HOLDER SEG: Både lastebiler og gaffeltrucker har forandret seg ganske mye siden dette bildet ble tatt ved Stabburets næringsmiddelfabrikk i Fredrikstad i 1968, men europallen den er den samme.
HOLDER SEG: Både lastebiler og gaffeltrucker har forandret seg ganske mye siden dette bildet ble tatt ved Stabburets næringsmiddelfabrikk i Fredrikstad i 1968, men europallen den er den samme.

60 år på pallen!

VIKTIG JUBILANT: Er det noe å feire at trepallen med de «rare» dimensjonene 80 x 120 cm har vært med oss i seksti år? Vel, for å si det med en tidligere sjef jeg hadde; det selvsagte er ikke så selvsagt. Og hva var transportnæringen uten paller – og standardiserte lastebærere?

Publisert Sist oppdatert

Litt om standarder

De to standardene for europaller som nå gjelder er

  • NS-EN 13698-1 paller i tre, størrelse 800x1200 mm
  • NS-EN 13698-2 paller i tre, størrelse 1000x1200 mm

Når det gjelder de tidligere nasjonale standarder slik som:

  • NS 1532 Europall ble den formelt trukket tilbake i 2011 og erstattet av felles europeiske standarder, som også er Norsk Standard)
  • NS 816 Lastepaller til eksternt bruk (fra 1955, ble erstattet av NS 1532)
  • NS 980 Store lastepaller til eksternt bruk (fra 1960, ble også erstattet av NS 1532)

Kilde: kommunikasjonsrådgiver Einar Morten Lassesen, Standard Norge

Det var i sin tid europeiske jernbaneselskapers behov for standardiserte paller – og palleutveksling – på 1950-tallet som gav støtet til det vi i dag kjenner som europallen. Vi gir ordet til kommunikasjonsrådgiver Einar Morten Lassesen i Standard Norge:

– Europallen er et godt eksempel på hvordan systemet med standarder og standardiseringssamarbeid over grensene fungerer. Transport og bruk av paller er i høyeste grad grenseoverskridende og det vil være lite hensiktsmessig med mange nasjonale standarder som i verste fall har ulike mål og bestemmelser for utforming. Her har man derfor jobbet fra nasjonale til felles europeiske standarder. Slike felles europeiske standarder (EN) må bli nasjonale standarder (NS i Norge) i alle medlemslandene i det europeiske standardiseringssamarbeidet (per i dag 34 nasjoner). Og ingen land kan beholde konkurrerende nasjonale standarder.

Og takk for det! Etter å ha jobbet med internasjonal varehandel i over 30 år vet jeg en del om hvor mye trøbbel, merarbeid og ekstrakostnader manglende standardisering av lastebærere medfører.

Uten paller?

Nytten av europallen, og i og for seg også andre typer paller, kommer vel klarest fram om vi tenker oss hvordan verden ville ha vært uten denne. I bunn her ligger jo en forståelse av hva en pall er. Arne Turtumøygard, mangeårig logistiker i blant annet Denofa Lilleborg, senere i Pava, Pava//Finess, Duni og nåværende leder for Logsitikkforeningens seniorgruppe, var med på denne reisen.

<span class=" t16" data-lab-text_size_desktop="16">IKKE LENGER OK: Europallen ble godkjent som en standard i 1961. Her benyttes den på en måte som senere ikke ble godkjent - med last ut over rammen. Bildet er tatt i 1962 i forbindelse med lasting av et godstog.</span>
IKKE LENGER OK: Europallen ble godkjent som en standard i 1961. Her benyttes den på en måte som senere ikke ble godkjent - med last ut over rammen. Bildet er tatt i 1962 i forbindelse med lasting av et godstog.
SÅNN, OG BARE SÅNN: Europallens korrekte dimensjoner.
SÅNN, OG BARE SÅNN: Europallens korrekte dimensjoner.

I enn årrekke var han medlem av palleutvalget. Palleutvalget jobbet for å få til hensiktsmessige former for palleutveksling mellom vareeiere og transportører. Men partene hadde lenge svært motstridende syn på dette spørsmålet. Mens vareeierne, som særlig kom fra dagligvarehandelen, ønsket et omfattende system for utveksling av paller med ditto kvitteringer og regnskapsføring, ville transportørene lenge ikke ta noen ansvar for palleutvekslingen i det hele tatt. Transportørene hevdet at pallen kun var emballasje og et forhold mellom avsender og mottaker.

Konflikten tilspisset seg på midten av 1980 tallet. Arne Turtumøygard forteller:

– Erling Wågen i daværende Linjegods kom i sin tid med følgende kraftformulering: «Transportørene har ingen nytte av europallene. De betyr bare problemer og kostnader».

Jeg var den gang logistikksjef for Pava AS, som da var markedsledende leverandør i Norge av bla. tørkeruller og toalettpapir. Og jeg ga Wågen svar på tiltale i form av et avisinnlegg der jeg skrev: Hvis Wågen ikke mener de har nytte av europallene skal jeg sørge for at han får overlevert et fullt lastebillass med løse tørkeruller og toalettpapir. De blir levert Alnabruterminalen med tippbil.

Jeg ønsket til slutt Linjegods lykke til med håndteringen og sørget for god pressedekning av min uttalelse. Da Wågen innså rekkevidden av sitt utsagn opphørte påstandene om unyttige europaller momentant.

ENKEL OG GENIAL: Europallen med de «rare» dimensjonene 80 x 120 cm har vært med oss i drøye seksti år. Det gir grunn til å stoppe opp og tenke over hva transportnæringen hadde vært uten europallen– og andre standardiserte lastebærere?
ENKEL OG GENIAL: Europallen med de «rare» dimensjonene 80 x 120 cm har vært med oss i drøye seksti år. Det gir grunn til å stoppe opp og tenke over hva transportnæringen hadde vært uten europallen– og andre standardiserte lastebærere?

For eget vedkommende fikk jeg en aha-opplevelser om dilemmaet med å ikke bruke paller da jeg, og to andre studenter, i sin tid skrev en masteroppgave i logistikk på BI. I oppgaven tok vi for oss vareflyten til en større grossist på Sørlandet. Grossisten hadde god kommersiell teft med tanke på hva som solgte bra av blant annet hageutstyr. Men vareleveransene, som i hovedsak ankom i form av løst stablet gods om hverandre i førti fots containere fra Fjerne Østen, var en annen skål. Vi fant etter hvert følgende mønster når det gjaldt håndteringstiden for de inngående leveransene:

OperasjonTidsbruk i timer
Mottak og administrasjon0,5
Lossing av containeren4,0
Plukking, sortering og plassering på lager18,0
I alt22,5 timer

Med norsk lønnsnivå ble dette i sum en fryktelig dyr håndtering, både fordi innkommet gods ikke var sortert – og heller ikke stod på paller.

Uønskede pallepassasjerer

System for palleutveksling etter pavevalgsmetoden

Arne Turtumøygard, mangeårig medlem av palleutvekslingsordningen, forteller:
- Etter et heftig møte i palleutvalget på 1980-tallet var det eneste vi var enige om var at vi var uenige. Det ble til slutt foreslått å bruke pavevalgsmetoden for å finne en løsning på denne floken. Fire representanter fra henholdsvis vareeier- og transportørsiden ble valgt ut og sendt til Refsnes Gods med mandat at der skulle vi bli inntil vi hadde funnet en felles løsning.

Da partene møttes på Refsnes gods var frontene i utgangspunktet like steile. Tiden fra møtestart onsdag til fredag kveld var det lite bevegelse i forhandlingene. Men fredag kveld bredte det seg en felles erkjennelse om at nå måtte vi bare komme fram til en løsning. Da enighet endelig ble oppnådd sent på kvelden inviterte Turid Caldwell, daværende leder i Daglivareleverandørenes Forening, alle inne i en stue på Refnes Gods der hun hadde tent opp peisilden. Om røyken som kom opp fra pipa var hvit (pave valgt) eller svart (pavevalget ikke avklart) forteller ikke historien. Men ellers var forhandlingene i god pavevalgstradisjon. Panteordningen og en del andre endringer, man kom fram til på Refsnes gods ble normdannende i årene som fulgte. Etter disse forhandlingene ble det også utarbeidet en felles rekommandasjon som partene hadde å forholde seg til.

På 1990-tallet og senere var jeg en god del i kontakt med Statens landbrukstilsyn (nåværende Mattilsynet). Bakgrunnen var problemet med at trepaller og støtteemballasje i containere viste seg å være velegnede boliger for skadedyr. Henslengte paller med biller og andre skadedyr i mottakerlandene førte til rekordrask spredning av skadedyr og ødeleggelse av bla. store skogstrekninger. Det som tidligere hadde vært en australsk «spesialitet» var etter hvert blitt et internasjonalt problem.

IPPC: Systemet med varmebehandling og merking av treemballasje og paller med IPPC-logo har vært en internasjonal standardiseringssuksess. IPPC er forkortelsen for International Plant Protection Convention. Illustrasjonen viser malen for merking av forskriftsmessig varmebehandlede trepaller mv. Kilde: Mattilsynet
IPPC: Systemet med varmebehandling og merking av treemballasje og paller med IPPC-logo har vært en internasjonal standardiseringssuksess. IPPC er forkortelsen for International Plant Protection Convention. Illustrasjonen viser malen for merking av forskriftsmessig varmebehandlede trepaller mv. Kilde: Mattilsynet

På dette grunnlaget ble den internasjonale standarden ISPM nr. 15 (Internasjonal standard for treemballasje) etablert. Den omfatter globalt anerkjente behandlingsmetoder for å redusere denne risikoen. I ettertid må det kunne sies at også systemet med varmebehandling og merking av treemballasje og paller med IPPC-logo har vært en internasjonal standardiseringssuksess. IPPC er forkortelsen for International Plant Protection Convention.

Spikre paller – ikke lenger på Løten

Promillekjøring og pallesnekring er det folk flest forbinder med Ilseng fengsel på Løten. Det er ikke minst på grunn av Vazelina Bilopphøggers sin udødeliggjøring av temaet med låten «Spikre paller». Pallespikringen på Ilseng sluttet i 2017, opplyser fengselsledelsen. Men Vazelina-låten lever i beste velgående.
Kilde: NRK Innlandet

Europallens framtid

Den opprinnelige europallen med de «rare» dimensjonene 80 x 120 cm har etter hvert fått en rekke «slektninger», både hva gjelder forskjellige størrelser og bruk av andre materialer enn tre. Dette er en høyst naturlig utvikling da gods har ulike dimensjoner, egenvekt og egenskaper. Men når du er ute i bedrifter og på transportterminaler og ser hvordan:

  • europallene fylles med pakker som på millimeteren er tilpasset pallestørrelsen
  • det stables og plastes gods på europallen slik at den nettopp blir den enhetslasten man kan la stå urørt på lastebilen, i containeren osv. hele veien fra start til mål i transportløypa
  • den omfattende palleutvekslingen som daglig finner sted, ikke minst innen dagligvarehandelen
  • transportørenes lasteskjemaer som er bygget opp rundt europallen

Ja, da er det i høyeste grad grunn til å si hipp hurra for europallen. Derfor vil det ikke være en overraskelse om den også er med oss de neste seksti årene!

Powered by Labrador CMS