. På strekninga i Aurland er det stor skredfare, og det ligger to dårlige tunneler på strekninga i Voss som ikke oppfyller tunnelsikkerhetsdirektivet. Formålet er å sikre deler av E16 i Nærøydalen mot skred og å erstatte eksisterende tunneler i Stalheimskleivi. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedret trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Rv. 94 Saragammen–Rypefjord i Finnmark 

Strekningen er den eneste innfartsveien til Hammerfest by, og riksveien er en viktig forbindelse mellom Kvalsund og Hammerfest. Sykehuset i Hammerfest betjener også store deler av befolkningen i Vest-Finnmark. Strekningen er svært skredutsatt, med hyppige veistengninger, spesielt om vinteren. Adkomst til flyplassen i Hammerfest og Melkøya er også viktig. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av tunnel og ny vei i Rypefjord. Prosjektet vil bidra til vesentlig bedret forutsigbarhet for trafikantene, og vil gi redusert reisetid. 

E39 Smiene-Harestad i Rogaland 

Strekningen fra Eiganestunnelen i Stavanger kommune og Rogfasttunnelen i Randaberg kommune er en tofelts vei som er ulykkesutsatt og har lav standard og hastighet. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert, og inngår i forslaget til utvidelse av Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 92 S (2024-2025). Målet med prosjektet er å etablere sammenhengende veistandard mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfasttunnelen i nord. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen, og det pågår arbeid med forberedelser til gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2). Prosjektet vil redusert reisetid på strekningen. 

E39 Figgjo-Ålgård i Rogaland 

Strekningen på E39 i Gjesdal og Sandnes kommune har lav standard i forhold til trafikkmengden og er ulykkesutsatt. Det er behov for å ivareta gjennomgangs- og lokaltrafikken og bedre trafikksikkerheten. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert og inngår i forslaget til utvidelse av Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 92 S (2024-2025). Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen, og det pågår arbeid med forberedelser til gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2). Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekningen. 

E39 Storehaugen-Førde i Vestland 

Dagens E39 i Sunnfjord kommune går i dag sørvest for Førde sentrum. Dagens vei har dårlig utforming med stigning og flere hårnålsvinger som er særlig utfordrende for tungtrafikken. Prosjektet omfatter bygging av tunnel forbi Førde sentrum og Hallbrendsli. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for prosjektet. Prosjektet vil gi vesentlig redusert reisetid på strekningen. 

Rv. 7 Ørgenvika-Kittilsvik i Buskerud 

Strekningen Ørgenvika–Kittilsvik på rv. 7 i Hallingdal er svingete og ligger tett på både Krøderen og Bergensbanen i et sidebratt terreng. Prosjektet omfatter utvidelse av veien videre fra Ørgenvika, samt tiltak for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på strekningen. Det er foreligger vedtatt reguleringsplan. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedret trafikksikkerhet og fremkommelighet. 

Rv. 22 Glommakryssing i Akershus 

Prosjektet vil bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, næringstrafikk, gående og syklende og vil gi økt trafikksikkerhet på strekningen fra Garderveien i vest til Kringenkrysset i øst i Lillestrøm kommune. Eksisterende bru vil bli revet når den nye brua kan tas i bruk. Det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. Prosjektet vil bidra til vesentlig bedret forutsigbarhet for trafikantene, og vil gi redusert reisetid. 

E10 Nappstraumen-Å i Nordland 

Strekningen på E10 mellom Nappstraumen og Å i Flakstad og Moskenes kommuner har lav standard på store deler av strekningen og mangler gul midtlinje. Veien har mange flaskehalser og er utsatt for skred, vind og høye bølger. Det er behov for å øke regulariteten og forbedre trafikksikkerheten. Det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og vesentlige reisetidsbesparelser. 

E39 Bjerkeset-Astad i Møre og Romsdal 

E39 i Gjemnes kommune går i dag gjennom Batnfjordsøra sentrum. Veien er bygd som miljøgate i sentrum med fartsgrense 40 km/t. Veien er hovedvei for innbyggerne på Nordmøre mot nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde kommune. Hensikten med prosjektet er å legge ny E39 utenom Batnfjordsøra sentrum, og sikre at strekningen får jevn standard og gjennomgående fartsgrense. På grunn av føringer fra Samferdselsdepartementet om å legge særlig vekt på jordvern er tunnelalternativet valgt i det pågående arbeid med reguleringsplan. Det har medført en kostnadsøkning. Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekningen. 

E6 Olderdalen-Langslett i Troms 

Prosjektet som ligger i Kåfjord og Nordreisa kommune ble foreslått overført fra Nye Veiers portefølje til Statens vegvesen i NTP 2025-2036. Veien på strekningen er smal og mangler gul midtlinje, og har en del randbebyggelse med nedsatt fartsgrense og partier med dårlig fremkommelighet for tungtrafikk, spesielt om vinteren. Det foreligger ikke vedtatt reguleringsplan for strekningen. Statens vegvesen forbereder oppstart av arbeidet med reguleringsplan i 2025. Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekningen. 

Rv. 15 Strynefjell i Møre og Romsdal, Vestland og Innlandet 

Prosjektet som ligger i Stryn, Skjåk og Stranda kommuner er en del av tilknytningen mellom Nordfjord og hovedveier mellom Oslo og Trondheim. Strekningen har høy tungbilandel og er viktig for næringslivet på Nord-Vestlandet, og er i tillegg en viktig turistvei. Strekningen er skredutsatt, og tunnelene har dårlig standard og tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er behov for å bedre regularitet for person- og godstransporten og tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften. Statens vegvesen forbereder for oppstart av arbeidet med kommunedelplan for massedeponi og reguleringsplan for prosjektet for øvrig i 2025. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og vesentlige reisetidsbesparelser. 

E6 Sommerset-Mørsvikbotn i Nordland 

Prosjektet Sommerset–Mørsvikbotn på E6 i Sørfold kommune inngår i en helhetlig utbygging av strekningen Megården-Mørsvikbotn. Prosjektet innebærer en videreføring av utbyggingen av Megården-Sommerset, der anleggsarbeidene ventes startet opp i løpet av 2025. Dagens vei har flere tunneler som ikke tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften når det gjelder sikkerhetsutrustning, veibredde, høyde, lys, stigning og kurvatur. Strekningen er ulykkesbelastet og må ofte stenges vinterstid for bilberging. Omkjøring via Sverige tar minst 11 timer, noe som er en utfordring med hensyn til samfunnssikkerheten. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet vil bidra til vesentlig bedret forutsigbarhet for trafikantene, og vil gi bedre trafikksikkerhet på strekningen. 

Rv. 291 Holmenbrua i Buskerud 

Dagens bru på rv. 291 mellom Holmen og Bragernes i Drammen kommune har høye vedlikeholdskostnader og er nedklassifisert til lavere belastning på grunn av høy alder og dårlig tilstand. På grunn av tilstanden på brua, er det vurdert som nødvendig å erstatte brua med en ny bruløsning. Prosjektet innebærer bygging av en moderne 4-felts bru, som bl.a. vil ivareta hensynet til gående og syklende på en vesentlig bedre måte enn dagens bru. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Prosjektet vil bidra til bedre framkommelighet på strekningen, spesielt for næringstransporten. 

E6 Sørelva-Borkamo i Nordland 

Prosjektet omfatter utbedring og bygging av ny vei på E6 fra Sørelva nord på Saltfjellet ned til Borkamo i Saltdal kommune. Prosjektet ble overført fra Nye Veier AS sin portefølje i Nasjonal transportplan 2025-2036. Dagens vei er smal og uoversiktlig, med bratte stigninger og mange svinger. Vinterstid skaper dette dårlig fremkommelighet. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og reisetidsbesparelser på strekningen. 

E134 Dagslett-E18 i Akershus og Buskerud 

Dagens E134 på strekningen Dagslett og til påkoblingen med E18 i Lier og Asker kommune tilfredsstiller ikke gjeldende krav til riksvei når det gjelder veibredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense. Lokal- og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for dem som bor langs strekningen. Det er behov for å binde sammen hovedveisystemet fra Dagslett til E18 med god trafikksikkerhet og kapasitet som ivaretar god trafikkavvikling og forutsigbar fremkommelighet. Det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og reisetidsbesparelser på strekningen. 

E134 Saggrenda-Elgsjø i Buskerud 

Strekningen Saggrenda – Elgsjø på E134 i Kongsberg og Notodden kommune er en del av en viktig nasjonal hovedvei mellom øst og vest. Dagens vei har dårlig kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikjøringsmuligheter. Strekningen over Meheia er en flaskehals, særlig for tungtransport vinterstid, og veien er ulykkesbelastet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen KongsbergNotodden. Det foreligger vedtatt reguleringsplan. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og reisetidsbesparelser på strekningen. 

E16 Nymoen-Eggemoen i Buskerud 

Dagens vei på strekningen Nymoen og Eggemoen i Ringerike kommune har varierende standard og lav hastighet. Eggemobakken er svært bratt og gir utfordringer særlig på vinterstid. Strekningen er en videreføring av utbyggingen av E16 på strekningen Eggemoen–Olum, som åpnet i 2022. Prosjektet vil gi kortere reisetid, avlaste Hønefoss og inngå i en Ring 4 nord for Oslo. Statens vegvesen legger opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Det er gjennomført optimaliseringer av prosjektet, bl.a. ved at ombygging av tilgrensende vei med gang og sykkeltiltak er tatt ut av prosjektet. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og reisetidsbesparelser på strekningen. 

E39 Vågsbotn-Klauvaneset i Vestland 

Strekningen på E39 mellom Vågsbotn og Klauvaneset i Bergen kommune er en del av en fremtidig Ringvei øst som skal knytte Bergen og Nordhordland sammen. Dagens vei har høy trafikk og lav standard, mangelfullt tilbud for gående og syklende og dårlig trafikksikkerhet. Det er behov for å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på strekningen. Det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. Det ligger an til kostnadsøkninger i prosjektet, som i hovedsak skyldes at kostnadene med, og omfanget av, vei og konstruksjoner (planskilt kryss), har vært undervurdert. I tillegg viser tiltakene for gående og syklende å være langt mer kostnadskrevende enn tidligere anslått. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og vesentlige reisetidsbesparelser på strekningen. 

E6 Ulvsvågskaret i Nordland 

Strekningen over Ulvsvågskaret på E6 i Hamarøy kommune er i dag en lang og bratt flaskehals for tungtransporten. Ny E6 skal legges i tunnel for å gi forutsigbar fremkommelighet og redusere risiko for uforutsette hendelser som medfører stengt vei, særlig på vinterstid. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet, bedre forutsigbarhet og reisetidsbesparelser på strekningen. 

E6 Nordkjosbotn-Hatteng i Troms 

Strekningen mellom Nordkjosbotn og Hatteng på E6 i Balsfjord og Storfjord kommuner er smal og har flere direkte avkjørsler til eiendommer langs veien. Strekningen tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Prosjektet ble overført fra Nye Veiers portefølje i NTP 2025- 2036. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi reisetidsbesparelser på strekningen. 

E6 Høybukta-Hesseng i Finnmark 

Strekningen Høybukta–Hesseng på E6 i Sør-Varanger kommune er eneste innfartsvei til Kirkenes og eneste atkomst mellom Kirkenes by og Kirkenes lufthavn. Det er forsvarsaktivitet i området. På strekningen ligger Langfjordstrømmen bru som er en flaskehals og har trafikksikkerhetsutfordringer. Det skal bygges ny vei langs eksisterende E6 og sikker kryssing av fjorden. Det pågår arbeid med reguleringsplan. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen. 

E39 Volda-Furene i Møre og Romsdal 

Strekningen mellom Volda og Furene på E39 i Volda kommune er smal med krappe kurver og redusert fremkommelighet, blant annet for buss. Trafikken gjennom Volda sentrum medfører miljøulemper og ulemper for gående og syklende. Det er behov for å redusere reisetiden, bedre forutsigbarheten, særlig for langdistansetransport, bedre trafikksikkerheten og redusere miljøulempene. Reguleringsplanen for strekningen er vedtatt. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen. 

E39 Klakegg-Byrkjelo i Møre og Romsda

Strekningen mellom Klakegg og Byrkjelo på E39 i Gloppen og Sunnfjord kommune har utfordringer med snø- og sørpeskred, spesielt på strekningen gjennom Våtedalen. Prosjektet innebærer bygging av ny tunnel og vei i dagen for å sikre dagens E39 mellom Nordfjord og Sunnfjord/Sogn for skred. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Statens vegvesen legger opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og forutsigbarhet på strekningen. 

Rv. 5 Erdal-Naustdal i Vestland 

Strekningen Erdal– Naustdal på rv. 5 i Sunnfjord kommune er svært skredutsatt. Det er behov for å redusere skredfaren og bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Det må utarbeides reguleringsplan for strekningen. Statens vegvesen legger opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og redusert reisetid på strekningen. 

E8 Flyplasstunnelen Tromsø i Troms 

Dagens rv. 862 Tverrforbindelsen har dårlig fremkommelighet, særlig for busser og vogntog vinterstid, på grunn av sterk stigning. Dårlig kapasitet i kryssene skaper køer. Veien går gjennom tettbebyggelse og skaper miljøproblemer. Det er behov for effektiv transport til Tromsø lufthavn, redusert kjøretid, bedre trafikksikkerhet og bedre robusthet med hensyn på beredskap. Prosjektet innebærer bygging av en ny tunnel mellom Breivika og Langnes i Tromsø kommune, og inkluderer en ny vei til flyplassen i Tromsø (F2-lenka). Prosjektet inngår i Tenk Tromsø og det pågår arbeid med reguleringsplan på strekningen. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre framkommelighet og forutsigbarhet for trafikantene. 

E134 Bakka-Mo i Vestland 

Strekningen mellom Bakka og Mo på E134 i Etne kommune er smal og svingete, ulykkesutsatt og mangler tilfredsstillende tilbud til gående og syklende. Deler av strekningen mangler gul midtstripe. Trafikken skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for bebyggelse langs strekningen. Statens vegvesen legger foreløpig opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i 2026. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og redusert reisetid på strekningen. 

Rv. 4 Grua-Roa i Akershus 

Dagens tofeltsvei på strekningen mellom Grua og Roa på rv. 4 i Lunner kommune har ikke tilfredsstillende standard, og det er utfordringer med trafikkavvikling på strekningen. Prosjektet omfatter utvidelse av dagens vei til firefelts vei, noe som vil gi bedret trafikksikkerhet og redusert reisetid. Statens vegvesen legger opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i 2025. 

E18 Retvet-Vinterbro i Akershus 

Strekningen Retvet–Vinterbro på E18 i Nordre Follo og Ås kommune er del av E18 mellom Oslo og Stockholm, og er også hovedveiforbindelsen mellom Oslo og Østfold. Det er et høyt antall møteulykker på strekningen, og mye kø i rushtiden. Tung- og gjennomgangstrafikken skaper miljøproblemer og konflikter med lokaltrafikk. Det er behov for å øke trafikksikkerheten, redusere reisetiden for personer og gods mellom Østfold og Oslo og redusere miljøulempene i Kråkstad. Reguleringsplanen for strekningen er vedtatt. Det er foretatt optimaliseringer av prosjektet, gjennom bl.a. ved en mindre omfattende ombygging i Vinterbrokrysset, og ved at det legges opp til samme standard som strekningen i sør og nord basert på redusert fartsgrense fra 110 til 100 km/t. Prosjektet vil, når det er åpnet for trafikk, gi bedre trafikksikkerhet og redusert reisetid på strekningen. 

Rv. 19 Moss i Østfold 

Ferjeforbindelsen Moss-Horten binder områdene på vestsiden av Oslofjorden sammen med utlandet, Østfold og Follo. Trafikken har økende avviklingsproblemer mellom havna og tilknytningene til E6, både i nord og sør. Målet med ny riksvei gjennom Moss er å bedre fremkommeligheten for riksveitrafikken mellom ferjeleiet og E6. Næringstrafikken og kollektivtrafikken skal få bedre fremkommelighet og forutsigbar reisetid, og trafikken i og gjennom byen skal ikke lenger være til hinder for utviklingen av et godt bymiljø. Det pågår arbeid med kommunedelplan.

Powered by Labrador CMS