Prøvekjørt under applaus

Men nå er den klar, og vi har endelig prøvekjørt den på Fjellrunden.

Den gamle Partner 4x4 skrøt vi av. Den var bedre å kjøre enn standardutgaven med forhjulsdrift. Men den nye modellen er en annen bil, og ombyggingen til 4x4 er ingen enkel oppgave, for PSA-fabrikken i Spania designer ikke bilen med henblikk på firehjulsdrift. For å få det til kreves en ”kunstsmie” med høy kompetanse. Dangel er nettopp en sådan.

Like god og bedre

Etter 80 mil bak rattet med delvis lastet lang utgave av den nye Peugeot Partner 4x4 er vi beroliget. Når det gjelder oppførselen på veien er den minst like god som den gamle. Så har den i tillegg et par nye, gode egenskaper.

I den gamle levde 4x4-systemet sitt eget liv. Føreren kunne ikke påvirke det. Hvis det oppsto hjulspinn foran, koblet bakakseldriften seg inn automatisk. I den nye kan føreren ved hjelp av en bryter på dashbordet koble ut bakakseldriften helt og holdent slik at bilen går som 4x2 uansett kjøreforhold.

Meget gode nyheter for dem som må bruke bilen i litt røffere forhold er at den leveres i en versjon (”Extreme”) som har differensialsperre og et spesielt lavt førstegir. Det lave førstegiret erstatter til en viss grad reduksjonskassen (”lavserien”) i en fullblods offroader.

Pluss og minus

Motoren er PSAs avanserte HDI-motor på knapt1,6 liter. ”Vår” demobil-utgave hadde utgaven på 90 hk. Bak den befinner girkassen seg i form av en 5-trinns manuell versjon som fungerte utmerket, også under rygging. Reversen er såpass lav at rygging i motbakke med last ikke blir en ubehagelig øvelse i lukten av svidd clutch.

Den tredje, viktige komponenten i drivlinjen er ”4x4-koblingen” som er plassert helt bak ved bakre differensial. Det er en såkalt viskokobling. Den er enkel, styrer seg selv og har ingen kabler. Den virker termodynamisk og kobler seg inn automatisk og har en virkningsgrad på ca. 93 %.

Fordelen med viskokoblingen er at den kobler seg inn når det er behov for 4x4, og gjerne før føreren oppdager at det er glatt. Dette gjaldt alltid i den gamle Partner 4x4. I den nye, med den nye bryteren, må man stille inn bryteren på ”auto” (eller ”sperre”) for å få denne funksjonen. Den som ønsker det, kan kjøre bilen innstilt på ”auto” hele tiden.

Minuset ved systemene som anvender en viskokobling, har hittil vært at de ikke er ESP-kompatible. Det stilles med andre ord et krav til føreren om å holde hastigheter i sving som ikke overstiger underlagets friksjonskoeffisient (markgrepet).

Den aktuelle motoren, HDI 1,6, har vi flere ganger hevdet tilhører klassen ”verdens beste dieselmotorer”. Det kan diskuteres hvorvidt Peugeot Partner 4x4 også burde tilby 109-hesteren som brukes i personbiler, men det er en annen sak. 90-hesteren innehar de samme gode egenskapene, men med betydelig lavere dreiemoment. Motoren utmerker seg spesielt ved en villighet og respons på gass som er morsom å oppleve. Man blir sittende og smile bak rattet over denne egenskapen.

Men en 1,6-liter med normalt kompresjonsforhold og slaglengde genererer ikke all verden av dreiemoment. Motoren hiver seg i selene og drar det den er god for, som antydet, det er motorens varemerke, men det begrensede dreiemomentet gjør at særlig med last må føreren planlegge forbikjøringer av vogntog ekstra godt. Men ikke fortvil, hvis man har sørget for god marsjhastighet nede i dalbunnen, går den opp fra Skedsmodumpa mot Oslo i 90-100 km/h med 250-300 kglast.

Hvis føreren sitter igjen med en følelse av at det burde ha vært litt mer futt, fås det kompensasjon når han/hun kjører inn til dieselpumpa. Denne motoren er en av de ”verste” gjerrigknarkene vi vet om.

Forbruk

Første gang vi prøvekjørte en bil med PSAs 1,6-liter, trodde vi ikke på vår egen måling, lånte en annen bil med samme motor og fikk det samme resultatet. Det var en personbil, Citroen C4.

Peugeot Partner 4x4 må kjempe med litt mer motstand enn personbilen, både i drivverket og i form av luftmotstand, samt i dette tilfellet høyere vekt på1910 kg. Vi ventet på forhånd et forbruk på godt under 0,7 lit/mil.

Denne gangen var måleetappen en annen og lengre enn den vanlige fra Dombås til Kolbotn. Den gikk fra Dombås til Hjerkinn, ned til Folldal og over Ringebufjellet til Ringebu og E6 videre til Kolbotn med noen få kilometer småkjøring til slutt. Telleverket viste 47,25 mil. Da tanken var proppfull, fortalte pumpens telleverk at bilen hadde brukt26,89 literdiesel. Det gir et gjennomsnitt på 0,57 lit/mil. Bedre enn ventet og meget bra med tanke på de to motorveistrekningene som ble kjørt i100 km/h.