John Kenneth Selven ber Nord-Norge rope om hjelp til ny transportkorridor. Foto: Per Dagfinn Wolden

Mister trua på transportkorridor

- Nord-Norge må rope på politisk handlekraft hvis en ny nasjonal transportkorridor gjennom Norge skal se dagens lys.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Uten større politisk vilje er det urealistisk, sier John Kenneth Selven, regionsdirektør Nord i PostNord som ikke legger skjul på at det ser mørkt ut for en realisering.

Nylig var han i møte hvor prosjektet for Nord-Norgelinjen ble presentert. Bak prosjektet står Bodø Havn KF, Lødingen Havn KF og Tromsø Havn.

Selven har hatt en sentral rolle med å videreføre Tege-planene. Sammen med de øvrige aktørene har han hatt stor tro på potensialet for ruten. Forutsetningen er at den kommersielle biten kommer på plass.

Politisk ansvar

- Det må komme nasjonale forpliktelser som viser at aktørene kan stole på at det etableres en Nasjonal transportkorridor som er konkurransedyktig både når det gjelder miljø, transporttid og kostnader. Jeg savner en handlingsplan som er forpliktende, sier Selven og fortsetter:

– Det går ikke an å tenke snevert og tro at det dreier seg kun om en båt. Det må komme et rop nordfra med krav om en transportkorridor gjennom Norge, og hvor alle transportmidler som bil, tog og bane er involvert, understreker Selven.

Hjelp fra svensk side

- Skal Sør- og Nord-Norge knyttes sammen av en nasjonal konkurransedyktig transportkorridor eller skal vi basere oss på svensk infrastruktur? Spør Selven.

Transportkorridoren baserer seg på jernbane fra Sør-Norge til Bodø og deretter videre med sjøtransport til Harstad- og Tromsøregionen.

Kystverket har i 2016 gitt støtte til et prosjekt for utvikling av Nord-Norgelinjen (sjøtransport) hvor bare containerruten fra Bodø til Harstad/Tromsø vil spare samfunnet med 200 millioner kroner i året.

- Tallene er langt høyere tar man hele transportkorridoren, samt ringvirkningene en transportkorridor vil gi. Alternativet er at alle framtidige investeringer vil gå til Sverige og den nasjonale transportkorridoren forvitres over tid med manglende vedlikehold, sier Selven.

En rekke krav

Han understreker at en nasjonal transportkorridor på bane og sjø bidrar til å oppfylle nasjonale målsetninger knyttet til overføring av transportarbeid fra vei til sjø og bane - og bør derfor være politisk prioritert.

Kystverket forvalter en tilskuddsordning som gir rederier som vil starte sjøtransport støtte til å dekke opp til 30 prosent av driftskostnadene eller opptil 10 prosent av investeringene. Det er satt av ca. 80 millioner til dette i 2017 og flere rederier har vært positive.

– Det er en rekke krav til en moderne transportkorridor som miljøvennlig, kort transporttid og kostnadseffektiv. Transportkorridoren er ikke miljøvennlig slik den framstår i dag, sier Selven.

Viktig bidrag

- En etablering av «Nord-Norgelinjen» vil være et stort bidrag for å nå nasjonale målsettinger for hvordan godset skal transporteres i landet vårt, sier leder for styringsgruppen i prosjektet og havnedirektør i Tromsø, Halvar Pettersen.

- ARE-toget til Narvik er en suksess og en «Nord-Norgelinjen» vil komplementere denne. Forsyningssikkerhet og alternative korridorer for gods er trukket frem av flere aktører som et pluss for «Nord-Norgelinjen», sier leder for prosjektgruppen, Erlend Willumsen fra Bodø Havn.

Powered by Labrador CMS