Movano - God bil for langturer
Den nye Opel Movano gjorde et meget godt inntrykk under presseintroduksjonen i Berlin tidligere i år, og i slutten av august fikk vi endelig prøvekjørt den på norske veier. Kjøreturen forsterket et generelt godt inntrykk, men viste også at å lage en helt perfekt bil ikke er så lett.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Opel Movano er en ”trilling”-bil med Renault Master og Nissan Interstar som ”søsken”.
En meget sterk side ved den nye Movano er antall lagringsmuligheter i førerkabinen for ”effekter” og papirer. Bestiller man bilen med ekstrautstyret for å gjøre den til mobilt kontor, er det neppe noen som er bedre på dette området.
Stor allsidighet
Som tilbyder av varianter for de forskjellige kundebehov, har modellen heller ikke noe å skamme seg over. Den tilbyr tre karosserihøyder (unntatt den korteste med bare to), tre akselavstander og fire totallengder. Det betyr i praksis blant annet at den nest lengste, som vi nå kjørte, har bakhjulene i hvert sitt hjørne, mens den lengste har et overheng.
I og med at bilen er nesten på håret to meter bred med en utforming av varerommet som gir god utnyttelse av volumet, er bilen en god laster. Samtidig egner den seg godt for montering av håndverkerinnredning. Sideveggene er ikke langt fra loddrette.
På motorsiden dreier det seg om en Euro 5-utgave av en 2,3-liter som leveres på tre effektnivå, hvorav 125-hesteren trolig blir ”Norges-bilen”, mens den sterkeste på 146 hk blir en plussvariant for dem som kjører mye med tung last. Denne nye 2,3-literen er forøvrig en forminsket og modernisert utgave Movanos tidligere 2,5-liter.
Kjøreinntrykk
Fjellrunden er først og fremst en prøve på hvordan en fører har det bak rattet på en langtur. Årstiden avgjør i sterk grad hva man oppdager av sterke og eventuelt svake sider. Det gjelder for eksempel lys og varme.
Førerplassen i nye Opel Movano passer godt for undertegnede prøvekjører med kroppslengde på1,81 meter. Førerplassgeometrien er bra, og vi kjørte mange mil uten å bruke cruise-kontrollen og uten at det oppsto krampetilstander i høyre legg. Ryggen klarte seg også bra, for ikke å snakke om nakken som hos undertegnede ikke tåler så mye i retning av ”utedo-stilling” grunnet feilplassert skillevegg. Etter en 40 mils etappe med bare et par innlagte pauser, var kroppen helt intakt.
Når det gjelder kjørestabilitet, er det slik anno 2010 at hvis en kassevognsjåfør må jobbe aktivt med rattet for å holde bilen på veien, kjører han trolig en for gammel bil. De moderne, europeiske modellene er bra, noen av dem helt helt utmerket. Nye Opel Movano tilhører sistnevnte klasse. Å betjene girkasse og clutch går som fot i hose. Når det gjelder disse to komponentene er det god grunn til å bemerke at å rygge bilen med last i motbakke under trange forhold går uten problemer. Clutchen er god og reversen lav, så det skal mye til før det lukter svidd. At svingevnen også er god, hjelper også godt. Når det gjelder motoregenskapene er vi meget tilfreds, men vi kan tenke oss at fremtidige sjøfører i 125 hk-utgaven vil ønske seg et hakk mer dreiemoment når lasten er tung.
Skal vi nevne noe negativt ut fra vår erfaring, må det bli to sider ved førerplassen: Instrumentklokkene for turteller og speedometer er vanskelig å lese under lyse dagslysforhold, særlig for fargeblinde, eller fargesvake (8% av guttene), og det lille funksjonsdisplayet er helt håpløst i dagslys for gruppen rødgrønn fargesvake.
Den andre svakheten er resultatet av et designmessig kompromiss, så vi har mer forståelse på dette punktet. Dashbordet er så fullt av kontorplass-tilpasninger at det ble kamp om plassen. Bryteren for varselblink finner man ikke uten videre. Den er plassert i taket over sladrespeilet. Der er også skjermen for navigasjonen. Det vil si at under kjøring i urbane strøk på navigasjon, er føreren avhengig av stemmestyring.
Forbruk
Motoren i GM Norges demobil var helt fersk, og bilen hadde under testingen en totalvekt på2800 kg.
Vi har drivstoffmålinger fra to forskjellige testløyper. Fordi Opel Movano er en av kandidatene til tittelen Van of the Year 2011, ble bilen først kjørt i testeløypa til Bjørgus Torbjørn Eriksen som er norsk medlem av Van of the Year-juryen. Løypa ligger i Oslos nærområde og er mer kupert enn Fjellrunden. I denne løypa ble forbruket målt til 0,74 lit/mil.
På Fjellrunden hadde bilen meget gode kjøreforhold med tørr asfalt på hele den nesten 80 mil lange runden. Vi målte forbruket nøyaktig bare på siste etappe (E6) fra Dombås til Kolbotn.
På den 35,38 mil lange etappen brukte bilen25,02 literdiesel. Det gir et snitt på 0,72 lit/mil, noe som rimer godt med resultatet i Torbjørn Eriksens test. Drivstofforbruket er i underkant av hva vi ventet.
