PENGER TILGJENGELIG: Fiskebåter i havna i Henningsvær. Fra i år er det igjen mulig å søke støtte til utvikling av fiskerihavner.
PENGER TILGJENGELIG: Fiskebåter i havna i Henningsvær. Fra i år er det igjen mulig å søke støtte til utvikling av fiskerihavner.

Tilskudd til fiskerihavner er tilbake

I årets reviderte nasjonalbudsjett er tilskuddsordningen for fiskerihavnetiltak gjeninnført.

Om artikkelen

Om artikkelen

Jushjørnet er levert av advokatene i Bauta advokatfirma AS. Co. Bauta er et advokatfirma spesialisert innen sjøtransport og havn, miljø og eiendom. Kompetanseområdene er satt sammen for å dekke juridiske områder som overlapper hverandre i stadig større grad. Denne artikkelen er skrevet av advokat Elisabeth Voldsund. elisabeth@bauta.no

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utbygging og utbedring av infrastruktur i fiskerihavner og slik bedre rammebetingelsene for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det skal være en videreføring av den tidligere tilskuddsordningen som ble avsluttet i 2019.

Reglene for tildeling av tilskuddet følger av egne retningslinjer fastsatt 01.07.2022, med forankring i statsbudsjettets kapittel 970 post 60, samt reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten. Tilskuddsordningen forvaltes av Kystverket.

Infrastruktur som kan støttes

Det er tre typer tiltak som støttes; kaianlegg, flytende bølgedemper eller molo og utdyping. Kaianlegg er eksemplifisert som faste og flytende liggekaier, utrustnings- og servicekaier og losse/lastekaier.

Når det gjelder utdypingsprosjekter sies det at disse «som regel» skal begrunnes i allmenn fremkommelighet og sikkerhet. Dette er dermed noe løselig avgrenset. Er det da slik at man kan eksempelvis få tilskudd til en «miljømudring»? Tradisjonelt har det vært et klart skille mot denne type utdyping som dekkes av andre ordninger. Man må i alle tilfeller fylle øvrige krav mht. virkning for fiskerinæringen i form av ny eller trygget eksisterende næringsaktivitet.

Generelle vilkår for tilskudd

Tilskuddsmottaker er kommuner, og anleggene som bygges skal være i kommunalt eie jf. retningslinjene punkt 4. Alternativt må det foreligge en langsiktig kommunal leieavtale for grunnen som står i forhold til tiltakets levetid jf. retningslinjene punkt 9.7. Håndgivelsesavtaler kan i visse tilfeller godtas for et tidsrom på ett år.

Anleggene skal være offentlig tilgjengelig. Bindingstiden for anlegget er 20 år for molo, faste kaianlegg og utdypning, og 15 år for flytende kaianlegg/bølgedempere.

Det skal ikke gis enkeltbrukere eksklusive rettigheter. Hva som ligger i dette, er ikke nærmere beskrevet i retningslinjene. Det bør være anledning til å inngå langsiktige avtaler og regulere driften slik det ellers følger av eks. mottaksplikten i havne- og farvannsloven.

Prosjektet kan ikke være påbegynt på søknadstidspunktet, men man kan søke om godkjennelse til å starte opp før søknaden er ferdigbehandlet. Man må da selv bære risikoen for at man får avslag på søknaden.

Dersom prosjektet kan nyttes av både fritidsbåter og fiskebåter gis tilskudd kun for den andelen som er direkte fiskerirelatert. Det er ikke nevnt noe om evt. øvrig nyttetrafikk.

I forhold til kommuneplan eller reguleringsplan må tiltaket samsvare med formålet. Ved innvilgelse skal det normalt avkreves reguleringsplan som sikrer bruk av infrastrukturen i tråd med tilskuddet. En slik reguleringsplan må være på plass før anmodning om utbetaling av tilskudd, altså er det tidsnok etter innvilgelse.

Formål og samfunnsnytten

For å få innvilget tilskudd må prosjektet understøtte tilskuddsordningens formål. Formålet er ifølge retningslinjene punkt 3 å stimulere til utbygging og utbedring av infrastruktur i fiskerihavner. Tilskuddet skal trygge eksisterende næringsaktivitet og bidra til å skape ny næringsaktivitet.

Videre må prosjektet ha en åpenbar positiv samfunnsøkonomisk virkning og føre til økt samlet verdiskapning i kommunen jf. retningslinjene punkt 4.

Prosjekter som kan selvfinansieres gjennom et markedsbasert vederlagsnivå kan ikke regne med tilskudd jf. punkt 4.

Under beskrivelsen av virkeområdet er det inntatt at tilskuddet er et virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som er så kapitalkrevende at det vanskelig lar seg gjennomføre uten støtte jf. retningslinjene punkt 2. Ut fra plasseringen i retningslinjen kan man spørre seg om dette er ment som et vilkår for å få tilskudd, eller mer en betraktning knyttet til formålet.

Det legges videre opp til en vurdering av hvilken grad prosjektet skaper ny aktivitet, samt i hvilken grad det er en forutsetning for å trygge eksiterende næringsaktivitet jf. punkt 4.

Tilskuddets størrelse

Det kan gis statlig støtte totalt sett opp til 50 prosent av kostnadene som er listet opp i retningslinjene punkt 6 så lenge de er tilskuddsberettiget.

Kostnader som kan medtas er i hovedsak utbyggingskostnader til anlegget, samt kostnader til ekstern konsulentbistand og planleggingskostnader. Kostnader til planlegging i egen regi og kommunale administrasjonskostnader kan ikke inntas jf. retningslinjene punkt 7.

Når det gjelder utbygging omfattes ikke fremføring av vei, vann, kloakk og strøm jf. punkt 7. Men vann- og strøminstallasjoner som inngår i konstruksjonen kan medtas jf. retningslinjene punkt 6.

Plastring av skråning under kai og nødvendig utfylling relatert til kaikonstruksjon kan medtas, men ikke innvinning av landareal. Øvrige kostnader til bygninger, vedlikehold, grunnerverv og kapitalkostnader mv. kan ikke medtas.

Søknadsfrist og videre fremtid

Tilskuddsordningen vil være avhengig av videre støtte over statsbudsjettet og det er derfor tatt forbehold om dette. Søknadsfrist for 2022 er 1. oktober, deretter 1. mars i 2023.

Powered by Labrador CMS