HØYE KRAV: Krav om å kunne spore fiskeforsendelser har trigget utviklingen av standard for merking av fiskekasser.
HØYE KRAV: Krav om å kunne spore fiskeforsendelser har trigget utviklingen av standard for merking av fiskekasser.

Kunsten å gjøre forsyningskjeder synlige

Bruk av standardiserte identifikatorer og strekkoder på så vel transportbærere og emballasje skaper synlighet gjennom forsyningskjeden. Manglende oversikt over når hvilke varer er hvor innebærer på den andre siden ofte mer enn en strek i regningen.

Publisert

Kort om GS1

GS1 Norway er en brukerstyrt, not-for-profit forening. Den norske foreningen er medlem av en global organisasjon – GS1 – som utvikler, vedlikeholder og tilbyr globale standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt. GS1 er representert i 115 land. Over to millioner bedrifter bruker GS1s standarder. GS1 Norway har i dag mer enn 7000 brukere i stadig flere bransjer.

Strekkoding i seg selv er ikke noe nytt. For mer enn 40 år siden startet enkeltbedrifter i norsk dagligvarehandel og industri The European Article Numbering Association (EAN) i samarbeid med tilsvarende pionerer i 11 andre land i Europa. Mye vann har rent i havet siden den gang. Både det stadig økende fokuset på elektronisk forretningsdrift, digitalisering og kravene til sporbarhet har ført til et økt behov for presisjon og kvalitet i samhandelen mellom aktørene i verdikjedene. For å få full nytte av sporingssystemer er det avgjørende at aktørene i varehandelsverdikjeden snakker samme språk. Og det er her systemene til GS1 kommer inn.

For å forstå mer av hvordan strekkoding og standardisering virker inn på logistikken har vi fått Knut Vala og Anders Askevold i GS1 Norway til å forklare. Og vi starter med det matnyttige – forsendelser av fersk fisk til Europa.

Fiskemerking fra fjord til bord

SHARING IS CARING: Ved å dele data tetter man også «svarte hull» i forsyningskjeden framhever Anders Askevold, leder for GS1 Smart Centre og partnerprogram
SHARING IS CARING: Ved å dele data tetter man også «svarte hull» i forsyningskjeden framhever Anders Askevold, leder for GS1 Smart Centre og partnerprogram

Krav om å kunne spore fiskeforsendelser har trigget utviklingen av standard for merking av fiskekasser. Den nye standarden (NS-EN 17099:2020) er laget i regi av Standardiseringsorganet CEN (Comité Européen de Normalisation) og er gyldig i hele Europa. Vi snakker nærmere bestemt om en ny standard for merking av fiskekasser der både Standard Norge, GS1 og ikke minst norske sjømatbedrifter har bidratt til å videreutvikle tidligere systemer for sporbarhet, identifikasjon og merking.

Men enhetlig og gjenkjennelig merking av gods er langt fra selvsagt når varer krysser grenser.

OFTE KAOS: Vi ser ikke sjelden internasjonalt gods «tapetsert» med etiketter fra ulike land, bemerker Knut Vala, leder for marked og forretningsutvikling i GS1 Norway.
OFTE KAOS: Vi ser ikke sjelden internasjonalt gods «tapetsert» med etiketter fra ulike land, bemerker Knut Vala, leder for marked og forretningsutvikling i GS1 Norway.

– Vi ser ikke sjelden internasjonalt gods «tapetsert» med etiketter fra ulike land, bemerker Knut Vala, leder for marked og forretningsutvikling i GS1 Norway. Om merkestandarden for fiskekasser utdyper kollega Anders Askevold, leder for GS1 Smart Centre og partnerprogram:

LETT TILGJENGELIG: Ved hjelp av en RFID-leser kan man på få sekunder få fram en fullstendig varestatus i displayet.
LETT TILGJENGELIG: Ved hjelp av en RFID-leser kan man på få sekunder få fram en fullstendig varestatus i displayet.

– Med denne standarden kan man følge fiskens livssyklus fra fiskeegget, via fôring til ferdig produkt og til forsendelsen er framme hos sluttbruker. Ved å dele data tetter man også «svarte hull» i forsyningskjeden. For praktikerne genererer disse dataene viktig underlagsinformasjon som muliggjør bedre logistikkplanlegging. EU er opptatt av CO₂-avtrykket til transportene. Data om dette kan hentes ut fra strekkodingen. For øvrig har standardiseringsarbeidet trigget en debatt om hvorvidt dagens bruk av isoporkasser er den beste løsningen sett fra et miljøsynspunkt.

– En annet bruk av strekkoding som viser et til nå uutnyttet potensial er når denne teknologien tas i bruk for å differensiere prisen i samsvar med produktets kvalitet, forteller Knut Vala.

Den norske fiskeeksportøren Kvarøy, som har satset klart mot premium-markedet, ble nylig kåret til årets leverandør av Whole Foods i USA for sitt system med å framskaffe god underlagsinformasjon om sine produkter til kresne amerikanske kunder – ved hjelp av strekkodemerking.

OPPDATERT: Den nye standarden for merking av fiskekasser (NS-EN 17099:2020) , laget i regi av Standardiseringsorganet CEN (Comité Européen de Normalisation) ,er gyldig i hele Europa.
OPPDATERT: Den nye standarden for merking av fiskekasser (NS-EN 17099:2020) , laget i regi av Standardiseringsorganet CEN (Comité Européen de Normalisation) ,er gyldig i hele Europa.

Hendelsesdata – og tanken bak

Moderne sporingsteknologi baseres i dag gjerne på hva som kalles hendelsesdata. Poenget med hendelsesdata er å gjøre aktørene i forsyningskjeden i stand til å svare på fire grunnleggende spørsmål: Hva? Hvor? Når? Hvorfor?

Eller for å ta et praktisk eksempel. Hva inneholder fiskekassen, hvor kommer den fra, hvor er den når – og hvorfor? Et ikke uviktig poeng med det siste spørsmålet er å luke ut jukseforsendelser og svindel. Dette er dynamisk informasjon som oppdateres i sanntid. Det gir igjen aktørene i forsyningskjeden oppdaterte kunnskaper. Satt i system kan denne informasjonen også kartlegge avvik- og trigge nødvendig action.

– Globalt jobbes det nå med å konvertere dagens strekkoder over til todimensjonale koder, som for eksempel QR-koder, påpeker Anders Askevold.

Fra pionerer til papirtigre

Bedrifter i dagligvarebransjen har vært pionerer i å ta i bruk strekkoding. Her har også utviklingen kommet langt. Det blir vi minnet om daglig når vi eller betjeningen skanner matvarer i butikkene. Men også klesbransjen i Norge har vært aktive med ta i bruk strekkoding, både for å spore vareflyten og kartlegge lagerstatus. Anders Askevold minner meg her om at djevelen ofte gjemmer seg i de tilsynelatende detaljene.

– Vi har gjort undersøkelser om klesbutikkers oversikt over egen varebeholdning som viser en treffprosent på 63. Mye av avvikene skyldes at man ikke har brukt strekkoding som skiller godt nok mellom ulike størrelser av samme klesplagg, for eksempel gensere. Som en «trollmann» svinger Askevold en RFID-leser over varebeholdningen i en tenkt klesbutikk i GS1 sitt Smart Centre. På få sekunder framkommer en fullstendig varestatus i displayet. For en som i sin tid tilbrakte flerfoldige timer med manuell vareopptelling virker dette ved første øyekast som rene magien.

Det skal ikke stikkes under en stol at viljen til å ta i bruk strekkoding har variert – og varierer – mye fra bransje til bransje. Byggebransjen har i så henseende vært blant de mer konservative. Gausdal Landhandleri har her vært en pioner. IT-sjef Knut Bergaust i bedriften oppsummerer deres erfaringer slik:

– Nøkkelen til å temme kompleksiteten i bestillings- og leveransekabalen innen byggebransjen er en snerten liten identifikator ved navn «Serial Shipping Container Code» (SSCC). SSCC er en GS1-standard spesielt utviklet for å identifisere logistikkenheter, paller eller enkelt-pakker, med ett unikt kollinummer.

– Transportbransjen har vært noe særegen i den forstand at atskillige firmaer har hatt som policy å holde på kundene ved å utvikle egne og lukkede systemer, nevner Knut Vala. Og fortsetter:

– Vi vil likevel hevde at det å satse på åpne løsninger og interoperabilitet er langt bedre egnet til både å fange og dele data- og til å tette informasjonshull i transportkjeden. Dette nyter både vareeier og transportør godt av.

Powered by Labrador CMS