Flyskam er et sidespor
ERLING SÆTHER: Å redusere flytransporten vil ha minimal miljøeffekt, argumenterer Erling Sæther, som også mener regjeringen gjør en stor biodrivstoff-tabbe.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flytrafikken i Sverige reduseres og flyinvestor Erik G Bråthen skylder på flyskambegrepet og Thunberg-effekten i DN den 19.7. Han hevder flytrafikken vil bli redusert i Norge også. Norwegian-aksjen går ned på grunn av tendenser til sviktende trafikktall.
Vi må heie på ungdommens klimaengasjement, men å begrense flytrafikken er ikke blant de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Der har Erna Solberg rett i sitt sommerintervju tidligere i sommer, men det betyr ikke at hennes regjering har den beste oppskriften på å nå målene om 45 prosent klimareduksjon innen 2030.
Det er landtransporten både med personbil, yrkestransport og maskiner som er verstingen i Norge med sine 30 prosent av landets utslipp. Flytrafikken utgjør 6 prosent.
En familie på fire med to fossile personbiler i husholdningen slipper ut 5,5 tonn CO₂ i året for bilbruken sin mens den samme familien bruker fly om lag ni tur/retur-reiser pr. år som utgjør om lag 3,7 tonn CO₂. Regnet etter offisiell statistikk for hvor fulle fly og biler er i gjennomsnitt og hvor langt de kjører, kan hver passasjer reise 4 mil med fly på en liter flybensin, mens en bilreisende ikke rekker lenger enn to mil på en liter bensin.
Regjeringen satser feil
Verre er det med lastebiltrafikken. En lastebil som kjører to tur-returer Oslo-Trondheim slipper ut like mye CO₂ som en personbil over et helt år.
Nå ser det ut til at Solberg-regjeringen vil gjøre samme feilen som Stoltenberg-regjeringen gjorde for noen år siden. De vil innføre fulle avgifter på biodiesel fra det kommende årsskiftet. Statsrådene Dale og Elvestuen foreslo dette nå i ferien.
Igjen blir dette et feilgrep fordi biodrivstoff av alle slag, både biogass, bioetanol og biodiesel, er helt avgjørende som energikilde for å oppnå regjeringens mål i 2030. Regjeringen har gjennom nasjonal transportplan satt et mål om at halvparten av alle nysolgte lastebiler og alle varebiler skal være nullutslippskjøretøyer i 2030. Nullutslipp betyr enten batterielektrisk eller hydrogenlektrisk. Det er fullstendig urealistisk. I dag har vi fem elektriske lastebiler i landet. Teknologien blir i beste fall moden nok til et slik skifte mot slutten av det neste tiåret. Til og med for personbilene skal det holde hardt at alle nysolgte biler skal være elektriske i 2025, slik Stortinget ønsker seg. Når det gjelder flyene er ikke disse elektriske før rundt 2050 i beste fall.
Derfor er biodrivstoff så viktig både som innblanding i den bensinen og diesel vi kjøper og som drivstoff både for fly og lastebiler.
Bompengelettelser
For å nå målene må det ikke legges avgifter på produksjon og bruk av norsk biodrivstoff enten det er gass, etanol eller biodiesel. Det må i tillegg innføres bompengelettelser for yrkesbiler med biodrivstoff slik vi har for elbiler. Dette vil bidra til å skape etterspørsel etter slike biler fordi da vil kostnadene ved å eie og drive bilene være tilnærmet det samme som for en dieselbil.
Heller ikke dette er nok.
Byene må i tillegg få hjemmel til å innføre lavutslippssoner for CO₂ slik de allerede har for nitrogendioksid (NOx). Det vil tvinge kjøpere av transporttjenester til å etterspørre fossilfri transport. Det vil få fart på fremveksten av energistasjoner for fossilfritt drivstoff og det er et vennlig spark bak for yrkesbilindustrien til å øke tempoet bort fra sin fossile fortid og nåtid.
