LOKALT INITIATIV: Erik Habberstad er næringssjef i Stange kommune, og ivrer for at tømmerterminalen på Sørli skal bli et logistikk-knutepunkt.
LOKALT INITIATIV: Erik Habberstad er næringssjef i Stange kommune, og ivrer for at tømmerterminalen på Sørli skal bli et logistikk-knutepunkt.

Har arealer, kraft og infrastruktur på plass

HAMAR: Innlandet har store næringsarealer tilgjengelig og med realisering av en kombiterminal for jernbane på Sørli, håper Hamarregionen å bli et logistikksentrum.

Publisert Sist oppdatert

Sørli er i dag en tømmerterminal i Stange kommune, som hvert år håndterer i overkant av 500.000 kubikkmeter tømmer. Her ønsker kommunene Hamar, Stange og Løten, som utgjør Hamarregionen å realisere en flerbruksterminal.

Presentert på Stortinget

Mulighetsstudiet for utvikling på Sørli ble presentert på Stortinget torsdag 1. februar. Ifølge Gaute Nøkleholm i Stange Allmenning var responsen blant de folkevalgte god.

- Jeg syns de var oppsiktsvekkende positive. Jeg syns de røpet at Sørli ligger godt an, sier han til Stange kommunes hjemmeside.

Nylig kom en rapport, eller mulighetsstudie, fra Multiconsult om potensialet ved Sørli.

«En flerbruksterminal på Sørli kan fungere som en katalysator som vil forbedre logistikk og redusere kostnader for et stort antall varer og tjenester som produseres i regionen», heter det i rapporten.

– Det er mange muligheter på Sørli. Her er allerede tømmer, flis og pukk. Så har CargoNet uttrykt et behov for en terminal, blant annet for å avlaste terminalen på Alnabru, sier Erik Habberstad.

SPORENE LIGGER DER: Fra Sørli kjøres i dag stort sett tømmer og flis, men her er rom for både industrigods og intermodale transporter.
SPORENE LIGGER DER: Fra Sørli kjøres i dag stort sett tømmer og flis, men her er rom for både industrigods og intermodale transporter.

Han er næringssjef i Stange kommune og har tatt oss med ut til Sørli, en fem minutters kjøretur fra E6. Fra terminalen er det under en time å kjøre til Oslo Lufthavn og veiforbindelsene er gode og lett tilgjengelige i alle retninger.

Bane Nor må prioritere

Nå ligger ballen hos Bane Nor. Forbi Sørli bygges de neste årene nytt dobbeltspor på strekningen Kleverud i sør til Åkersvika i nord som en del av det store Inter City-prosjektet. Bane Nor har fått oversendt Multiconsults rapport med en klar anbefaling:

«Bane Nor anbefales å gå videre med prosjektet til detaljplan, med hensikt å avklare reguleringsbehov og igangsette reguleringsprosess, detaljere teknisk infrastruktur, og legge til rette for endelig investeringsbeslutning», heter det.

GUNSTIG PLASSERING: Sørliterminalen har store tilgjengelige arealer og ligger rett ved det kommende dobbeltsporet sør for Hamar.
GUNSTIG PLASSERING: Sørliterminalen har store tilgjengelige arealer og ligger rett ved det kommende dobbeltsporet sør for Hamar.

Rapporten anbefaler videre at Bane Nor så raskt som mulig legger til rette for at utvidelsen av ankomstsporet kan gjøres som del av arbeidene med Inter City, herunder så vel under- og overbygning som signalanlegget (ERTMS), for å rekke designfrys for ERTMS og underbygningsarbeidene på Inter City.

– Bane Nor har fått rapporten og må gjøre en vurdering. Det forventer vi at skjer i løpet av 2024. Det viktigste at det er på plass til 2027, og innmelding av ERTMS for å koble på dagens Dovrebane, sier Habberstad.

Siv Merethe Myrvold er leder for tømmerterminaler i Bane Nor, og kjenner både driften og mulighetene ved Sørli godt. Hun forteller at mulighetsstudien fra Multiconsult absolutt viser at en intermodal terminal på Sørli kan være en god løsning.

– Vi er positive til en intermodal terminal på Sørli, og ser absolutt at mange av funnene i mulighetsstudien viser god effekt for overføring av gods fra vei til bane, sier Myrvold til Moderne Transport.

Hun forteller at arealet Sørli ligger på og utviklingspotensialet som ligger der, er relativt unike med tanke på tilgjengelige tomter og nærhet til jernbanelinjen. Likevel er det mange hensyn som må tas.

– Vi er som sagt positive til prosjektet, men vår samfunnsoppgave er å bruke våre sårt tiltrengte midler best mulig med tanke på samfunnsøkonomi. Det er de økonomiske tildelingene som styrer. Skal vi la lengre krysningsspor på en åpen linje, eller skal vi bruke midlene på en terminal? Jeg ser Sørli som en stor mulighet, men det skal prioriteres hardt, og vi har ikke de tildelte midlene tilgjengelig foreløpig, sier Myrvold.

To byggetrinn

Den planlagte utbyggingen av Sørli er delt inn i to byggetrinn. Første byggetrinn har ett nytt spor som skal fungere som et kombinert tømmer- og kombispor, forlengelse av eksisterende spor til 650 meter i samt forlengelse av ankomstsporene til samme lengde. Terminalen skal utvides noe mot både øst og vest og tømmerdeponiet utvides. Det etableres en ensidig kombiterminal for reachstacker, som også kan håndtere tømmer om det ikke blir nok kombi-aktivitet til å begynne med. Depotkapasitet vil være 800–1200 TEU.

Trinn to har to alternativer. Ett med tosidig kombiterminal i øst og ett med en lukking av nærliggende Måsåbekken og utfylling i vest for en kombiterminal her. Kostnad for byggetrinn 1 er anslått til 214 millioner kroner, mens kostnad for byggetrinn 2 med kombiterminal i vest (alternativ 1) er i tillegg 115 millioner, eller 149 millioner kroner for kombiterminal i øst (alternativ 2).

Mange interesserte industriaktører

Erik Habberstad forteller at de har mange interesserte selskaper som ønsker å bruke en utbygget Sørli-terminal til industrivarer. Felleskjøpet er en stor aktør i området som har ambisjon om å frakte mer på jernbane. Vyrk er en næringsaktør innen skogindustrien som produserer panel, gulv, listverk, spiler og finerte plater og ønsker å etablere en ny fabrikk i Stange med 300 ansatte. Andre selskaper som har uttrykt behov i rapporten fra Multiconsult er blant annet Elkem, Silva Green Fuels, Woodrock og Carbon Centric. Sistnevnte ønsker å frakte 23 fots gasscontainere (isotainer) med jernbanen fra Sørli til Mosjøen, og er i samarbeid med Litra Gass og CargoNet om å tilrettelegge for transporten.

I tillegg er det store næringsarealer tilgjengelig i Hamarregionen. Blant annet på Heggvin der Green Mountain nylig overrakte nøklene til det første av tre, potensielt fem, datasentre til TikTok. I tillegg finnes gode næringsarealer i Hamar Næringspark, Ånestad, Stange Næringspark, Innlandsporten og Kolostuen bare fem minutter unna Sørli.

JOBBER FOR REGIONEN: Berte Sollerud Helgestad er forretningsutvikling i Hamarregionen, som består av kommunene Hamar, Løten og Stange.
JOBBER FOR REGIONEN: Berte Sollerud Helgestad er forretningsutvikling i Hamarregionen, som består av kommunene Hamar, Løten og Stange.

– 19 av 73 større næringsområder for industrielle formål er i dag i Innlandet fylke, ifølge Invest in Norway. Vi har potensial til å bli et vesentlig område innen grønn industri. Dessuten har vi hatt god tilgang på kraft, og Heggvin ligger bokstavelig talt oppå en trafostasjon, sier Berte Sollerud Helgestad, forretningsutvikler i Hamarregionen utvikling.

Store arealer

På Heggvin er det et totalareal på rundt 1600 mål, hvor Green Mountain så langt har lagt beslag på 300. Området er regulert for kraftkrevende industri.

Eli Arnkværn Bryhni er direktør i Hamarregionen utvikling.
Eli Arnkværn Bryhni er direktør i Hamarregionen utvikling.

– Vi håper at når du får en stor aktør som TikTok inn så får man flere sirkulære aktiviteter og mer innovativ tankegang. Og som en følge av Green Mountain-etableringen blir det investert i infrastrukturen, både bedre vei, sykkelvei og rundkjøring, sier Eli Arnkværn Bryhni CEO i Hamarregionen utvikling.

At etableringen av et datasenter for TikTok har vært litt omdiskutert har hun forståelse for, men hun ønsker å klargjøre at datalagring også er verdiskaping.

– Kritikken vi får er i stor grad basert på manglende forståelse for at datasentre er av stor betydning for både offentlig og privat sektor, og en viktig eksportindustri. Du eksporterer tjenester. Men de tjenestene ser du ikke. Datasentre er en viktig industri, den er viktig for eksisterende industri. Det er ikke sånn at det må røyk og av en pipe eller noe tungt som skal fraktes langt, for at det skal være verdiskaping, sier Bryhni, og illustrerer uvitenheten rundt datalagring med et eksempel:

HEGGVIN: Green Mountain har overrakt den første av tre datalagringssentre ved Heggvin til TikTok. Ytterligere to kan bygges. Likevel er det rom for mye mer industri i området.
HEGGVIN: Green Mountain har overrakt den første av tre datalagringssentre ved Heggvin til TikTok. Ytterligere to kan bygges. Likevel er det rom for mye mer industri i området.

– Vi har fått spørsmål om ikke den dataen som skal lagres på Heggvin ikke bare kan lagres i skyen …

Synergier

Hun forteller at etableringen til Green Moutnain/TikTok har generert mer enn 1000 hotelldøgn i regionen, og ringvirkningene er store gjennom mye arbeid til mange norske underleverandører. Datasentre genererer også mye overskuddsvarme som kan brukes av eventuelle naboer i fremtiden gi flere arbeidsplasser og synergier.

– Vi er for tiden i dialog med flere industri- og forskningsinstitusjoner for å identifisere potensielle prosjekter og initiativer som kan dra nytte av denne varmen. Datasenteret er allerede designet for å kunne avgi varmen til eksterne aktører på en effektiv måte. Denne energien er en verdifull ressurs og jeg er overbevist om at vi skal finne gode måter å utnytte den på, sier bærekraftsdirektør i Green Mountain, Torkild Follaug.

Eli Arnkværn Bryhni forteller at Hamarregionen har stor sysselsettingsvekst, og et stort omland med kompetent og stabil arbeidskraft.

– Vi har også et sterkt samarbeid mellom akademia, næringsliv og det offentlige. Og vi har sterke klynger, noe som er vesentlig for en positiv utvikling, sier hun.

Powered by Labrador CMS