”Logistikk i Norge” under lupen

Det er til nå levert fire rapporter i prosjektet “Logistikk i Norge”. Det er beregnet å komme to til før alle tall og kommentarer er bokført en gang neste år.

Publisert Sist oppdatert

Hele prosjektet til Transportøkonomisk institutt (TØI) startet i 2007 og er å betrakte som den mest omfattende som er gjort på dette området i Norge.

En av hovedaktivitetene i prosjektet har vært å kvantifisere logistikkostnader i norske varelevererende bedrifter.

Av tidligere nasjonale undersøkelser som er basert på spørreundersøkelser, har aktørene ved TØI funnet frem til to primærkilder, Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) og Logistikkbarometeret.

TF gjennomførte undersøkelser av industriens logistikkostnader i 1997 og 2001 blant sine medlemsbedrifter og av varehandelens logistikkostnader i 1999.

Logistikkbarometeret ble gjennomført annet hvert år i perioden 2001-2009 (DHL kommer ikke med nytt barometer i år), men i TØI-undersøkelsen er det ikke lagt opp til å kartlegge logistikkostnadene detaljert.

Sammenliknet med TF utgjør logistikkostnadene i den nye undersøkelsen en noe høyere andel av omsetningen. Sammenliknet med Logistikkbarometeret er nivået rimelig likt.

Store avstander

- Vår undersøkelse har basis i Finlands State of Logistics og Log On Baltic (områdene rundt Østersjøen), sier Inger Beate Hovi, prosjektleder og en av tre som jobber med “Logistikk i Norge” for TØI.

- Vår undersøkelse, og de to internasjonale fra vårt nærområde, kan sammenlignes, sier Hovi.

Men fordi Norge har en mer perifer plassering sammenliknet med andre nasjoner er det en ting som er åpenbar:

Store avtander til det øvrige Europa fører ofte til relativt sett høyere transportkostnader for varer enn hva tilfellet er for konkurrentene. Det generelt høye norske kostandsnivået gjør at norske eksportbedrifter ofte fokuserer på produksjon av høykvalitetsprodukter og produksjons-og leveringsstrategier som skaper et verdifortrinn for kunden.

Følger 10 “caser”

Inger Beate Hovi, Wiljar Hansen og Olav Eidhammer har oppdraget med undersøkelsen. Sistnevnte følger ca. 10 forskjellige “caser”, eller historier, om man vil. Case-studien søker å gi dypere forståelse for de strategiske valg bedriftene har gjennomført og som har påvirket logstikk-organiseringen og logistikkostnadene. Da forskerne henvendte seg til noen tusen bedrifter for å danne basis for undersøkelsen var det kun 520 som svarte.

- En av grunnene til den lave svarprosenten kan være at bedriftene der ute har lav kunnskap om logistikkostnader på det detaljnivået som ble etterspurt, sier Wiljar Hansen.

Som nevnt innledningsvis gjenstår to rapporter før prosjektet rundes av neste år. Disse vil handle om:

1: Casestudier av logistikkorganisering i Norge.

2: Syntese-oppsummering. Trender fra prosjektet pluss et fremtidig blikk på logistikk-organisering i fremtiden (teknologi).