– Logistikken er en forutsetning for konkurransedyktig industri

Mo i Rana har flere hundre års industrihistorie i DNA-et. Fra den første spede gruvevirksomheten på 1600-tallet, fiske, båtbygging, industriell gruvevirksomhet på 1800-tallet jernverk og prosessindustri etter andre verdenskrig, og nå til en gigafabrikk for batteriproduksjon under oppføring.

Det er et samfunn som har vist evne til omstilling, om og om igjen. Da Norsk Jernverk, en hjørnesteinsbedrift i ordets virkelige betydning, ble besluttet privatisert i 1988 måtte ranværingene igjen tenke nytt. Da Norsk Jernverk AS ble nedlagt, ble mye av infrastrukturen overlatt til Mo Industripark AS, som fikk ansvaret for å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur og stordriftsfordeler i Mo Industripark (MIP).

I dag består Mo Industripark av rundt 110 bedrifter med totalt over 2500 ansatte, og en total omsetning på 7,5 milliarder kroner, hvorav 5,5 milliarder går til eksport. Her finnes «gammel», men videreutviklet industri og nytenkning og fremtidsrettede konsepter side om side – med Freyrs batterifabrikk Giga Arctic som det mest kjente eksempelet.

I MIP jobbes det hele tiden med å legge til rette for bedriftene i parken.

– Vi er eier alt som trengs av industriell infrastruktur; vann og avløp, kraftinfrastruktur, gass-distribusjonssystem, kaianlegg, fjernvarmeanlegg, fiber, ramser administrerende direktør i MIP, Arve Ulriksen opp.

– Det gjør at beslutningsveiene blir veldig korte, når våre kunder ber om noe. Vi er en «one stop shop» for det bedriftene her trenger, legger han til.

Blant det viktigste arbeidet MIP gjør, er å legge til rette for en grønn og klimavennlig industri. I 2015 ble konseptet MIP Bærekraft etablert, og det hviler på tre søyler: Energieffektivisering, Sirkulærøkonomi og Utslippsreduksjon.

– Det jobbes hele tiden med å «lukke sløyfen», slik at alt avfall kan brukes igjen. Sirkulær tenkning er utrolig viktig for å klare å bli utslippsfri frem mot 2040 og 2050. Det er fordelen med å ha en industripark med mange bedrifter samlet, der man kan utnytte felles behov og synergier, sier Ulriksen.

Bruker alt som brukes kan

Inne i industriparken er det nemlig ikke mye som går til spille. Masser som tidligere ble deponert som avfall blir nå gjenvunnet og blir lønnsomme biprodukter. De fleste store bygninger i Mo i Rana varmes opp av overskuddsvarme fra industrien i parken gjennom fjernvarmeanlegg. I industriparken finner vi også Norges fjerde største vannverk. For å utnytte så mye potensiell energi som mulig, er det laget kraftverk både der vannet går inn i industriparken, og på vei ut av anlegget på vei ned i Ranafjorden.

– Vi ser at det i grensesnittet mellom ulike bransjer dukker opp interessante innovasjonsrom. Det prøver vi å utnytte. Det er og burde være fordelen med en industripark, at man langt mer effektivt kan bruke ressursene, sier Ulriksen.

Et slik innovasjonsrom er utprøving av karbonfangst.

– Vi har akkurat avsluttet et prosjekt med et testanlegg, der det for første gang er fanget CO₂ fra et smelteverk. Resultatene er svært lovende, sier Ulriksen.

Prosjektet er en del av et samarbeid mellom Mo Industripark AS, Sintef, Elkem, Alcoa, Celsa, Ferroglobe, SMA Mineral, Norcem, Norfrakalk, Arctic Cluster Team og Aker Carbon Capture.

I industriparken ser man også på nye energibærere.

– E-fuel er et område vi har sterke føringer for, og som vi ønsker å produsere her. Da snakker vi metanol, som er spesielt interessant fordi det allerede i dag bygges nye containerskip som skal bruke metanol. Luftfart er også viktig for oss, og med ny flyplass underveis i byen med mange funksjoner, kan vi bli en sentral produsent av flydrivstoff basert på fanget CO₂ og hydrogen, mener Ulriksen.

Havneterminal en nøkkel

For MIP er det også viktig å legge til rette for gode logistikkløsninger for bedriftene i parken. Det gjelder både den interne logistikken og den mellom Mo og resten av verden. Her er Rana Industriterminal (RIT) sentral. RIT er et datterselskap av MIP og en stor utskipningshavn med rundt 1000 skipsanløp i året. Her råvarer inn til MIP, samtidig som ferdige produkter skipes ut til verdensmarkedet.

Driften på kaia går mer eller mindre 24/7, forteller daglig leder i RIT, Alf Øverli.

– Vi har 50 ansatte som går tre skift, sier han.

Totalt sett håndterer RIT rundt to millioner tonn gods årlig, men med alt som er på trappene i Mo i Rana, må både kapasiteten og dimensjonene økes. I tillegg til kapasitet og kaistyrke, er begrenset seilingsdybde på kun åtte meter et problem. I revidert statsbudsjett i mai, ble det imidlertid klart mudring og utbedring av farleden og kaiområdene kan starte allerede i år. Planen er at ny kai og bedret dybde skal være realisert i 2026.

– Da vil vi være dimensjonert for skip opptil 230 meters lengde. Arbeidet er et samarbeid mellom MIP, Kystverket og kommunen. Det vil gi helt nye muligheter og ta bort en begrensning som kaidybden utgjør i dag, sier Øverli.

Vil knytte seg nærmere Sverige

Norges lengste bygg

Vikabandet er etter alle solemerker Norges lengste bygg med sin lengde på 2,8 kilometer. Bygget strekker seg fra bulketerminalen ved havna til råvarelageret i Mo Industripark. Inne i bygget er det transportband som frakter svært store mengder råmateriale til Industriparken.

Etter siste stasjon, inne i Industriparken, er det flere band som kan endre retning eller svinges over slik at innholdet kan dirigeres i riktig binge i det enorme råmateriallageret.

Mellom vinter og sommer kan temperaturen svinge på 60 grader. Det betyr mye for et så langt bygg. Bygget er delt opp i kasser slik at det kan strekke seg i sommersola og trekke seg sammen om vinteren.

Transportbåndet ble bygget i 1964 og har oppgjennom historien fraktet mange ulike typer råmaterialer, som malm, kull, slagg, koks, kvarts og annet som trengs til den omfattende industrien i parken. Det er også en dårlig bevart hemmelighet at båndet også ble brukt av kreative sjeler i forsyningskjeden til å frakte ufortollede alkoholholdige drikkevarer, som ble hentet ut på ulike punkter langs båndet.

Fortsatt er Vikbandet en viktig åre for tilførsel av råmaterialer til Mo Industripark.

Selv om mye av volumene til og fra Mo i Rana kommer sjøveien, er man også avhengig av andre transportformer. Nordlandsbanen har fått noe økt kapasitet, og vil få ytterligere når det nye digitale signalsystemet ERTMS blir innført. E6 ligger der også som en hovedpulsåre, selvsagt, men Arve Ulriksen i MIP ser også flere og internasjonale muligheter, både på vei og bane.

– Man har litt glemt den aksen man har mellom Rana og Umeå i Sverige og videre til Vasa i Finland, nemlig E12. Vi har ganske store ambisjoner for den transportåra, nå som det også vokser opp stor industri i Skellefteå og Vasa. Vi ønsker å utvikle denne transportkorridoren, og når Finland nå er, og Sverige straks blir, Nato-medlemmer, øker det viktigheten av denne regionen, sier Ulriksen.

Han mener en oppgradert tilknytning til EU-landet Sverige kan være veien å gå, heller enn å bruke mye midler på å oppgradere norske veier og norsk jernbane.

– Vi ligger langt fra markedet, så mye av det smarte i å bygge opp konkurransedyktig industri ligger i logistikken. Jeg tror det er lettere å jobbe sammen med EU, og jeg mener et jernbanespor fra Mo i Rana til Sverige kunne blitt ekstremt interessant, sier han.