Risavika Havn viser vei

Risavika Logistikksenter, havnens operasjonssentral, er lokalisert til administrasjonsbygningen som ligger i samme bygg som utenlandsterminalen som ble innviet i 2008.

Ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi og store flatskjermer skal logistikkoordinatorene ha fullstendig oversikt over aktivitetene i havnen til enhver tid. Her skal det sikres effektiv elektronisk informasjonsflyt for hele havnen, der man hurtig henter ut den informasjonen man trenger for å sikre en effektiv drift av havneaktivitetene.

- I norsk havnesammenheng er dette et unikt overvåkingssystem, og ifølge Maersk Line er vi Skandinavias mest moderne havn, sier en stolt Kurt Ommundsen, direktør for logistikk og drift i Risavika Havn. IT-løsningene er levert av blant annet Hogia og Seamless.

Konseptet er tuftet på elektronisk sanntidsinformasjon fra rederiene, dette gjør også at man hele tiden har oversikt over om et skip er forsinket. Fra operasjonssentralen mobiliserer koordinatorene havnearbeiderne når skipene er klare for lasting eller lossing, og fra sentralen sender de arbeidsinstruksjonene elektronisk ned til PC’ene i truckene på kaia. Her er all relevant info om hva som skal lastes/losses og lokasjoner for containerne.

De administrative rutinene forenkles også ved at alle tjenester som utføres for kunden loggføres automatisk. Allerede når et skip forlater havnen vil fakturaen være klar.

- Det handler om å bli en aktiv og attraktiv logistikkpartner for våre kunder. Vi skal bidra til at våre kunder får sitt gods raskt videre til sluttkunden med all nødvendig dokumentasjon tilgjengelig elektronisk, forklarer økonomisjef Tonje Soltvedt.

Lukrativ avtale

Utviklingen av logistikksenteret var viktig element for at avtalen med rederiet Sea-Cargo falt på plass i 2009. Linjerederiet, som er det største som opererer i området, eies 60% av Seatrans og 40% av Nor Lines. Den tiårige samarbeidsavtalen som ble inngått med Risavika Havn ifjor høst har en verdi på 100 millioner kroner.

- Avtalen med Sea-Cargo bidrar til at vi er inne i en veldig spennende fase med tanke på økt containeraktivitet, sier adm. direktør John M. Lunde i Risavika Havn.

Av kundene i havnen er det foreløpig kun Sea-Cargo (1. november 2009) og Maersk Line (1. mai 2010) som er koblet ”online” mot havnens IKT-system. Meldingsstandardene containere inn og ut av skipene styres med, er henholdsvis EDI-transaksjon (Maersk Line) og Shortsea XML (Sea-Cargo).

- Det som er kjekt med dette systemet er at det ikke kun er vi i havnen som drar fordeler av det. Også våre kunder opplever bedre kontroll og kvalitetsstyring gjennom at de i sanntid kan se hva vi gjør, for eksempel hvilke containere vi laster eller losser, sier Kurt Ommundsen. Med store datamengder i systemet har man også et godt analyseverktøy for å måle egen effektivitet og kvalitet, noe som vil danne grunnlag for ytterligere optimalisering av rutinene.

250.000 TEUs

Når Risavika Havn er ferdig utvidet om noen få år vil årlig godshåndteringskapasitet ligge på 250.000 TEUs. Dette er betydelig høyere enn behovet er for regionen i overskuelig fremtid. For ordens skyld kan vi nevne at havnen de siste årene har håndtert godsvolumer på mellom 30.000 og 40.000 TEUs.

Ettersom man ikke hadde ekspansjonsmuligheter i havnen som lå i Stavanger sentrum, rettet man på starten av 2000-tallet blikket utover for å finne et område som kunne fungere som en moderne og fremtidsrettet havn for Stavanger-regionen. Risavika Havn i Tananger,16 kmfra Stavanger sentrum pekte seg raskt ut som det naturlige valget. Havnen har spilt en viktig rolle for næringslivet i regionen siden midten av 60-tallet, blant som forsyningshavn for offshoreindustrien. I dag er det ca. 150 bedrifter og ca. 6000 arbeidsplasser som er tilknyttet havnen.

Privat havn

Helt siden det gamle Shell-raffineriet ble lagt ned og området ble kjøpt opp av private investorer har havneområdet nærmest vært en eneste stor byggeplass. Når de siste utvidelsene er klare om noen år vil havneområdet dekke 900 mål. Totalt er det investert 1,3 milliarder kroner i havnen, dette omfatter tomtekjøp og utbygging.

Havnen er et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig Privat Samarbeid), der det private næringsliv har betydelige eierinteresser. Slik sett skiller Risavika Havn seg fra de fleste andre norske havner som er offentlige (ofte interkommunale) foretak. Det offentlige, representert gjennom Stavangerregionen havn IKS, har en eierandel på 45%, mens det private næringsliv gjennom NorSea Group (34%) og Risavika Eiendom (21%) har aksjemajoriteten.

I de fleste andre norske havner ville John M. Lunde hatt stillingstittel som havnedirektør, men som et uttrykk for den sterke koblingen til det private næringsliv er tittelen isteden adm. direktør.

- Med sterke private eierinteresser er det klare krav til avkastning, slik sett skiller vi oss nok litt fra de offentlige havnene som er politikerstyrt. Av den grunn tenker og driver vi kanskje litt annerledes enn andre norske havner det er naturlig å sammenligne seg med, sier Lunde, og henviser blant annet til arbeidet med Risavika Logistikkterminal.

- Jeg tror heller ikke det er mange, om noen, som integrerer kunden i havnevirksomheten i like stor grad som vi gjør. Kundene er med på å utvikle havnen og alt som skjer på logistikksiden. Utviklingen av Risavika Logistikksenter og dialogen vi hadde med Sea-Cargo er et godt eksempel, mener havnesjefen.

Sjøtransportens utfordringer

Å få mer av transporten over på kjøl er blant politikernes prioriterte oppgaver hører en stadig. Lunde er imidlertid ikke imponert over de folkevalgte.

- Det er tydeligvis langt mellom liv og lære. Sjøtransporten er belastet med høye kostnader og det er en klar ubalanse i avgiftsnivået mellom de ulike transportformene, mener han.

Som så mange andre mener han også at det er unaturlig at havnene er underlagt fiskeridepartementet og ikke samferdselsdepartementet.

- Et utslag blir at infrastrukturen ofte blir dårlig harmonisert. Her i Risavika har vi landets mest moderne havn og noen få kilometer unna ligger en av landets mest moderne jernbaneterminaler, men infrastrukturen mellom de to er svært dårlig. Som resultat får man ikke utnyttet fullt ut de mulighetene som ligger for intermodal transport og kombinasjonsløsninger med båt og bane, sier han.

Risavika Havn er også én av fem som er utpekt som nasjonalhavn. Tittelen kunne havnen fint levd uten, ifølge Lunde.

- Skal det gi noe mening å være utpekt som nasjonal havn må det ligge noe bak. Det er for eksempel ingen økonomiske virkemidler, for eksempel økonomisk støtte til å bygge ut havnen. I dag er det ikke noe substans rundt det å være nasjonalhavn, mener Lunde.

Han savner også en mer helhetlig tankegang i samferdselspolitikken.

- At det er 74 større havner i et land med 4,7 millioner innbyggere hører ingen steder hjemme. Samfunnsøkonomisk skulle man isteden konsentrert seg om å utvikle knutepunktene, mener han.